Kjell Werner

Både TV 2 og NRK kunne torsdag ettermiddag avsløre flere pikante kvinnehistorier knyttet til Jørn Eggum.

Etter min mening er begeret nå mer enn fullt: Eggum må derfor trekke seg som leder i Fellesforbundet.

Denne beskjeden bør komme snarest, slik at forbundet kan velge en etterkommer allerede på representantskapsmøtet 12. juni.

Eggum trakk seg som kandidat til vervet som LO-leder rett i forkant av årets LO-kongress.

Bakgrunnen var TV 2s historie der en tillitsvalgt på lavere nivå i Fellesforbundet sto fram og fortalte at hun hadde hatt et seksuelt forhold til Eggum over flere år. Elskerinnen kom senere med enda flere detaljer i NRKs Debatten-program.

Det hører også med til historien at Eggum også var sentral da det skulle inngås en slags sluttavtale med kvinnen.

Dette skjedde i kjølvannet av at forbundet sentralt hadde satt Avdeling 10 under administrasjon og fjernet det valgte styret hvor kvinnen også var lønnet styreleder.

Eggum burde da umiddelbart ha innrømmet forholdet til kvinnen, lagt alle kortene på bordet og erklært seg inhabil i denne saken.

Jørn Eggum var lenge en soleklar favoritt til å ta over som LO-leder. Alle snakket varmt om ham. Men så sprakk historien om elskerinnen og alt rundt den saken.

Da måtte noen snakke sammen, for samlet sett ble Eggum-historien altfor belastende for LO-familien. Eggum valgte da klokelig å trekke seg som kandidat til å bli ny LO-leder.

Resultatet ble i stedet at Fellesforbundets nestleder, Kine Asper Vistnes, ble valgt til ny toppleder på LO-kongressen i mai. Og hun har alle forutsetninger til å bli en god LO-leder.

Jeg sa og skrev den gang at siden Eggum ikke lenger hadde tillit til å bli LO-leder, kunne han heller ikke fortsette som leder av det største forbundet i privat sektor.

Nå er problemet Eggum enda større. Det hører også med til bildet at Fellesforbundet normalt er bjellekua i lønnsoppgjørene annethvert år.

Det kan diskuteres hvor graverende de nye kvinnehistoriene er, men disse kommer på toppen av en allerede alvorlig sak. Og det handler om manglende rolleforståelse.

Derfor er det å håpe at folkene rundt den sykemeldte Eggum hjelper ham og forbundet ut av knipa.

Å skyve på problemet vil være å gjøre vondt verre.

Tiril Rustand Halvorsen

Hvilken styringsrente Norges sentralbank setter, kan påvirke mye av din og min personlige økonomi, og landets. Investeringsnivå, valutakurser, økonomisk vekst, arbeidsledighet, sysselsetting, boligpriser og ikke minst boliglånspriser.

Hvor mye du må betale inn til banken på boliglånet ditt, er den mest direkte effekten den såkalte styringsrenta fra Norges Bank har. Det norske folk har ganske store boliglån og i all hovedsak flytende rente. Så når styringsrenta går opp, så går boliglånsrenta også opp.

Og det har den gjort 14 ganger mellom 2021 og 2024. Det er det mange som kjenner i lommeboka.

Alle de andre effektene har mer indirekte og uklare sammenhenger, men i teorien skal rentenivået bidra til å gire opp eller bremse ned økonomien – avhengig av behov.

Det skal skje gjennom å gi folk bedre eller dårligere råd slik at den samlede etterspørsel går opp eller ned. Blant de ønskede og/eller uønskede konsekvensene finner vi de andre faktorene: som lavere investeringer, endret valutakurs, høyere arbeidsledighet, lavere økonomisk vekst.

Det som er personlig er politisk, er det noe som heter. Og folks råd er definitivt et politisk spørsmål. Mye av en politikers hverdag handler om å håndtere spørsmål som ofte har betydning for lommebøkene til folk.

I stort handler personlig økonomi om fremtidstro, tillit til systemet, trygghet og overskudd i hverdagen til å kunne bidra. Det er ikke økt tillit, god økonomisk vekst, tilgang på rimelige boliger, trygg jobb og økt kjøpekraft som har sendt tusenvis av velgere verden over i hendene på høyrepopulister.

Norges Bank utfører pengepolitikken, et av beina i den samlede økonomiske politikken i Norge. De styrer etter et inflasjonsmål, som sier at over tid skal prisveksten i Norge være nær to prosent i året. De skal også sørge for høy og stabil sysselsetting og produksjon.

Dette mandatet er vedtatt på Stortinget og er dermed også selvsagt politisk. Sentralbanken skal være uavhengig. Det betyr at det er sentralbanken som skal bestemme hva renta skal bli og gjør egne selvstendige vurderinger, uten press fra politisk hold.

Ett blikk på Trumps USA og hans trusler om å si opp den amerikanske sentralbanksjefen dersom han ikke setter ned renta, er et illustrerende eksempel på hvorfor sentralbank-uavhengighet kan være lurt.

Men det betyr likevel ikke at politikere, og andre samfunnsaktører, skal kunne si sin mening om den samme pengepolitikken. Som nevnt kan renta påvirke så enormt mye mer enn bare om prisveksten blir to eller fem prosent.

Derfor må vi bry oss om pengepolitikken.

Og spesielt viktig blir det når det er grunn til å stille spørsmål ved hvor effektiv renta er til å nå målet sentralbanken er satt til å styre mot – inflasjonsmålet.

Følger man debatten rundt Norges Banks rentesetting fra de siste årene, og hva Norges Bank selv sier, så er det mange vurderinger og avveiinger som gjøres når de setter renta.

LO har lenge ment at Norges Bank overdriver frykten for at inflasjonen vi har sett skal bite seg fast på høye nivåer.

Vi har ment at når inflasjonen kommer som sjokk til priser og særlig når de skjer i et verdensmarked, er det vanskelig å se hvordan renta skal kunne virke for å få prisveksten ned.

Så lenge vi har en lønnsdannelse som ikke overbyr prisveksten når lønnveksten skal bestemmes, får vi ikke en inflasjon som kommer ut av kontroll. Men når sjokkene til prisene der ute forsvinner, så vil også prisveksten her hjemme komme ned. Uavhengig av hvor høy renta er.

Nå har jo renta likevel blitt satt opp, men prisene har også kommet ned. Hvor mye renteøkningene har kostet i form av skader på norsk arbeidsmarked og økonomi er for tidlig å si.

Men for oss er det viktig at politikken fungerer og ikke ødelegger mer enn den må. Når Trump for eksempel truer med økte tollsatser, er det grunn til å ta pengepolitiske spørsmål på alvor. Økt toll er et sjokk til prisene i en global verden, og det blir dyrere for folk å kjøpe ting.

Ennå har ikke tollsjokkene slått ordentlig til, vi venter fortsatt på hva Trump vil bestemme seg for, og det er uklart hva responsen til Norges Bank vil bli.

Økte priser, tilsier økte renter i deres bok. Men på hvilken måte skal egentlig økt rente her hjemme kunne påvirke et tollsjokk fra en gal mann i Det hvite hus?

LO står klart bak Norges Banks uavhengighet. Renta skal selvsagt opp når situasjonen tilsier det og det er grunn til å tro at det vil ha en god effekt.

Men vi har bedt om en gjennomgang av mandatet for å få en ordentlig avklaring på om det ikke burde være større rom for å svare med annen mynt enn renta når det blåser der ute i verden, og vi her hjemme merker at boliglånet tynger.