JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Meninger

Kronikk

Skal arbeidsgiver styre sykelønna?

Pensjonert overlege i Arbeidstilsynet

Pensjonert overlege i Arbeidstilsynet

Nanna Aanes Wolden/Martin Slørdal Guttormsen

Dersom den sykmeldte ikke samarbeider, blir sykepengene stanset. Lovforslaget har høringsfrist 15.mars.

Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge arbeidsforholdene etter folks alder og arbeidsevne.

Det kom inn i arbeidsmiljøloven for femti år siden som en viktig rettighet for de ansatte. Det skulle forebygge skader og sykdom, og gjøre det lettere for sykmeldte å komme i arbeid igjen.

Men dagens Ap-regjering tenker helt annerledes enn partiet gjorde for femti år siden. De snakker lite om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt.

De tror at ansatte må presses til «medvirkning», ellers vil de ikke samarbeide når arbeidsgiveren i sin velvilje prøver å legge arbeidsforholdene bedre til rette.

Regjeringens lovforslag om «sterkere medvirkningsplikt» betyr i praksis at arbeidsgiver kan overprøve legens sykmelding.

I 2024 demonstrerte LOs medlemmer for sykelønna. De støttet den daværende LO-ledelsen mot regjeringen og NHO.

LOs sjefsøkonom Roger Bjørnstad advarte regjeringen mot å tro at fraværet måtte ned.

En av årsakene til at sykefraværet er høyere i Norge enn i andre land, er nemlig at mange med risiko for å bli syke er i jobb her i landet.

Dette er en av grunnene til at den norske sykelønnsordningen er en ‘inkluderingsmaskin’.

Fra 1990 til 2024 så NHO seg tjent med å støtte LOs forsvar av sykelønna mot røde og blå regjeringers kuttforsøk.

Men i 2024 var NHO ikke lenger interessert i å forsvare ordningen i en ny IA-avtale. Og i 2025 tapte LO av en eller annen grunn mot NHO og regjeringen i drakampen på bakrommet.

De godtok til slutt en ny IA-avtale uten freding av sykelønna og uten Inkludering.

Nav har lenge latt arbeidsgivere bestemme hva sykmeldte ansatte skal gjøre. Navs regler og rundskriv snakker vakkert om dialog og samråd og har stor tillit til ledernes tilrettelegging for sykmeldte. Men den sykmeldte har lite å stille opp mot arbeidsgivers løsninger.

De som er 50 prosent sykmeldte kan for eksempel få beskjed om å arbeide fulltid hvis arbeidsgiver mener de bare er 50 prosent produktive. Arbeidsgiver overprøver dermed legens sykmelding.

De seinere årene har arbeidsgivere oftere nektet å utbetale sykepenger, under påskudd av at legen som sykmelder tar feil. Den sykmeldte må klare seg uten penger i mange måneder, til Nav har behandlet saken.

Ifølge Nav økte antallet slike saker fra om lag 1300 saker i 2022 til om lag 1900 saker i 2024.

I 2020 søkte sykehjemsansatte i Oslo kommune advokathjelp mot arbeidsgiver. De følte seg presset av lederne til å møte på jobb selv om de hadde luftveissymptomer og kunne være koronasmittet.

Lokale ledere fulgte Oslo kommunes retningslinjer for «sykefraværsoppfølging» som sa at sykmelding fra lege «kun er et råd». Den sykmeldte skulle sammen med leder «vurdere hva slags tilrettelegging som kan bidra til fortsatt utøvelse av stillingen», og om det i det hele tatt var nødvendig med fravær.

Med hjelp fra NHOs jurister kan arbeidsgiver også si opp langtidssykmeldte. Men de må dokumentere at tilretteleggingsplikten er oppfylt. Nav er inne i sykmeldingssakene, men har verken tid eller kompetanse til å kontrollere arbeidsgiver.

I praksis godtar de derfor arbeidsgivers forsikring om at tilrettelegging er forsøkt. De færreste oppsagte har råd til å gå til sak på egen hånd. Men med en fagforening i ryggen kan man få oppsigelsen kjent ugyldig i retten.

I 2024 ble Senja kommune dømt til å tilrettelegge bedre for en langtidssykmeldt helsearbeider som var oppsagt etter langt fravær. LOs advokat mente dommen var viktig:

«Den fastslår at det ikke er tilstrekkelig for kommuner og andre virksomheter å følge egne retningslinjer for tilrettelegging, slik kommuner ofte gjør». Senja hadde kanskje samme «sykmeldingsrutiner» som Oslo. Men NHOs advokat var misfornøyd, og ville ha lovendring.

Regjeringens lovforslag om mer makt til arbeidsgiver og større press på sykmeldte kommer som bestilt.

Den nye LO-ledelsen må avvise lovforslaget og forklare regjeringen at vi ikke trenger lavere fravær, men et arbeidsliv som inkluderer.

Det sa LOs sjefsøkonom i 2024, og det er like sant i 2026.

Meninger

Kommentar

Fagbevegelsen bør tåle både debatt og diskusjon i andres påsyn

Redaksjonssekretær i Magasinet Styrke

For oss som har utgjort redaksjonen i Magasinet Styrke, er dette en utgave vi leverer med vemod.

Forbundet Styrke valgte i juni å si opp avtalen med LO Media om produksjon av redaktørstyrt journalistisk stoff, inkludert magasinet.

Dermed ender vår felles reise her.

Øret til bakken er et kjent begrep, og noe vi som redaksjon har etterstrebet å ha – nettopp for å fange opp hva som rører seg blant dere. Hvorvidt vi har lykkes, er det opp til dere å bedømme.

Men noe som er helt sikkert er at uten alle som har stilt opp, tilrettelagt og brukt av sin tid for å gi oss tilgang, hadde det ikke blitt noe å skrive hjem om, som det heter.

Kremen av medlemmer og tillitsvalgte i det som etter sammenslåingen er Forbundet Styrke, har gitt oss mulighet til å formidle alt fra historier om gledesspredere på arbeidsplassen til saker om nedleggelse og fortvilelse.

Det er nettopp heltene i ytre organisasjon som er i frontlinjen når rettferdighet og et anstendig arbeidsliv skal sikres og videreutvikles, og vi har gjort hva vi kan for å bringe historiene deres videre.

Kanskje blir ikke overgangen til en hverdag uten redaktørstyrte nyheter og saker fra deres eget arbeidsliv så stor?

Uansett mener vi tre som har vært med på å forme Magasinet Styrke at de mer enn 80.000 medlemmene av forbundet, fortjener en arena for åpen debatt og meningsutveksling.

Her har forbundet lovet økt satsing på egne kanaler, som vi håper vil fungere for dere.

Jevnt over har verden vist seg fra en mer brutal side de seneste årene. Da er også fagbevegelsens og dens grunnverdier viktige å verne om. Det bør være en styrke i bevegelsen at vi tåler både debatt og diskusjon i andres påsyn.

Det klinger jo litt hult og unaturlig dersom alle beslutninger fattes enstemmig i lukkede rom.

Det er dere medlemmene ute i de enkelte virksomhetene som er garantistene for en inkluderende og utviklende fagbevegelse til beste for fellesskapet.

Vi ønsker dere all mulig lykke til på veien videre.

Utenfor er julen er over oss når dette siste magasinet har dumpet ned i postkassen din. Redaksjonen håper alle får en god høytid, og at verden vil vise seg fra en langt bedre side når vi begynner å skrive 2026.

Med det takker vi for oss, og retter igjen den aller siste takken til dere der ute.

Du kommer til få bedre råd neste år, viser prognoser fra både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Du kommer til få bedre råd neste år, viser prognoser fra både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Jonas Sandboe

Du kommer til få bedre råd neste år, viser prognoser fra både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Du kommer til få bedre råd neste år, viser prognoser fra både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Jonas Sandboe

Mye tyder på at du får bedre råd i 2026

Den nye ordningen gjør det mulig å kombinere uttak av AFP med annen inntekt. 

Den nye ordningen gjør det mulig å kombinere uttak av AFP med annen inntekt. 

Sissel M. Rasmussen

Den nye ordningen gjør det mulig å kombinere uttak av AFP med annen inntekt. 

Den nye ordningen gjør det mulig å kombinere uttak av AFP med annen inntekt. 

Sissel M. Rasmussen

Ny AFP i offentlig sektor gjør at flere jobber lenger

Stian Ollila advarer mot et ekspertutvalgs forslag om masseavgift.

Stian Ollila advarer mot et ekspertutvalgs forslag om masseavgift.

Sissel M. Rasmussen

Stian Ollila advarer mot et ekspertutvalgs forslag om masseavgift.

Stian Ollila advarer mot et ekspertutvalgs forslag om masseavgift.

Sissel M. Rasmussen

Ny avgift:

– Vi må legge ned hele bedriften. Det er 400 jobber