Hans Olav Lahlum

Historiker, forfatter og SV-politiker

Jeg regner på tallene fra NRKs supermåling og andre målinger fra de siste to ukene. Tenker igjen at de seks partiene som på supermålingen fikk mellom 4,4 % og 6,8 % er til dels fascinerende ulike, selv om de nå er av sammenlignbar størrelse.

I denne teksten oppsummerer jeg mine tanker om situasjonen for SV, Rødt og Senterpartiet.

SV under valgresultatet i 2021

Det passer jo godt å begynne med SV, siden det var partiet som fikk 6,8 % på supermålingen.

Det er selvsagt en fare for at det kan bli litt subjektiv ønsketenkning der.

Selv om denne målingen isolert sett var en opptur, er jeg imidlertid slett ikke noen uforbeholden optimist for SVs utsikter. 6,8 % er for SV fortsatt 0,8 under valgresultatet fra 2021 – som vi i partiet ble skuffet over den gang.

Supermålingen ble tatt opp over en uke før den ble offentliggjort, og senere målinger for SV har ligget litt lavere med variasjon innenfor 5,5–6,6 %.

Skårer bredt

Til å være et parti under 10 % skårer SV oppsiktsvekkende bredt og sterkt på den siste kartleggingen av politisk sakseierskap: Førsteplass på sosiale forskjeller, andreplass på miljø- og klima, samt tredjeplasser på eldreomsorg, skole og utdanning, innvandring og integrering, og barne- og familiepolitikk.

Utviklingen av viktige saker i valgkampen har dreid litt i SVs favør, siden sosial utjevning har seilt opp som stadig viktigere der.

Den drahjelpen trengs imidlertid nå, for SV har ved de siste stortingsvalgene gjort det dårligere på stemmeopptellingen enn på meningsmålingene like før valget.

I 2021 falt SV nesten to prosentpoeng på de tre siste dagene, men det var da fra et uvanlig høyt nivå på over 9 %.

Det gjenstår å se om det vil komme en dupp på slutten også når SV nå har hatt en svakt fallende trend gjennom det siste halvåret før valgkampinnspurten, og ligger rundt 6 % på snittet.

Situasjonen nå kan minne mer om 2017, da SV landet på 6,0 og bare falt noen få promille på valgdagen.

På den andre siden var det et fall på nesten ett helt prosentpoeng i siste innspurt før kommune- og fylkestingsvalget i 2023.

Ap og SV

Det består en grunnleggende utfordring med at mange velgere på målingene har gått litt fram og tilbake mellom Ap og SV, og at Ap i den duellen har hatt den største valgkampmaskinen i innspurten.

At MDG nå tydelig definerer seg som et rødgrønt parti kan øke presset på SV fra den siden, men der er det nok SV som har den sterkeste valgkampmaskinen i de aller fleste kretsene.

Innspurten blir kort sagt veldig viktig her, for et parti med relativt mange mulige velgere og relativt få sikre velgere.

Økonomien er ti dager før målgang bedre enn den bruker å være: Selv om det fortsatt er langt opp til Ap, er SV med god margin det partiet på rødgrønn side som får inn nest mest støtte fra fagbevegelsen og nest mest valgkampbidrag totalt.

Geografisk bredde

Det er for øvrig iøynefallende at SV nå har klart den beste geografiske bredden av de mindre partiene, og på supermålingen hadde oppslutning over sperregrensen i samtlige 19 valgdistrikter.

Spennvidden gikk her «bare» fra 10,3 % i Oslo til 4,1 % i Vest-Agder. Bred geografisk fordeling gjør også at SV har relativt få sikre distriktsmandater: To fra Oslo og ett hver fra Akershus, Hordaland og Sør-Trøndelag er alt som kan tas for gitt hvis oppslutningen skulle faller under 5,5 %.

SV mister tre nøkkelspillere når Audun Lysbakken, Kari Elisabeth Kaski og Torgeir Knag Fylkesnes har frasagt seg gjenvalg.

Det ville være rart om det ikke ble merkbart i valgdistriktene Hordaland, Oslo og Troms.

Av disse lå imidlertid bare Oslo merkbart under forventningene på supermålingen, og det kan også ha mange andre årsaker.

Mobiliseringen i hovedstaden er selvsagt særlig viktig også for SV, både med tanke på det nasjonale valgresultatet og at den unge tredjekandidaten Andreas Sjalg Unneland er blitt en nøkkelspiller i stortingsgruppen.

Flest utjevningsmandater?

SV blir etter alt å dømme i år et av partiene som får flest utjevningsmandater, og dermed er det stor usikkerhet om hvilke fylker partiet kommer inn fra.

SV skiller seg denne gangen ut med å ha et stort flertall av kvinnelige toppkandidater. Det blir spennende å se om det, kombinert med en ny kvinnelig partileder, gir synlige utslag hos henholdsvis kvinnelige og mannlige velgere.

SV er etablert med høy relevans på kampen mellom blokkene og vil innta en nøkkelposisjon ved en eventuell rødgrønn valgseier.

God måling for Rødt

6,4 % av velgerne på supermålingen støttet Rødt, som med lavere forventninger enn SV sa seg meget godt fornøyd med det.

Andre målinger fra de siste ti dagene er i samme område, dog med et betydelig spenn på 5,6-7,3.

Rødt kravlet over sperregrensen for første gang i 2021, da med 4,7 % og 8 representanter.

Spådommer om at de raskt ville falle ned igjen har ikke slått til.

Krigen i Ukraina ble et større og mer langvarig dilemma for Rødt enn for andre stortingspartier og utløste betydelig intern turbulens samt en del utmeldinger.

Ute hos velgerne ser avskallingen til FOR imidlertid nå ut til å bli helt ubetydelig.

Heller ikke turbulensen rundt avgangen til Rødts forrige partileder, eller hans omstridte beslutning om å stille til gjenvalg som stortingsrepresentant, utløste noen krise for partiet.

De mange nye representantene i stortingsgruppen synes å ha levert ganske godt til velgerne i sine hjemfylker, og alle stiller til gjenvalg nå.

Med unntak av en midlertidig nedtur på våren, har Rødt så langt i 2025 hatt en oppsiktsvekkende stabil oppslutning med snitt i området 5,4–6,2 %.

På sakseierskap skårer Rødt mye smalere enn SV, men andreplass på sosiale forskjeller hjelper mye når det saksområdet i valgkampinnspurten engasjerer stadig flere.

Rødt klarer seg, i likhet med SV, også fint på terningkast og anbefalinger fra miljøorganisasjoner.

SV og Rødt

Likhetene mellom SV og Rødt er betydelige. I en valgkamp hvor mye har handlet om statsministerspørsmålet og sperregrensen, har begge partiene slitt litt med å komme seg fram i lyset.

Rødt har også en solid organisert valgkamp i samtlige fylker og har en bred geografisk forankring: Partiet lå nå over sperregrensen i 17 av 19 valgdistrikter.

Finnmark var på supermålingen beste Rødt-valgkrets med 10,0 %, hårfint foran Oslo på 9,9 – mens Rødts dårligste fylker på supermålingen var Aust-Agder på 3,7 og Vest-Agder på 3,5.

For Rødt, som for SV, blir dette valget en spennende test av en ny og ganske ung kvinnelig ny partileder. Marie Sneve Martinussen ser ut til å ha et distriktsmandat i Akershus under rimelig kontroll.

Helt sikre synes bare førstemandatene i Oslo og Hordaland, men Rødt har gode sjanser til å få inn andrekandidaten i Oslo så vel som førstekandidaten i Rogaland, Nordland og Sør-Trøndelag.

Rødt går i likhet med SV vanligvis ned litt de siste dagene av valgkampen, og det kostet rundt ett prosentpoeng både i 2017 og 2021.

Partiet synes å ha styrket seg organisatorisk siden den gang, og hadde bare en liten dupp før valgdagen i 2023.

På minussiden er Rødt fortsatt et fløyparti som mange velgere instinktivt utelukker, så man er avhengig av ganske godt oppmøte blant tilhengerne samt god uttelling internt på venstresiden.

LO-kongressen vedtok å støtte Rødt med 1,5 millioner i år, men de økonomiske ressursene er likevel presset siden partiet ligger lavest på mottatte valgkampbidrag på nasjonalt nivå.

Rødt praktiserer imidlertid en høy partiskatt fra folkevalgte lokale politikere, noe som sikrer betydelige inntekter til driften av fylkeslag og lokallag.

Framgang

Alt i alt synes Rødt å være i rute til en fremgang fra 4,7 % i 2021.

Når det gjelder hvem som kommer inn, kan det her få stor betydning at det er ganske jevnt mellom Rødt og SV i mange fylker.

De fleste av de sittende Rødt-representantene blir nok gjenvalgt, men for flere av dem henger det på de alltid noe usikre utjevningsmandatregnestykkene.

Stortingsgruppens unge nestleder, Tobias Drevland Lund fra Telemark, er en nøkkelspiller som fort kan ryke her.

En rødgrønn valgseier gir Rødt utsikter til betydelig økt innflytelse den kommende fireårsperioden, siden det synes helt usannsynlig at Ap, SV og Sp kan få flertall uten Rødt.

Nedgang for Senterpartiet

Senterpartiet fikk i 2021 13,5 % og 28 stortingsrepresentanter – og det var til tross for en betydelig nedgang utover i valgåret.

Det kommende regjeringssamarbeidet med Ap ga imidlertid ikke den uttellingen som Sp håpet på hos velgerne.

Det har heller ikke beslutningen om å gå ut av regjeringen så langt gjort.

Forsøket på en slags forebyggende nei-kampanje i EU-saken har ikke gitt noe synlig løft i år.

Sp har denne valgkampen hatt den krevende situasjonen at man hele tiden å bli sammenlignet med et uvanlig godt valgresultat fra fire år tilbake, slik at spørsmålet nå bare blir hvor mye man går ned og hvor mange som ikke kommer inn.

5,6 % på supermålingen var en ytterligere nedtur.

Sp har samtidig sett sperregrensen jage litt bak seg i flere tidligere valgkamper, og har da alltid klart å mobilisere tilstrekkelig.

Målingene opptatt etter supermålingen har sendt Sp litt opp og ned på sekstallet, og partiet har reelle sjanser til å bli nest størst på rødgrønn side.

I distriktsfylker og lokalsamfunn rundt i Norge har Sp en «ordførerhær» med mange heltidspolitikere og veldig mange lokallag.

Motsatt av SV og Rødt har Sp ved de tre siste valgene gjort det noen promille bedre på valgdagen enn på snittet av målinger før valget.

Geografisk ujevn

Sp var på supermålingen over 4 % i hele 16 valgkretser, men det gir et misvisende bilde av geografisk jevnhet: Med 17,3 % i Oppland og 0,5 % i Oslo har Sp det aller største spriket mellom beste og dårligste valgkrets.

Det er selvsagt et krevende utgangspunkt at den mest folkerike valgkretsen er den hvor man står desidert svakest, men det er samtidig gammelt nytt og nærmest en del av identiteten i tilfellet Sp.

Distriktsprofilen og motkulturprofilen er skjerpet ytterligere i en tid preget av økende urbanisering også i annerledeslandet Norge.

Sp fikk bare en topp tre-plassering på den siste kartleggingen av politisk sakseierskap, men det var typisk nok da den de helst vil ha: Førsteplassen på temaet distriktspolitikk – foran Ap.

Utjevning

Sp får vanligvis god uttelling i distriktsmandater og dermed ganske få utjevningsmandater: Typisk var åtte av de ni gjenværende mandatene på supermålingen distriktsmandater – fordelt på åtte ulike valgkretser.

Det kan imidlertid endre seg ganske raskt, for hvis Sp skulle falle videre ned mot 5 % er plutselig bare førstemandatene i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag sikre.

Det kan bli mange spennende opptellinger for profilerte Sp-politikere rundt i fylkene, og tradisjonsrike mandater i folkerike fylker som Akershus, Rogaland og Hordaland henger i en tynn tråd nå.

At mangeårige parlamentarisk leder Marit Arnstad har frasagt seg gjenvalg skapte litt usikkerhet om Nord-Trøndelag, men med tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram som en merittert ny førstekandidat ser det ut til å holde fint der.

Det er imidlertid dramatisk at distriktspartiet Sp nå står i akutt fare for å bli stående uten representasjon fra Nord-Norge.

Vedum og Mehl

Partileder og tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum blir trygt gjenvalgt i Hedmark, men tidligere justisminister Emilie Enger Mehl ryker ganske sikkert der – og tidligere barne- og familieminister Kjersti Toppe er hardt presset på målingene i Hordaland.

I flere valgdistrikter kan det her bli veldig tett mellom Sps førstekandidat og kandidater som står på lavere plasser for den tidligere regjeringspartneren i Ap.

På supermålingen for Akershus hadde Pollofpolls mandatberegning Sp inne med en margin på 1 stemme til Aps sjettekandidat!

Senterpartiet får nå også en ikke ubetydelig økonomisk støtte fra fagbevegelsen, men ligger i nedre sjikt på inntekter – klart bak SV og noe foran Rødt.

Sammenligner man de tre tidligere sentrumskameratene, ligger Sp på økonomiske ressurser nå klart under KrF og V.

Sp og MDG

Sp anno 2025 når slett ikke 13,5 % fra 2021 og heller ikke 10,3 % fra 2017, men holder seg mest sannsynlig over 5,5 % fra 2013.

Stortingsgruppen til Sp blir trolig mer enn halvert etter valget i 2025.

Den kan likevel få stor politisk innflytelse også i neste periode, for et rødgrønt flertall uten Sp har man ikke sett på noen av målingene så langt i august.

Veien tilbake til statsrådsposter er imidlertid kupert, og Sps innflytelse vil selvsagt gå noe ned hvis stortingsgruppen blir mye mindre samtidig som en ny Støre-regjering blir avhengig av støtte fra flere partier.

Trengs det fem partier i et rødgrønt flertall kan man lett se for seg harde tak for å finne samlende løsninger, særlig mellom Sp og MDG.

Denne teksten ble først publisert på Lahlums Facebook-side. Dette er den første av tre oppsummeringer Lahlum planlegger etter NRKs supermåling.

Kjell Werner

Fagbevegelsen står samlet i kampen mot flere midlertidige jobber i arbeidslivet.

Det blir bråk, og mest sannsynlig politisk streik, dersom en eventuell borgerlig regjering reverserer arbeidsmiljøloven. LO, Unio, YS og Akademikerne gir nå en klar beskjed til velgerne.

«Vi vil ikke gå stille i dørene hvis Høyre prøver seg. Det har vi vist før», sier LO-leder Kine Asper Vistnes.

Hun minner om den to timer lange generalstreiken i 2015. Da sto medlemmene i de fire hovedsammenslutningene skulder ved skulder og markerte motstand mot forslaget fra daværende arbeidsminister Robert Eriksson (Frp).

«Stortingsvalget er et verdivalg for arbeidslivet», sier Unio-leder Steffen Handal. Han understreker at Unio er partipolitisk uavhengig, men ikke politisk nøytral. Organisasjonen benytter derfor anledningen til å advare mot en utvikling der midlertidighet og innleie blir normen.

28. januar 2015 demonstrerte fagbevegelsen i samlet flokk mot liberaliseringen som de borgerlige partiene gjennomførte under Erna Solbergs regjering.

Jonas Gahr Støres regjering har rettet opp skaden, men det kan bli en kortvarig glede dersom Erna Solberg og Sylvi Listhaug igjen får regjeringsmakt.

«Hvis en eventuell ny regjering går inn for å øke arbeidsgivers mulighet til å tilsette midlertidig, kommer vi til å motsette oss dette på en veldig tydelig måte», sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. «Ikke slipp løs midlertidigheten. Det fører ikke noe godt med seg», sier Akademikernes Lise Randeberg.

Fellesforbundets leder Christian Justnes sier det i enda klarere ordelag: «Vi kommer til å dra i gang en storstreik dersom en eventuell borgerlig regjering går til angrep på arbeidsmiljøloven, slik de gjorde i 20015».

Arbeidsgiverne, med NHO, i spissen, krever at det gjeninnføres mer fleksible regler for innleie og ansettelser. Og arbeidsgiverne vil bli bønnhørt dersom landet får en borgerlig regjering etter høstens valg.

Høyre lover igjen å åpne for en generell adgang til å ansette i midlertidige stillinger. Begrunnelsen er å senke terskelen inn i arbeidslivet. Frp er opptatt av å gi næringslivet og den enkelte frihet og fleksibilitet i hverdagen.

Erna Solberg har gått langt i å antyde at YS ble lurt av LO til å delta i 2015-streiken.

«Det kan jo være at man legitimerte en streik mot en regjering fra en annen side enn LO og venstresiden i Norge ville ha. Det er en refleksjon som YS bør gjøre», sa Erna Solberg på YS-konferansen høsten 2021.

«Jeg vet at det er veldig enkelt å trigge sånne reaksjoner og demonstrasjoner mot saker som i ettertid viser seg at det egentlig ikke var grunnlag for», la Høyre-lederen til.

«Det er litt rart at Erna Solberg insinuerer at YS skal ha blitt lurt av LO til å delta i streiken, at YS og YS-forbundene ikke er i stand til å fatte egne avgjørelser», sa daværende YS-leder Erik Kollerud.

Som vi skjønner: Erna Solberg har heldigvis ikke klart å slå inn en slik kile inn i fagbevegelsen. Det hører med til historien at initiativet til streiken kom fra YS-forbundet Parat, framført som en oppfordring av Høyre-mannen Vegard Einan.

«Vil samle hele fagbevegelsen til storstreik». Dette var fagforeningsmannen Einans budskap på forsiden av Dagens Næringsliv 8. desember 2014. Han ble senere statssekretær i Erna Solbergs regjering og er nå direktør i NHO Service og Handel.

Det er liten tvil: YS kommer nok en gang til å stå på barrikadene for å slå ring om arbeidsmiljøloven, hvis det blir nødvendig. Dagens YS-leder er nemlig klar på at et lignende forslag «høyst sannsynlig» vil mobilisere medlemmene på samme måte som i 2014.

Arbeidslivspolitikk dreier seg om mye mer enn adgangen til å ansette folk i midlertidige jobber.

Fagbevegelsen er også opptatt av å beholde ordningen som sikrer full lønn under sykdom. Venstre vil stramme inn sykelønnsordningen. Frp vil «vurdere forbedringer som bidrar til lavere sykefravær». Så siste ord om sykelønn er neppe sagt.

Skattefradraget for fagforeningskontingent står også sentralt. Under Erna Solbergs åtte år som statsminister ble dette fradraget holdt på samme kronebeløp og det svekket seg dermed år for år i reell verdi. Støre-regjeringen har forbilledlig doblet fradraget og Arbeiderpartiet lover å øke det til over 10.000 kroner i neste stortingsperiode.

Avtalefestet tidligpensjon (AFP) er også en ordning det står strid om. LO-familien forsøker nå å samle seg om kravene til en ny og forbedret AFP. Her må det så forhandles med arbeidsgiverne.

Og i neste omgang blir det opp til politikerne å bidra. Høyre vil ikke legge flere statlige kroner i potten. Venstre vil ikke gi én krone. Arbeiderpartiet åpner derimot for et slikt spleiselag.

Her er vi ved sakens kjerne. En samlet fagbevegelse slår ring om arbeidsmiljøloven, AFP-pensjonen og fagforeningsfradraget. Bare for å nevne det viktigste.

Dersom landet får en borgerlig regjering som forsøker seg på omkamper her, vil den få merke at fagbevegelsen har kraft til å mobilisere motstand.

«Når Høyre og Fremskrittspartiet åpner for en generell adgang til midlertidige ansettelser, setter de arbeidslivets grunnleggende trygghet i spill», sier Unio-leder Steffen Handal. Bedre kan det ikke sies. Og velgerne bør vektlegge dette når de går til valgurnene.

2015-streiken er ikke glemt. Det er positivt at LO, Unio, YS og Akademikerne er beredt til å opptre i fellesskap dersom det igjen blir behov for det. Over to millioner arbeidstakere er fagorganisert. Slagordet «Sammen er vi sterke» har slett ikke gått ut på dato.

Det bør både politikere og arbeidsgivere ta inn over seg.