Christian Justnes

Leder i Fellesforbundet

Brede Edvardsen

Leder i Norsk Arbeidsmandsforbund

Sosial dumping og lavlønnskonkurranse har bredt om seg både på fastlandet og Svalbard de siste 20 årene.

Samtidig har ett av de viktigste verktøyene mot lønnsdumping – loven om allmenngjøring av tariffavtaler – inntil nylig ikke vært gjeldende på Svalbard.

Det betyr at mens det har vært forbudt å lønne for eksempel servitører og renholdere i Tromsø under tariffavtalenes minstesatser, har dette vært fullt lovlig i Longyearbyen.

Men ikke nå lenger – fra 1. juli i år gjelder allmenngjøringsloven og dens ni bransjeforskrifter også i Longyearbyen og Ny-Ålesund.

Det betyr eksempelvis at ansatte i renholdsbedrifter skal tjene minst kr 236,54 i timen, ansatte på hotell og i restauranter minst kr 204,79 og bygningsarbeidere minst kr 239,61 (arbeidstakere over 18 år).

Minstesatsene er høyere for noen grupper, og også enkelte andre minstevilkår er påbudte.

Arbeidstilsynet kan gi bedrifter som ikke følger bestemmelsene pålegg, stans, tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr.

Vi oppfordrer alle arbeidsgivere i Longyearbyen og Ny-Ålesund til nå å sette seg godt inn i regelverket.

Oppdragsgivere har også et stort ansvar, de har plikt til å påse, og skal undersøke og kontrollere at leverandører følger forskriftene.

Dette er en stor seier for fagbevegelsen, som lenge har kjempet for at allmenngjøringsloven også skal gjelde på Svalbard.

Samtidig er fagorganisering og ordinære tariffavtaler fortsatt det viktigste for å sikre et trygt og produktivt arbeidsliv, med den forutsigbarheten og de fordelene det gir både arbeidstakere og arbeidsgivere.

Dette innlegget ble først publisert i Svalbardposten 14.september 2025.

Anita Hegg

Konsekvensene av ikke å gjøre noe, eller vite noe om asbest, kan være dramatiske. Asbest er nemlig livsfarlig fordi det kan føre til kreftsykdom.

Ifølge Asbestforum forårsaker kontakt med dette mineralet 250 dødsfall årlig, 40 år etter totalforbudet mot asbest ble innført i Norge. Kreftforeningen på sin side anslår tallet på døde pr. år som følge av asbest til 150. Uansett er dødstallene høye, når vi vet at dette er noe som kan forebygges.

Å håndtere asbest er heller ikke noe en kan ta lett på. I Norge kreves det autorisasjon fra myndighetene før en bedrift får lov til å rive asbestholdige materialer. Du må altså ha papirene i orden. Alt må gjøres for å eliminere helserisikoen for snekkere, rørleggere, elektrikere, og andre som jobber på en utsatt byggeplass.

Vi har mange eldre bygg i dette landet, som blir restaurerte og renoverte hvert år. Ikke alle som tar på seg slike rivnings- og renoveringsoppdrag er kjent med at asbest var et vanlig materiale å bruke i ulike deler av bygg helt fram til 1985, da det ble totalforbud mot bruk.

Vi er svært opptatt av at de som jobber og leder arbeid i bygg- og anleggsbransjen skal få nok kunnskap og dermed gjøre de rette vurderinger og handlinger når det gjelder asbest.

Asbest er et stort problem også i dag. Det er svært kreftfremkallende og kan forårsake sykdom og død selv flere ti-år etter at en er eksponert for det.

Asbest er et mineral som ligger i mange av elementene som et eldre hus består av; materialer vi borer i, skjærer i, sliper i, knuser, eller håndterer på andre måter, og som gir svært helsefarlig støv.

Dette er et så viktig område å jobbe forebyggende med at partene i arbeidslivet; NHO byggenæringen, Norsk Arbeidsmandsforbund, Fellesforbundet og staten ved Arbeidstilsynet har satt asbest høyt på dagsorden i arbeidet med det nye IA Bransjeprogrammet.

Gjennom programmet kan bedrifter som jobber på områder der asbest utgjør en fare, søke om midler til både kunnskapsløft og utstyr. Alt for å eliminere faren for sykdom på kort eller lenger sikt.

Det er et arbeidsgiveransvar å gi opplæring til de ansatte. Dette er nedfelt i Arbeidsmiljøloven. Vi har grunn til å tro at kunnskap blant arbeidstakere i bedriftene ikke er god nok på dette området, samtidig som renovasjon av eldre bygg øker som følge av miljøhensyn og at nordmenn liker å pusse opp.

NHO Byggenæringen mener det er viktig at IA-programmet setter søkelys nettopp på asbestfaren, ikke minst fordi unge arbeidere på byggeplasser ikke får tilstrekkelig kunnskap gjennom utdanningen sin til fagarbeider. Undervisningsinstitusjoner sluttet nemlig å undervise om asbest da forbudet kom i 1985.

IA Bransjeprogrammet vil derfor nå ta et aktivt initiativ for å lage løsninger som kan hjelpe byggenæringen med de utfordringene asbestproblematikken representerer. Og, dette må bli en del av pensum for elever innen de yrkesfag som kan komme i kontakt med asbest i arbeidet sitt.

For i «gamle dager», altså før 1985, var det vanlig å bruke asbest både i takplater, takpapp, gulvbelegg, pakninger og mye annet byggemateriale; også materiale som en gjerne tenker er asbestfri.

Med en stadig økende aktivitet på opprustning og restaurering av eldre bygg, er det derfor viktig å gjøre kvalifiserte undersøkelser før en tar på seg et oppdrag, og før en setter pris på oppdraget. Det kan bli dyrt for en bedrift å sette en pris som viser seg å være langt under det det koster når en oppdager at det må tas hensyn til asbest.

For å kunne ta på seg oppdrag med å fjerne asbest, så må man nemlig ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Og virksomheten må da kunne:

· dokumentere at arbeidstaker har gjennomført obligatorisk opplæring

· stå i registeret over virksomheter som har tillatelse til å arbeide med asbest

· sørge for helseundersøkelse og register over asbesteksponerte arbeidstakere

Tilsyn og kontroll skjer jevnlig. Arbeidstilsynet sjekker at firmaer som river asbest faktisk er autorisert og følger lover og regler.

Innlegget var først publisert på bygg.no