Annette Rud Jensen

Det nærmer seg stortingsvalg den 8. september.

Å stemme ved valg er en viktig del av et demokrati. I Norge har alle norske statsborgere over 18 år stemmerett ved stortingsvalg, kommune- og fylkestingsvalg. 

Det er viktig å bruke stemmeretten for å påvirke samfunnsutviklingen og velge de representantene som skal styre landet og kommunen. Høy valgdeltakelse viser at folk er engasjert i samfunnet og at demokratiet fungerer godt.  

Hvorfor engasjerer fagbevegelsen seg i politikk, i stedet for å forholde seg nøytrale?

Vi som arbeidstakerorganisasjon har som hovedfokus å sikre at alle arbeidstakere har det godt, og for at de skal ha frie liv.

Livet ditt skjer også utenfor arbeidsplassen, og slik som muligheten til å kjøpe en bolig, ha godt helsetilbud og en fremtidig pensjon å leve av, er avgjørende for at du har et godt liv.

Det er derfor naturlig for oss å kjempe for at arbeiderne skal ha gode muligheter og vilkår utenfor arbeidsplassen. Å sikre tilgang på bolig er avgjørende for velferd og trivsel for alle, og redusere forskjeller i samfunnet.

Grunnleggende velferdstjenester som skole, helse og omsorg må være gratis, offentlig og holde høy kvalitet. Flere helsetjenester må inkluderes i egenandelsordninger. Særlig gjelder dette tannhelse, optikk, enkelte medisiner og hjelpemidler.

Hvordan du har det på jobb påvirker også resten av livet ditt, og livet ditt utenfor jobb påvirker arbeidssituasjonen din.

Derfor må vi jobbe politisk, og sikre at de som styrer landet vårt deler de samme visjonene som det vi og våre medlemmer mener er riktig, for at vi alle skal ha det trygt og godt på arbeidsplassen, og i privatlivet.

Den norske modellen og trepartssamarbeidet

Sterke organisasjoner i arbeidslivet, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, er fundamentet i den norske modellen. Når også den tredje parten, myndighetene, jobber for et trygt, seriøst og anstendig arbeidsliv, er det den norske modellen på sitt beste.

Med en rødgrønn regjering har partene i arbeidslivet en medspiller. Av de politiske sidene, har det alltid vært partiene på rødgrønn side som har vært våre allierte i kampen for det samfunnet vi ønsker at Norge skal være.

De politiske partiene som deler vårt syn, og som jobber for å ha et samfunn til det beste for alle – er partiene på venstre side: Rødt, Sosialistisk Venstre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Om man ikke alltid er enig i handlingene eller politikken til de enkelte partiene på venstre side, er ikke løsningen å resignere eller endre sine visjoner i en motsatt politisk retning. Da må du finne det partiet du føler står nærmest dine egne verdier, og bruke stemmeretten for å løfte det partiet.

Det aller viktigste er å sikre en sterk venstreside, med flest mulig mandater i Stortinget, og en regjering styrt fra rødgrønn side.

Konsekvensene av en borgerlig regjering

Vi må ikke glemme hva de borgerlige partiene sto for da de satt i regjering sist.

Det første de gjorde, var at de som første regjering i Norge noensinne gjorde et politisk poeng av å anerkjenne det uorganiserte arbeidslivet. Vi i HK kjemper hver dag for å styrke det organiserte arbeidslivet – ikke svekke den.

Noe av det de gjorde da dem regjerte sist var å redusere verdien av fagforeningskontingenten. De fjernet fagforeningenes kollektive søksmålsrett på vegne av arbeidsfolk som ble utnyttet av arbeidsgivere – blant annet i bemanningsbyråer.

De stanset arbeidet med seriøsitetsregler som skulle gi fagforeninger større innsyn i useriøse tilstander i deler av arbeidslivet. De innførte generell adgang til midlertidige ansettelse, også når arbeidet ikke var midlertidig. Og når de satte ned komiteer eller utvalg som jobbet med arbeidslivssaker, ble representanter for fagbevegelsen ofte utelatt.

Dette er en bevisst svekkelse av trepartssamarbeidet, og du som arbeidstaker fikk svekket påvirkningsmulighetene i lønns-, og arbeidslivsspørsmål.

Et sterkere vern mot arbeid på kveld, helg og natt

Arbeid er ikke hele livet, vi skal også ha fritid. Det er viktig at vi har et arbeidsliv som legger opp til kollektivt fri.

Styrket vern av butikkmedarbeidernes arbeidstid og butikkenes åpningstider er derfor viktige politiske saker. Det er viktig at søndagen forblir annerledesdagen. Dagen vi skal være sammen med de vi bryr oss om, heller enn å jobbe.

Vi vet, og har allerede sett, at borgerlig valgseier vil kreve søndagsåpne butikker. I en uttalelse fra Unge Venstre sies det: «Det er på tide å innføre søndagsåpne butikker én gang for alle – Gud skapte ikke hviledagen for at folk skal sitte og netthandle i senga.»

Og så sent som i vår foreslo tidligere distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) at kommunene selv kan få råde over søndagsåpne butikker.

Skal vi som arbeidstakerorganisasjon kunne ha noen form for påvirkningsmuligheter å sikre deg et trygt, anstendig og seriøst arbeidsliv, samt et sterkere vern mot arbeid på kveld, helg og natt, oppfordrer vi våre medlemmer til å bruke stemmeretten sin, og stem rødgrønt!

Husk å ta ditt ansvar som borger og bruk stemmeretten din, og vi minner om at det allerede nå er mulighet for å forhåndsstemme.

Godt valg!

Cornelia Kristiansen

NRKs partilederdebatt fra Arendalsuka startet en ny debatt om kanalens grep i jakten på seerne.

«Sirkus» skrev Klassekampen på lederplass og kritiserte statskanalen for påfunn som «Stein, saks, papir» og lekeavstemninger.

Jeg har lenge kviet meg for å se NRKs politiske flaggskip. «Debatten» gir meg sjelden ny innsikt i hvordan partiene vil endre Norge.

Jeg tror faktisk jeg har sett like mange timer med de høyrevridde podkasterne Joe Rogan og Wolfgang Wee, som NRKs debattprogram.

Ikke fordi podkastgutta er spesielt gode på det de gjør. Wolfgang Wee, ellers kjent for å spise store mengder rødt kjøtt, droppe såpe og å bruke munnteip om natta, har fortjent fått kritikk fra flere hold.

Først for å ha gjort seg til nyttig idiot for Putin ved å spre falske rykter om den ukrainske presidenten. Så måtte Kreftforeningen jobbe overtid fordi en treningsfysiolog på Wees podkast påsto at cellegift dreper.

Men iblant har norske Wee og amerikanske Rogan interessante gjester (i alle betydninger). Når de snakker med disse i flere timer, er det nesten umulig å ikke ha fått et eller annet ut av det.

Det kan for eksempel være interessant å høre hvordan den antidemokratiske milliardæren Peter Thiel tenker, eller høre Wee snakke lenge med norske politikere.

Men problemet med at mange velger dem i stedet for NRK, er at både Joe Rogan og Wolfgang Wee er slappe i forberedelsene og underveis. Rogan sier «wow» til alt mulig fjas og Wee leker kontrær men har bare softball-spørsmål. NRKs debattledere derimot, gjør ordentlig research og biter seg fast når det er tydelig at noen ikke vil svare. 

De få gangene NRK Debatten har tatt inn én eller to personer og latt dem prate, er det i forbindelse med en skandale, som da Erna Solberg snakket om mannens aksjeposter.

Men man kan lett få inntrykk av at NRK tror folk ikke gidder å høre på politikere, med mindre de putter dem midt i en episode av «Karl & Co». Som om det norske folk trenger en godmodig sitcom-vibb for å gidde å høre om hva som kan skje i samfunnet i framtida.

Det er lov å underholde selv om verden brenner. Tilgjengelighet er bra. Men det finnes noen grader mellom skolefjernsyn og total pute-TV. Hvorfor i all verden tvinger NRK landets ledere til å demonstrere betydningen av cringe, ved å ta «Stein, saks, papir»?

Som kommentator Kari Kristensen tørt påpekte etter partilederdebatten fra Arendal:

«Tenk å være ung førstegangsvelger, og lure på de store ideologiske spørsmålene, og sveipe innom partilederdebatten på NRK og se voksne ha lekestue med grønne lys, stein, saks, papir og se en voksen mann dra opp en gulrot ja nei er det *rart* de heller ser på den Gutta-podkasten i fred og ro?»

Jeg ville ikke nødvendigvis anbefalt Gutta-podkasten heller. Da de inviterte 20 personer til å debattere fem minutter hver mot Jonas Gahr Støre, måtte jeg skru av etter ti minutter.

Støre kom knapt til orde, gjestene var mest opptatt av å snakke selv. En av de 20 var leder for Generasjonspartiet og «rabulist» Gyda Oddekalv, som nylig var på Dagsnytt 18.

Ironisk nok var opptredenene både på NRK og hos «Gutta» ganske like. Også på «Gutta» måtte programlederen gripe inn og be henne la motdebattanten snakke.

Men både Rogan, Wee og Gutta trekker folk. Den nevnte videoen med Støre er sett av nesten tre hundre tusen. Selv om det er mye å si om «Gutta», holder de seg unna blinkende lamper, og de hadde til og med en pedagogisk pengetavle med statsbudsjettets ulike poster. Og så bør man generelt kunne kreve mer av en proff redaksjon enn en gjeng influensere.

Det får en likevel til å gruble litt på NRKs rolle før valget. For har NRK et eneste program der politikerne rekker å si noe fornuftig og faktisk begrunne det godt?

Jeg antar det finnes en del som liker debatter der mange diskuterer, siden formatet har holdt seg på skjermen i årevis. Konflikt har selvsagt en appell.

Men før stortingsvalget tenker man jo at statskanalen, i lys av samfunnsoppdrag, folkeopplysning og alt det der, ville vurdert å gi velgerne noe annet enn en oppvisning i debatteknikk.

All ære til politikerne som orker. De bønnfaller også forståelig nok pressen om å få snakke mer enn ti sekunder.

Det er kanskje en utilsiktet konsekvens at jeg, etter å ha svettet over å se politikerne stille i sirkuset, får mer sympati med dem. Men ser man større på det, lurer jeg på om både respekten for politikerne og kvaliteten på kritikken de får, ville vært bedre om det fantes flere langformater.

Der man faktisk rekker å få et inntrykk av hvorfor politikerne mener det de mener før sendinga er ferdig.

Konsekvensen av fjas blir mer fjas. Når NRK legger opp til «gøyale» stunts, følger partilederne etter. Det nye er tydeligvis å ta med rekvisitter som melkekartonger og gulrøtter for å illustrere poengene.

Mediene er ofte redde for å bli mikrofonstativer, men det er ikke enten-eller. Dette handler først og fremst om å opplyse seerne, og da må det faktisk finnes rammer som gjør det mulig å gå i dybden på et tema.

Mens podkasterne mangler arbeidet som må til for å få best mulig opplysning, mangler NRK formatet.

Før noen kombinerer de to vil jeg nesten anbefale velgere å villrede og gjøre det på gamlemåten – ta praten med en av dem som står i bodene langs Karl Johan eller i andre byer.

Det vil i hvert fall gi bedre forståelse av hva du stemmer på.