Cay Nordhaug

Som en sørlending fra bibelbeltet så sier jeg dere.

«Det er kraft i de foldede hender». 

Om det stemmer skal jeg ikke uttale meg om, men det som er sikkert er at det er mye kraft i de temmede fosser. Kanskje mer enn i de foldede hender.

Men nå folder industriarbeidere over hele Norge likevel sine hender!

Rikelig tilgang på rimelig kraft har vært industrien i Norge sin viktigste byggesten helt siden det startet for over 100 år siden. Sånn må det fortsette å være i framtida.

Da norske politikere ville bygge kabler som knyttet oss tettere til det europeiske markedet var Forbundet Styrke det eneste forbundet i LO-familien som gikk imot.

Vi tapte kampen mot kabler til England og Tyskland, men vant mot NorthConnect til Skottland og vi fikk på plass en CO₂-kompensasjon.

Med Putins angrep på Ukraina, og samtidig struping av gassleveransene til Europa i 2022, har vi de siste årene virkelig fått kjenne på konsekvensene av kablene til Europa.

Styrke står ikke lenger alene, men vi skal fortsatt stå fremst i kampen for gode rammevilkår for industrien i Norge.

Nå vil Statnett erstatte de to eldste kablene til Danmark.

En ny kabel til Danmark vil ikke erstatte de to som snart er 50 år gamle. En ny kabel vil nesten tredoble kapasiteten dit.

Det er feil medisin. Det vi trenger er mer kraft og mer nett, og vi trenger at denne krafta brukes til å skape verdier og arbeidsplasser i Norge.

Elektrisk kraft skal i tillegg erstatte fossil kraft i industri, transport og jordbruk.

Vi har store industriparker som i dag får strøm fra gassturbiner fordi nettet ikke tåler økt belastning og at det ikke er tilgang til nok kraft.

I en urolig tid er norsk industri stadig viktigere. Norge må gå foran i å re-industrialisere Europa, og sikre arbeidsplasser vi trenger i framtida.

Norsk industri leverer materiell og råmaterialer som er kritisk for Europas økonomi og sikkerhet. Norge skal gå foran i re-industrialiseringen Europa trenger.

Vi skal eksportere mer, men som aluminium, silisium, ammoniakk og nikkel.

Så kjære kongress, fold deres hender, be om at fornuften seirer, og si et tydelig nei til erstatning av kablene til Danmark, og at det er på tide at Tyskland følger både EU og ACER og innfører prissoner.

Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

LO-familien har omsider klart å bli enig om en skisse for en ny ordning med Avtalefestet pensjon (AFP).

Det dreier seg riktignok om et skjørt kompromiss, men vedtaket som ble fattet på LO-kongressen bringer striden om AFP ett skritt nærmere en løsning. Begge parter har måttet jenke seg, og noen stridsspørsmål er utsatt.

LO-ledelsen har, godt assistert av Fagforbundet, lenge kjempet for en reformert AFP. Fellesforbundet har strittet imot og bare vært villig til å flikke på dagens AFP, der hovedpoenget er å tette hullene i ordningen. Slik har frontene stått, enkelt forklart.

LO-kongressen vedtok fredag at arbeidstakere skal opparbeide rett til AFP basert på antall år i virksomheten. Dette bryter med prinsippet for kvalifisering i dagens AFP, og er dermed et nederlag for Fellesforbundet.

Men det skal gjøres unntak for arbeidstakere som har fylt 50 år. De får opprettholde ordningene i dagens AFP. Dette er en seier for Fellesforbundet. Hvor lenge dette unntaket skal vare, sies det derimot ikke noe om.

Det er nyttig å minne om forhistorien.

På Fellesforbundets landsmøte høsten 2023 holdt daværende LO-leder Peggy Hessen Følsvik et flammende innlegg for en ny AFP. Hun klarte å hisse opp forsamlingen. Følsviks belærende pekefinger virket mot sin hensikt. Fellesforbundet gikk dessverre i vranglås.

Begge parter endret klokelig strategi. Det har derfor blitt jobbet mer i det stille med saken. Dermed kunne årets LO-kongress samle seg om et kompromiss som «alle» nå er fornøyd med.

Det lover også bra når arbeidslivsdirektør Nina Melsom sier at NHO er klar til å forhandle. Og når Unio-leder Steffen Handal ber om fortgang.

I dag betaler staten en tredel av utgiftene til AFP-pensjonen. Statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre lover fortsatt å støtte opp under denne ordningen.

Hva som skjer dersom det blir borgerlig regjering etter høstens valg, er derimot mer uvisst. Velgerne bør merke seg at Venstre sier tvert nei til statlig medfinansiering.

Det er avgjørende viktig at LO nå klarer å fylle AFP-kompromisset med mer konkret innhold. Deretter må ordningen forhandles om i hovedoppgjøret neste år, gjerne før dersom det er mulig.

AFP-pensjonen er forbeholdt ansatte i bedrifter som har inngått tariffavtale. Slik bør det fortsatt være. Denne tidligpensjonen er en gulrot for begge parter i det organiserte arbeidslivet.

Fagbevegelsen ser åpenbart nytten. Det bør også arbeidsgiverne.