JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Det har blitt en tradisjon at Fremskrittspartiet har hatt 1.mai-arrangementer i Drammen. Her er Helgheim på podiet på torget i 2019.

Det har blitt en tradisjon at Fremskrittspartiet har hatt 1.mai-arrangementer i Drammen. Her er Helgheim på podiet på torget i 2019.

Terje Pedersen / NTB

Det har blitt en tradisjon at Fremskrittspartiet har hatt 1.mai-arrangementer i Drammen. Her er Helgheim på podiet på torget i 2019.

Det har blitt en tradisjon at Fremskrittspartiet har hatt 1.mai-arrangementer i Drammen. Her er Helgheim på podiet på torget i 2019.

Terje Pedersen / NTB

Frps 1. mai-hilsen: «Meld dere ut av LO»

 Ole Høybakken, hovedtillitsvalgt for de organiserte i Peab Asfalt i Arbeidsmandsforbundet, er lettet over at de fleste asfaltarbeiderne har greid å finne seg ny jobb.

 Ole Høybakken, hovedtillitsvalgt for de organiserte i Peab Asfalt i Arbeidsmandsforbundet, er lettet over at de fleste asfaltarbeiderne har greid å finne seg ny jobb.

Martin Guttormsen Slørdal

 Ole Høybakken, hovedtillitsvalgt for de organiserte i Peab Asfalt i Arbeidsmandsforbundet, er lettet over at de fleste asfaltarbeiderne har greid å finne seg ny jobb.

 Ole Høybakken, hovedtillitsvalgt for de organiserte i Peab Asfalt i Arbeidsmandsforbundet, er lettet over at de fleste asfaltarbeiderne har greid å finne seg ny jobb.

Martin Guttormsen Slørdal

Peab Asfalt legger ned i store deler av Sør-Norge

Meninger

Debatt

LO må støtte Manifestfondet. Vi vet at midlene fins

Leder av Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag

Konserntillitsvalgt i Aker ASA

Da er det underlig at LO-ledelsen vil høvle støtten til våre nære allierte kraftig ned.

I 2022 ville LO-ledelsen gi så lite som 250 000 i året til Manifest Analyse. Kongressen vedtok 750 000.

Ledelsen tok ikke hintet. Etter det vi forstår, vil sekretariatet nå redusere støtten til 500 000.

Hva skal det bety? Den andre sida, milliardærene, pøser hundretalls millioner inn i politiske aksjoner, medier, tankesmier og politisk påvirkning!

Vi har i mange år, som tillitsvalgte, samarbeida nært med Manifest Analyse. Som så mange andre i de fleste forbund. Alle vet hva Manifest står for.

Dette er eksperter som har stor tillit ute i landet på grasrota.

Det er jo derfor vi, hundrevis av klubber, avdelinger og foreninger sammen finansierer Manifest Analyse. 

Dette er eksperter som klarer noe politikerne våre sliter med: De snakker så folk forstår det.

Samtidig er det de lager faglig bunnsolid. Så du kan stole på det, i en travel hverdag som tillitsvalgt.

Dette er ikke noe vi ikke har råd til å miste i den situasjonen vi nå står oppe i. Men da må vi i LO kjenne vår besøkelsestid.

Det står dårlige nyheter i notatet fra styrelederne Audun Lysbakken (Manifest Media) og Hilde Nylén (Manifest Analyse), som har nådd mange delgatsamlinger.

Uten styrket finansiering, står Manifest-virksomhetene overfor nedbemanninger og kraftig innskreka drift.

Skal LO sitte og se rolig på at noen av våre beste allierte drukner i den kostnadsveksten som har ramma alle?

Det holder ikke. Vi kan ikke gå med ryggen først inn i framtida.

Vi oppfordrer alle delegater til å stemme for en solid håndsrekning til det nye Manifestfondet, som opprettes nå. Det skal trygge økonomien til de tre: Manifest Analyse, Manifest Media og forlaget.

Ifølge Lysbakken og Nylén vil et bidrag fra LO «i størrelsesorden seks millioner årlig» kunne sikre alle tre virksomhetene gjennom den kommende kongressperioden.

Vi vet at midlene fins. LO-toppene sentralt bruker titalls millioner i året på Agenda. For øvrig helt uten å spørre LOs høyeste organ: Kongressen. 

Vi trenger alle mann på dekk! Vi skal styrke hele bredden i laget.

Det er derfor ingen motsetning mellom å støtte Agenda og å trygge de tre Manifest-virksomhetene som tillitsvalgte over hele landet ser nytten av. 

At vi i dagens politiske situasjon må bidra solid til begge, burde egentlig si seg selv.

Meninger

Kommentar

Norske ledere går på kurs for å lære å lede en generasjon de har oppdratt sjøl

Redaksjonell utvikler i LO Media

Redaksjonell utvikler i LO Media

Kasper Holgersen

Du trenger «et sett med nye lederverktøy for å få det beste ut av dine unge medarbeidere», sier fagforbundet Tekna.

De arrangerer kurs for at vi skal klare å jobbe sammen med den såkalte generasjon Z - unge født mellom 1997 og 2012.

Fagforbundet Nitos kurs vil gi deg «dypere forståelse for Gen Z og deres unike perspektiver. Du vil oppdage hvordan du kan tilpasse deg som kollega og kanskje tilpasse arbeidsmetodene for å utnytte deres kreativitet, innovasjon og digitale kompetanse.»

Så spesielle er tydeligvis disse mystiske unge menneskene som nå er på vei inn i arbeidslivet for fullt.

De har oppdratt dem sjøl

Hvis du går på kurs for å lære hvordan du skal legge til rette for en gruppe ansatte, og samtidig lurer på hvorfor de krever så mye tilrettelegging - så har du kanskje svaret på spørsmålet ditt.

En undersøkelse fra NHO viser to av tre arbeidsgivere mener Gen Z er mer krevende å lede, og at de har dårligere arbeidsmoral enn tidligere generasjoner. 

Men dette er generasjonen dagens ledere sjøl har oppdratt.

De glemte kanskje at de skulle møte dem igjen som egne ansatte et par år seinere.

Foreldre ringer universitetet

Gen Z har fått et ufortjent dårlig rykte. Vi må plassere ansvaret der det faktisk hører hjemme.

For parallelt med debatten om generasjon Z og hvor kravstore og spesielle de er, kan vi lese om foreldre som krever at lærerne skal legge til rette for akkurat deres barn.

Tillitsvalgte i skolen forteller om lærere som blir bedt om å passe på at barna spiser opp matpakka si, legge bøker i sekken for dem så de ikke glemmer det og legge til rette for elever som har sovet dårlig om natta.

Og vi hører om foreldre som ringer universitetet for å ordne opp i studieløpet til sitt voksne barn. De vil klage på karakterene, være med på studieveiledning eller ber foreleseren sjekke at deres avkom har det bra på studiestedet. 

Er det rart at disse unge voksne trenger litt ekstra oppfølging i arbeidslivet?

Vi må forstå hverandre

Nå står vi i fare for at helikopterforeldrene blir helikoptersjefer. Og da er det viktig å ikke bli en curlingkollega. For selv om vi selvfølgelig skal prøve å forstå hverandre på tvers av generasjoner, må forståelsen gå begge veier.

Alle har vært ferske i arbeidslivet. Og det er ikke sikkert at «sånn gjør vi det her»-holdningen, som mange av oss har møtt tidlig i arbeidslivet, er den beste. Men vi kan heller ikke koste vekk alle hindringer som kommer i veien for våre nye, unge kollegaer.

«Mora di jobber ikke her», står det på passiv-aggressive skilt i møkkete felleskjøkken på norske arbeidsplasser.

«Selv om de er unge, er de ikke ungene dine», bør broderes med korssting og henges opp på norske lederkontor.

Forventer at sjefen løser problemet

Samtidig er det egentlig veldig positivt at arbeidsgivere gjør alt de kan for å legge til rette for arbeidstakernes behov. Det er jo det hele fagbevegelsen kjemper for.

Men det spørs hvor lenge det varer. Og det er viktig å legge merke til én ting:

I podkasten Rørsla forteller Sofie, som er 20, at hennes generasjon er mer opplyst om hvilke rettigheter de har i arbeidslivet, fordi det er så mye informasjon tilgjengelig for dem. De krever mer, fordi de vet hvilke rettigheter de har.

Men:

– Jeg tror at vi ikke er så avhengige av å gå sammen til sjefene. Vi trenger ikke et flertall for at sjefen skal høre på deg, sier Sofie i podkasten.

Og sjefen hennes, Mari Langva, bekrefter at de ansatte kommer til henne, selv om de nødvendigvis forteller hverandre hva de sliter med:

– De forventer at problemene blir tatt tak i og gjort noe med.

Det er bra, så lenge sjefen faktisk er villig til å gjøre noe med problemet. Men den dagen de blir møtt med et skuldertrekk, trenger også Gen Z noe mer.

Da trenger de en fagforening. 

Hør mer om Gen Z i en fersk episode av podkasten Rørsla:

Charlotte Breidvik er fornøyd med lønnen som vernepleier, men har likevel noen ønsker for hvilke tillegg i lønn som kan bli bedre. 

Charlotte Breidvik er fornøyd med lønnen som vernepleier, men har likevel noen ønsker for hvilke tillegg i lønn som kan bli bedre. 

Anne M. Odland

Charlotte Breidvik er fornøyd med lønnen som vernepleier, men har likevel noen ønsker for hvilke tillegg i lønn som kan bli bedre. 

Charlotte Breidvik er fornøyd med lønnen som vernepleier, men har likevel noen ønsker for hvilke tillegg i lønn som kan bli bedre. 

Anne M. Odland

– Veldig mye mer enn lønn som betyr noe for meg

FORHANDLINGER: LO Stat-leder Elisabeth Steen og de andre forhandlingslederne i statsoppgjøret startet forhandlingene torsdag.

FORHANDLINGER: LO Stat-leder Elisabeth Steen og de andre forhandlingslederne i statsoppgjøret startet forhandlingene torsdag.

Ole Palmstrøm

FORHANDLINGER: LO Stat-leder Elisabeth Steen og de andre forhandlingslederne i statsoppgjøret startet forhandlingene torsdag.

FORHANDLINGER: LO Stat-leder Elisabeth Steen og de andre forhandlingslederne i statsoppgjøret startet forhandlingene torsdag.

Ole Palmstrøm

Alle skal få samme sum i kroner, krever LO Stat

Arbeiderpartiet har en framgang på nesten fem prosentpoeng siden mars.

Arbeiderpartiet har en framgang på nesten fem prosentpoeng siden mars.

Javad Parsa / NTB

Arbeiderpartiet har en framgang på nesten fem prosentpoeng siden mars.

Arbeiderpartiet har en framgang på nesten fem prosentpoeng siden mars.

Javad Parsa / NTB

Ap med kanontall i ny måling