Øivind T. Hansen

Tidligere stedfortredende informasjonssjef i LO

Svein-Yngve Madssen

Tidligere nestleder i LO Media og redaktør

Annonsekronene forsvinner til de gigantiske teknoselskapene. Stadig færre leser redaktørstyrte medier. Og landets største borgerlige parti vil privatisere NRK og fjerne pressestøtten.

Dette er bare noen av utfordringene fagbevegelsen står overfor. Derfor er det betryggende å lese LOs vedtekter og handlingsprogram.

Her finner du gode og viktige formuleringer rundt demokrati og betydningen av redaktørstyrte medier.

To aviser igjen

Gledelig nok endret ikke LO-kongressen formålsparagrafens løfte om å arbeide for en sterk arbeiderpresse.

Mange kan sikkert finne det merkelig siden «arbeiderpressen» er historie. Og ironisk nok understreker «arvtakeren» Amedia at konsernet er upolitisk.

Ironisk er det også at de to mediene som har en tydelig ideologisk profil og plattform, ikke er en del av Amedia.

Arbeiderbladet og Klassekampen er i dag de to eneste avisene som løfter fram sin tilhørighet til arbeiderbevegelsen. Den ekstraordinære støtten fra LO og LO-sekretariatet i 2017 til Klassekampen, Dagsavisen og LO Media var betydelig viktig.

Ut fra formålsparagrafen bør det forplikte LO til å fortsette arbeidet med å sikre at både Dagsavisen og Klassekampen utvikles og styrkes.

Pressestøtten avgjørende

Et tankekors er det at amerikansk presse er i ferd med å innse at medier er politikk.

Det er også en voksende erkjennelse at redaktørstyrte medier i USA ikke kan overleve uten en sterk offentlig pressestøtte.

Dette bare understrekes av at Trump nå har fjernet støtten til offentlige lokale allmenkringkastere. Det innebærer at millioner av amerikanere mister sin eneste lokale redaktørstyrte mediekanal.

Det er katastrofalt i et demokrati hvor andre redaktørstyrte medier for lengst har bukket under. Tre av fire lokal-journalister har forsvunnet de siste 25 årene.

Forfatteren og skribenten Hamilton Nolan skriver følgende i Columbia Journalism Review:

– Regjeringen er siste sjanse. Med mindre journalistikken får offentlig støtte vil profesjonens nedgang fortsette. Alt annet, beklager jeg å si, er drømmetenkning.

Donald Trumps løsning var å fjerne 1.1 milliarder dollar i offentlig finansiering av lokale allmennkringkastere.

I Norge er det også mye debatt rundt pressestøtten og NRKs framtid. Det er bare å minne om at Frp vil privatisere NRK og fjerne pressestøtten på sikt. Det vil bety slutten for aviser som Dagsavisen og Klassekampen.

Lesere forsvinner

I Norge er situasjonen fremdeles langt lysere. Lokalmediene står sterkt. Men utviklingen er likevel urovekkende.

Civita-notat 10-2025: «Svekkelsen av de redaktørstyrte mediene – podkastens overtakelse», viser at nordmenn i økende grad får sine nyheter fra sosiale medier.

Andelen som leser nettaviser en vanlig dag har gått ned fra 70 prosent i 2020 til 59 prosent i 2023. 57 prosent bruker sosiale medier som nyhetskilde i 2023.

Unge mennesker leser i svært liten grad redaktørstyrte aviser. De henter sin informasjon fra andre kanaler. Dette er en utvikling som bare forsterkes i årene som kommer.

Dette er en velkjent utvikling.

Pengene forsvinner

Det alarmerende er at Google, Meta, Snapchat og TikTok i år vil ta nær halvparten av reklameinntektene i Norge, ifølge Marte Ingul som er konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia.

Det innebærer blant annet at svært mye av partienes valgkampbudsjetter går ut av landet.

LO understreker i handlingsprogrammet hvor viktig det er at teknologigigantene skatter til Norge for å sikre like konkurransevilkår mellom internasjonale og norske medier.

Den store utfordringen er derimot bortfallet av annonseinntekter, slik Ingul påpeker.

Få redaktørstyrte medier kan overleve bare på inntektene fra brukere som betaler.

Gigantene styrer oss

En annen side ved utviklingen er at det er utenlandske krefter som i stor grad styrer hvilken informasjon vi får og hvor den kommer fra.

Amerikanske oligarker har kontroll over samtalen vår, konstaterer Gabriel Qvigstad Trampe i en kronikk.

Rådgiveren i Tankesmien Agenda konstaterer at algoritmene til amerikanske og kinesiske tek-giganter stadig bestemmer hva norske innbyggere skal se, høre mene og si. Og vi har ingen lovgivning som kan stille disse selskapene til ansvar for innholdet.

Han påpeker at plattformenes ansvarsfrihet kombinert med brukernes anonymitet danner grobunn for sjokkerende, underholdende og lukrativt innhold som redaktørstyrte medier ikke kan konkurrere mot.

Mer enn «fake news»

LO viser i handlingsprogrammet at de er bevisst disse utfordringene.

Demokratiet er utfordret av «fake news», grensene mellom sant og usant er nesten usynlige. Dermed undergraves tilliten i samfunnet og det får konsekvenser for demokratiet.

Det er også langt vanskeligere for fagbevegelsen å nå ut til medlemmer og potensielle medlemmer, ikke minst yngre og flerkulturelle.

Både LOs formålsparagraf og handlingsprogram viser at medienes utfordringer langt på vei er fagbevegelsens utfordringer.

På mange måter er det arbeiderbevegelsens motkrefter som er på offensiven.

Vi liker å tro at Norge er immune mot maktpersoner og politikere som Donald Trump; nettopp fordi vi har stor grad av tillit i samfunnet og et levende mediemangfold.

Det kan fort bli en illusjon.

Vi må derfor handle før dette undergraves.

Og det haster!

Krevende og helt nødvendig

LO har både en historisk forpliktelse og en sterk egeninteresse av å fronte dette arbeidet.

Dette er noe av det fagbevegelsen kan bidra med og jobbe for:

• Pressestøtten må økes kraftig, men også utvides slik at den stimulerer til nyetableringer utover de tradisjonelle mediene.

• Ut fra formålsparagrafen må LO bidra til at Dagsavisen og Klassekampen styrkes, slik at de kan fylle rollen som arbeiderbevegelsens medier.

• NRKs posisjon må ikke svekkes.

• Staten, fylkeskommuner, kommuner, offentlige etater og virksomheter eid eller delvis eid av det offentlige, må i langt større grad bruke sin «annonsekroner» på redaktørstyre norske medier og ikke på sosiale plattformer hvor pengene går ut av landet.

• LO og forbundene må satse langt sterkere på egne redaktørstyrte medier og styrke utviklingsarbeidet i LO Media.

Jens-Petter Hagen

På overflaten ser det fleksibelt ut – men det som gagner noen, kan samtidig ekskludere mange.

Når studentvilkår blir bransjenorm, mister vi inngangsjobbene som skulle gi trygghet til dem som trenger det mest.

Fleksibilitet på arbeidsgivers premisser

Nylige studier fra Sverige viser at lavlønnede jobber i blant annet butikk, servering og hotell bemannes i økende grad av studenter.

Skift legges opp etter semesterplaner, og arbeidsgivere drifter rundt «permanente midlertidige». For studenter kan dette fungere – men for mange andre stenges døra:

• Enslige forsørgere med behov for stabilt arbeid

• Unge uten utdanning eller nettverk

• Personer med nedsatt funksjonsevne

• Migranter som møter språkbarrierer og diskriminering

• Langtidsledige som trenger kontinuitet

«Når vaktene alltid kommer dagen før, kan jeg ikke planlegge for barna», sier Ayla, alenemor i varehandel.

Vilkårskløft: en ny sosial skillelinje

Vi står overfor en ny form for ekskludering – ikke basert på kompetanse, men på livssituasjon. Arbeidslivet formes etter dem som tåler uforutsigbarhet og korte kontrakter. For alle andre blir det en ny mur.

«Jeg jobber gjerne heltid. Men jobben planlegges rundt studenter, ikke folk som faktisk trenger stabil inntekt», sier Amir, 38, nyankommen og ufaglært.

Dette er ikke et ungdomsfenomen. Det er et strukturelt skifte – med konsekvenser for sosial mobilitet og inkludering.

Hva må fagbevegelsen gjøre?

Studentjobber skal være verdifulle – men de må ikke bli unntaket som blir normen.

• Krev forutsigbare skift og faste stillinger

• Gjenreis inngangsjobbene med reell kompetansebygging

• Bygg arbeid som tåler ulikhet og ansvar

Studentjobb eller systemskifte?

Når fleksibilitet blir gratis – og midlertidighet normen – uthules grunnlaget for det organiserte arbeidslivet. Fagbevegelsen må våge å si høyt: Dette er ikke bærekraftig. Ikke for dem utenfor, ikke for modellen, og ikke for samfunnet.

«Jeg håpet den første jobben skulle åpne dører – i stedet ble det en labyrint av tilkalling og ubekvemme vakter», sier Nora, 25, deltidsansatt i serveringsbransjen.

La oss gjenvinne kontrollen over inngangsportene til arbeidslivet – med trygghet, rettferdighet og inkludering som felles mål.