Kjell Werner

Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) har skapt falske forhåpninger i bygg- og anleggsbransjen.

Tidligere i år var hun åpen for å vurdere en forlengelse av maksimal periode for å permittere ansatte, men nå er beskjeden at regjeringen vender tommelen ned.

To forbundsledere ropte allerede i januar varsku på vegne av sine LO-medlemmer innen bygg og anlegg.

Fellesforbundets Jørn Eggum og Brede Edvardsen i Norsk Arbeidsmandsforbund etterlyste grep for å unngå fullstendig kollaps i bransjen.

De ba konkret om at det blir mulig å permittere ansatte i inntil 52 uker - ikke bare 26 uker som er dagens begrensning.

NHOs ferske medlemsundersøkelse forteller at det er et stort strekk i laget. Finans og offshore gjør det svært godt. Byggenæringen går derimot i minus og sliter tungt.

På den annen side kan vi glede oss over lav arbeidsledighet her til lands. Innen bygg og anlegg er ledigheten riktignok fallende, men fortsatt mye høyere enn snittet.

Det er ingen tvil om at det er bygg og anlegg som har måttet ta den største støyten for Norges Banks innstrammende pengepolitikk.

Det høye rentenivået den siste tiden har hatt sin pris, spesielt for denne bransjen.

Derfor bør regjeringen åpne for en lengre permitteringsperiode. Lønnsplikten for arbeidsgivere bør også settes ned fra 15 til fem dager.

Disse to grepene burde for lengst ha vært tatt. For dette er i realiteten en billig investering for storsamfunnet.

Men regjeringen sier altså nei. Arbeidsminister Tonje Brenna «dekker seg» bak det faktum at det går godt i norsk økonomi.

Kalddusj for permitterte: – Ganske mange som kommer til å mister jobben

Hun viser til ferske anslag fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå, som forteller oss at den økonomiske aktiviteten vil ta seg opp i løpet av året.

Hun viser til at regjeringen har en «kraftfull satsing» i årets statsbudsjett som vil hjelpe bygg og anlegg. Det er snakk om økte offentlige investeringer og da spesielt i Forsvaret. I tillegg har Husbanken fått økte lånerammer.

I dette spørsmålet har jeg en følelse av at Tonje Brenna har blitt overkjørt av statsminister Jonas Gahr Støre og ikke minst finansminister Jens Stoltenberg.

Økonomene i Finansdepartementet er nemlig bremseklosser når det tid om annen blir aktuelt med en midlertidig utvidelse av permitteringsordningen.

Argumentet fra fagøkonomene er ofte faren for misbruk og ikke minst at arbeidskraft blir låst inne. I dag er det knapphet på arbeidskraft i mange sektorer.

Men en arbeidsledig snekker kan ikke gå rett inn som sykepleier. Så enkelt er det ikke, selv for en samfunnsøkonom.

Det handler kort og godt om å hjelpe en kriserammet bransje i noen måneder. Det er nemlig lys i tunnelen.

Derfor er en lengre permitteringsperiode en god løsning for alle parter.

Aktuell debatt: Noen vet ikke engang om de har jobb til folk de neste tre månedene

De ansatte beholder sin tilknytning til arbeidsplassen. En lav lønn i denne perioden er også bedre enn ingen lønn, for alternativet blir fort oppsigelse.

Samtidig unngår de aktuelle bedriftene å miste verdifull kompetanse, som det alternativt tar tid og krefter å erstatte.

Men regjeringen vender dessverre det døve øret til. Brenna bedyrer at regjeringen følger nøye med på utviklingen. Slik sett kan det være et lite håp om en positiv konklusjon. Bedre sent enn aldri.

Men det er en stor fare for at det allerede er i seneste laget å hjelpe bygg og anlegg over kneika.

Det haster, skrev jeg i januar. Nå skriver vi april. Mens gresset gror, dør kua.

Andreas Sjalg Unneland

Når børsene faller, er det ikke først og fremst investorer som betaler prisen.

Det er tryggheten for folk flest som rammes hardest. Folk frykter for jobben sin, for høye regninger og dyrere dagligvarer.

I verste fall må folk vurdere om de har råd til å bli boende der de bor, leve slik de gjør.

Det er i slike tider vi virkelig ser hvorfor vi har en velferdsstat som har ryggen vår når kriser rammer.

Som sørger for at du fortsatt får utdanning og helsehjelp selv om økonomien kræsjer, og som står klar til å hjelpe deg hvis du mister jobben.

Denne gangen er det Trump som skaper krisen. Hans uforutsigbare politikk, stormannsgale handelskonflikter og høyrepopulistiske retorikk sender sjokkbølger gjennom verdensøkonomien.

Når én manns utspill får globale konsekvenser, ser vi hvor sårbart det økonomiske systemet vårt er – og hvor viktig det er at vi har et sterkt sikkerhetsnett her hjemme.

Velferdsstaten er fellesskapets livbøye når markedet svikter. Når aksjekurser stuper og arbeidsplasser står i fare, skal folk vite at de ikke også trenger å bekymre seg for å miste huset eller ikke ha råd til middag.

Derfor er det farlig når høyresiden maner til at vi må kutte, kutte, kutte. At vi må stramme inn. Fordi vi vet hvem som betaler prisen for de innstrammingene. Det er dem som har det vanskelig fra før av.

I utrygge tider må vi sikre at barn får helsehjelp når de trenger det, at eldre får god omsorg, og at arbeidsfolk kan sove om natta – disse verdiene må vi sikre, selv når Trump kaster markedene ut i kaos.

Det farligste vi kan gjøre nå er å stramme inn for vanlige folk med klassisk høyresidepolitikk. Det siste vi skal gjøre nå er å kutte billigere barnehage, SFO eller sykelønn.

I møte med utrygghet må vi ikke bare forsvare velferden – vi må utvide den. Å øke barnetrygden med mange tusenlapper i året gir trygghet for familier i en dyr tid.

Vi må sørge for at folk sitter igjen med mer, enten det er gjennom skatteregningen, minstepensjonen eller studiestøtta. Det er fullt mulig.

Det handler om prioriteringer – og om vår felles trygghet.

Vi har bygd velferdsstaten i kriser før. Den ble ikke til i en fest, men i oppgjør med krig, ulikhet og utrygghet.

Nå er det vår tur til å styrke den – og sørge for at den igjen står støtt når stormen raser.