Anne Berit Aker Hansen

De fleste snakker om helse, politi og forsvar, men hva med arbeidsfolk som sørger for at vi har mat og drikke på bordet?

Her ser vi et graverende skille i partienes prioriteringer.

Vi lever i en verden på kokepunktet. Vi har fått en fullskala krig på vårt eget kontinent. Midtøsten står i flammer. USA har valgt en president som gjør verden mer utrygg. Naturkatastrofene treffer oss og resten av verden hyppigere.

Vi må sikre oss, samtidig som vi må bidra til at det ikke koker over. Vi må sørge for sikkerhet gjennom et moderne og sterkt forsvar.

Men forsvar er mer enn fregatter, tanks og ammunisjon. Vi må tenke totalberedskap, og da er produksjon av mat og drikke helt avgjørende.

Det er noen som mener at det ikke er veldig viktig å opprettholde landbruket og matindustrien i Norge. At vi bare kan importere det vi trenger.

Det kan jo høres forlokkende ut med skinke fra Italia, ost fra Frankrike og biff fra Argentina.

Og ja, vi kan importere. Helt til vi ikke kan det lenger.

Tenk bare tilbake på pandemien.

Forsyningslinjer stopper opp. Også innenfor matproduksjon. Og da blir førsteprioriteten i alle land å mette sin egen befolkning.

Vi kan legge til at krigen i Ukraina har redusert store deler av produksjonen i det som ble kalt verdens kornkammer. I andre land ødelegges matproduksjonen av tørke og flom.

Da må vi spørre oss: Skal vi virkelig produsere mindre mat i Norge? Det gir ingen mening.

Vi trenger bøndene og fiskerne, og vi trenger dem som jobber i mat- og drikkeindustrien mer enn noensinne. 

Dagens regjering har som mål å øke selvforsyningsgraden.

Det betyr at vi må bruke mer areal til landbruksproduksjon, og vi må styrke Norges største landbaserte industri, nemlig mat- og drikkeindustrien.

Vi må opprettholde et tollvern slik at norsk mat er konkurransedyktig i Norge. Alternativet til denne politikken står Fremskrittspartiet og Høyre for.

De vil kutte drastisk i støtten til norsk matproduksjon, og Fremskrittspartiet vil avvikle tollvernet på mat. Det vil rasere norsk matproduksjon.

Steffen Handal

Stortingsvalget er et verdivalg for arbeidslivet og deg som jobber der. Unio er partipolitisk uavhengig, men ikke politisk nøytral.

Økonomi og arbeidsliv seiler opp som den nest viktigste saken for velgerne nå, ifølge en undersøkelse gjennomført av Respons.

For oss er det derfor viktig å løfte fram hva som står på spill i arbeidslivspolitikken.

Arbeidsmiljøloven, retten til heltid, innleie, arbeidstid og full lønn under sykdom er IKKE tekniske detaljer. Det er rammer for hverdagene til lærere, sykepleiere, forskere, politi og mange andre yrkesgrupper.

Endringer i regelverket for norsk arbeidsliv påvirker arbeidstakernes trygghet og innflytelse på eget arbeid.

Trygghet i arbeidslivet er viktig

Når Høyre og Fremskrittspartiet åpner for en generell adgang til midlertidige ansettelser, setter de arbeidslivets grunnleggende trygghet i spill.

I praksis kan det innebære at arbeidsgivere gir arbeidstakerne «prøvetid» på ett år, uten noen særlige rettigheter og med stor risiko for å bli skjøvet ut av arbeidslivet, særlig om du ikke yter 100 prosent.

Selv om intensjonen er å få flere inn i arbeidslivet, kan resultatet bli et mer uforutsigbart og utrygt arbeidsliv, særlig for unge med nedsatt arbeidsevne.

I en situasjon der vi trenger at flere bidrar på sin måte, kan resultatet snarere bli mer utenforskap.

Et utrygt arbeidsliv er ikke veien til inkludering eller utvikling, men til stagnasjon og frustrasjon.

I universitets- og høyskolesektoren ser vi konsekvensene av at forskere har gått på midlertidige kontrakter i 10 til 20 år. Det skaper uro og hemmer faglig utvikling og kvalitet på tjenestene vi er avhengige av i fremtiden.

Bemanningsbyråenes grep om Helse-Norge

Kommunene og sykehusene bruker milliarder av kroner på bemanningsbyråer. Verken Arbeiderpartiet eller andre partier har lykkes i å begrense innleie i helsesektoren.

Enkelte virksomheter har så mye som 30–40 prosent innleide arbeidstakere. Det er ikke bærekraftig.

Brukere, pasienter og pårørende trenger stabile, dedikerte og fast ansatte fagfolk.

Kortvarig innleie gir verken eierskap til tjenestene, godt arbeidsmiljø eller trygghet for de som er avhengig av tjenestene.

Selv om bemanningsforetakene kan løse akutte problemer med vikarer, løser de ikke de langsiktige utfordringene i helsetjenesten.

Vi må bygge et arbeidsliv der ansatte har mulighet og lyst til å bli værende.

Hvilket arbeidsliv vil du ha?

Høstens valg er et verdivalg, der vi blant annet tar stilling til hva slags arbeidsliv vi vil ha i Norge.

Noen partier vil styrke kollektive rettigheter og sikre faste rammer. Noen vil verne sykelønnsordningen, mens andre vil endre den.

Venstre og FrP vil svekke sykelønnsordningen for deg som ansatt. Det er vi i Unio sterkt imot.

Vil vi ha en utvikling der midlertidighet og innleie blir normen?

Unio mener vi trenger et arbeidsliv der unge, eldre, friske og syke har trygge rammer, forutsigbarhet og innflytelse på egen arbeidshverdag.

Dette er et verdivalg. Det handler om hvordan vi møter hverandre på jobb, hvordan vi bygger arbeidsfellesskapet, og hvordan vi sikrer kvalitet i viktige tjenester for hele befolkningen.

Du bestemmer – bruk stemmeretten.