Siri Blaser

Latin Amerika-rådgiver i internasjonal avdeling i LO

Den politiske situasjonen i det mellomamerikanske landet, El Salvador, har forverret seg siden Nayib Bukele kom til makten i 2019.

Presidenten blir omtalt som den «kule diktatoren» og nyter høy oppslutning på grunn av sin håndtering av de voldelige ungdomsgjengene og nedgangen i gjengrelatert vold og drap.

Men medaljen har en bekmørk bakside. En unntakstilstand vedtatt i mars 2022 har blitt utvidet over 20 ganger og har suspendert grunnleggende menneskerettigheter.

Ifølge Human Rights Watch har myndighetene begått omfattende menneskerettighetsbrudd, inkludert vilkårlige massearrestasjoner, forsvinninger, mishandling i fengsel, kollektive rettssaker og fengsling av mindreårige.

Tilstandene er som et gufs fra fortida og borgerkrigen som varte fra 1980 til 1992, og som endte i en fredsprosess.

Reportasje: Arbeiderne blir skvist under «verdens kuleste diktator»

Arrestasjoner, fengslinger og død

Leder for fagforeningen FESTRAJUSAL, kan fortelle at 17 fagforeningsmedlemmer har blitt pågrepet og fengslet siden unntakstilstanden ble innført. Tretten av dem er nå løslatt på prøve, men fire er fortsatt fengslet.

José Leónidas Bonilla Torres, en arbeider og fagforeningsmedlem, døde i statens varetekt på grunn av manglende medisinsk behandling i 2022.

Kvinneorganisasjonen Las Mélidas forteller om en gravid kvinne som ble arrestert og fødte i fengsel. Barnet døde på grunn av manglende medisinsk oppfølging.

Masseoppsigelser i offentlig sektor

Bukele og hans parti, Nuevas Ideas, har gått til frontalangrep på maktfordelingsprinsippet.

Presidenten har skiftet ut høyesterettsdommere og statsadvokaten etter eget ønske. Med flertall i parlamentet har det vært enkelt å vedta nye lover. Presidenten har også slått sammen eller fjernet «problematiske» kommuner der han fikk dårlige valgresultater.

Til sammen har rundt 22.500 offentlige ansatte blitt oppsagt uten at rettsprosess eller kompensasjon. Regjeringen har også kuttet betydelig i budsjettene til offentlige institusjoner og startet massiv privatisering.

Politisk forfølgelse

Fagbevegelsen i El Salvador er svekket og fragmentert, og noen samarbeider direkte med regjeringen.

Fagforeningsledere har blitt fengslet, og arbeidstakere truet eller oppsagt for å protestere mot dårlige arbeidsbetingelser og ubetalt lønn.

Omkring 450 fagforeninger som stemples som opposisjonelle til myndighetene, har ikke fått sine akkrediteringer eller møter motstand gjennom byråkratiske prosesser som dras ut i tid.

«Ærekrenkelsen og den politiske forfølgelsen som fagforeningene lider under er brutal. Kritikk av regjeringen betales med fengsel, eksil og drap», sier Sonia Urrutia, leder for FESTRAJUSAL.

«Fagforeningsledere har også fått politi og militære på besøk i sine hjem. Jeg blir selv forfulgt av myndighetene, og måtte en periode flykte fra landet til Norge og Sverige.»

Angrep på faglige rettigheter

Det er ingen tvil om at det foregår direkte angrep på og undergraving av faglige rettigheter i El Salvador. Det gjelder blant annet retten til overtid, ikke-vold på arbeidsplassen, utbetaling av ytelser, signerte tariffavtaler og retten til organisering.

El Salvador har også blitt klaget inn til den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen ILO både i 2021 og 2022 for "alvorlige og gjentatte brudd fra regjeringen" på konvensjon 144 om trepartssamarbeid. Landet havnet igjen på ILOs klageliste i 2023 og i 2024 for brudd på ILO konvensjon 87 om retten til organisering.

Da LO var i El Salvador i slutten av 2024 ble det organisert en demonstrasjon mot kutt i helse- og utdanningsbudsjettene. Bukele forsøker å diskreditere streikene med å beskylde arbeidere for å «true folkehelsen til skattebetalende salvadoranere».

Under unntakstilstanden brukes denne typen retorikk som et verktøy for å rettferdiggjøre arrestasjoner, oppsigelser og bringe opposisjonelle stemmer til taushet.

Fagbevegelsen gir seg ikke

I løpet av de fire siste årene har Bukele gått til angrep på hardt tilkjempede bestrebelser for å bygge demokratiske normer og institusjoner, brakt økonomien nær kollaps, truet pressefriheten og fabrikkert dokumenter for å tåkelegge regjeringens elendige håndtering av pandemien.

Parallelt med undertrykkingen av menneskerettigheter øker arbeidsledigheten, fattigdommen og ulikheten. Det anslås at omkring 364.000 har forlatt El Salvador bare mellom 2019 og 2023. Bukeles administrasjon gjør svært lite for å løse de økonomiske og sosiale utfordringene.

Til tross for undertrykking og til tross for at fagforeningene har blitt et av hovedmålgruppene for politisk undertrykking, fortsetter de å kjempe og viser styrke og mot til å stå opp mot myndighetene med livet som innsats.

Situasjonen i El Salvador er et eksempel på hvor ille det kan gå når antidemokratiske krefter slipper til. Internasjonal solidaritet og organisering er viktigere enn noen gang.

Kamzy Gunaratnam

Stortingsrepresentant, Ap

Bjørnar Skjæran

Parlamentarisk leder, Ap

Avsløringene om organisert kriminalitet bak budvirksomhet i Oslo viser at baksiden av «delingsøkonomien» fortsatt er brutal.

Utenlandske bakmenn presser folk inn i en hverdag der de knapt har rettigheter, med plattformene som et uansvarlig bakteppe.

Vi mener at budene fortjener bedre. Det er på tide at Foodora, Wolt – og alle som tilbyr slike tjenester – tar fullt ansvar for arbeidstakerne sine.

La oss være helt ærlige: Foodora har kommet lenger enn Wolt. De har inngått tariffavtale, anerkjent retten til faste ansettelser, og vist vilje til å spille på lag med den norske modellen. Det er viktig. Samtidig ser vi at også Foodora kan gjøre mer for å rydde opp i uverdige forhold.

Wolt har på sin side nærmest gjort alt for å unngå ansvar. De kaller budene sine «selvstendige næringsdrivende», men legger til rette for et system der folk reelt sett jobber under andres styring og kontroll, uten lønn mellom oppdragene, uten sykelønn, og uten trygghet.

Derfor har Arbeiderpartiet gjort noe med dette. Vi har tydeliggjort skillet mellom arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere. Fra 1. januar 2024 gjelder en ny innstramming: Hvis du stiller din arbeidskraft til disposisjon under andres styring og kontroll, skal du regnes som arbeidstaker – med rettigheter.

Dette er ikke småting. Det handler om lønn, sykelønn, pensjon, og ikke minst et seriøst arbeidsliv. Vi har fjernet den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, styrket retten til heltid og gjort det vanskeligere å gjemme seg bak useriøse kontrakter.

For Arbeiderpartiet så handler det om seriøsitet, også i politikken. Sier vi det, så gjør vi det.

Så kommer Venstre på banen – med Oslos samferdselsbyråd i spissen – og «kaller inn Foodora og Wolt på teppet».

Det høres flott ut, men hva stemmer Venstre egentlig for på Stortinget? Ikke dette. Venstre har systematisk stemt imot de endringene som faktisk gir budene trygghet i arbeidslivet.

Det holder ikke å kalle inn til møter og ha medieutspill hvis man ikke er villig til å stå opp for et anstendig arbeidsliv. Plattformøkonomien har nok kommet for å bli, men det må skje på norske arbeidsvilkår.

Vårt budskap til Foodora og Wolt er enkelt: Dere har begge et ansvar for å rydde opp. Foodora har tatt noen viktige skritt, men dere er ikke i mål. Wolt, dere ligger langt bak.

Og til høyresiden: Slutt å snakke om «fleksibilitet» mens folk utnyttes. Norske arbeidsfolk fortjener trygghet – ikke limbo.

Det ansvaret kan ikke outsources.