Henriette Jevnaker

I valgkampens siste fase, slapp FrP årets største pensjonsbombe. De ønsker å fjerne statens andel av den viktige tjenestepensjonen.

AFP har vært en nøkkel i det norske pensjonssystemet siden 1988. Det er en viktig del av trepartssamarbeidet og en bærebjelke i lønnsoppgjørene gjennom de siste 40 årene.

AFP gjelder alle ansatte i bedrifter med tariffavtale i privat sektor og alle ansatte i offentlig sektor. Totalt har mer enn to millioner nordmenn rett på AFP.

Det er en viktig del av pensjonen for svært mange arbeidstakere. Å kutte i støtten til AFP vil være et dramatisk kutt i pensjonen for dem som omfattes. Det kommer ikke FrP unna.

Debatt: Folk får bedre pensjon med FrP

I sitt innlegg på FriFagbevegelse forsøker FrP å tåkelegge det som i realiteten er et pensjonskutt.

Partiet sier at det vil innføre en sliterordning – men spesifiserer ikke hvordan. Realiteten er at FrP stilte seg på utsiden av pensjonsforliket, hvor det også ble vedtatt en sliterordning.

Vi har jobbet lenge for å få på plass en ordning i Folketrygden, som gir dem med lange og tunge yrkesliv mulighet til å gå av tidligere.

Med dagens ordning vil de som er omfattet av slitertillegget kunne gå av tidlig, og ha økonomisk sikkerhet gjennom både slitertillegg og AFP.

Det er viktig og riktig, men FrP stemte altså mot forliket som etablerte sliterordningen.

FrPs forslag vil ramme sliterne, men det vil også ramme alle andre pensjonister som har rett på AFP.

Samtidig foreslår de å fjerne statens bidrag til AFP, som utgjør én tredjedel av finansieringen i ordningen.

Det er dramatisk.

Partiet sier det også vil fjerne AFP i offentlig sektor. Til sammen setter det pensjonen til over to million arbeidstakere i fare.

Det dypt urettferdig å finansiere sliterordningen ved å kutte i AFP. Det viser en manglende forståelse for hva AFP faktisk er i dag.

For mange er AFP den viktigste delen av tjenestepensjonen. Et kutt her er ikke bare et teknisk grep – det er et voldsomt inngrep i folks pensjon.

FrP var ikke med på pensjonsforliket. Det er deres valg. Men når de nå foreslår at staten ensidig skal trekke seg ut av AFP-ordningen, bryter de med hele modellen som har sikret trygghet og forutsigbarhet for vanlige folk.

Det er rett og slett sjokkerende.

Kine Asper Vistnes

Vet du hva som kjennetegner land med høy produktivitet og god evne til innovasjon og verdiskaping?

Alle som har fulgt årets valgkamp vil øyeblikkelig tenke at svaret handler om formueskatt.

Men det finnes ingen dekning bak påstanden om at det skal være en sammenheng mellom formueskatt og graden av innovasjon i et land.  

Det vi derimot vet, er at et godt system for å utdanne og ta i bruk gode fagarbeidere i et velorganisert arbeidsliv er helt avgjørende for gode innovasjonsprosesser på arbeidsplassene.

Noe av det beste med å være LO-leder er å møte det ypperste av fagfolk norsk arbeidsliv har å by på.

Det gjør meg stolt og glad at vi er gode nok til å konkurrere internasjonalt, slik vi skal i møbelsnekring, bilfag, servitørfag, sveising og robot-systemer i EM neste uke.

For Norge trenger fremragende yrkesfagutøvere når vi skal omstille oss og møte etterspørselen fra næringslivet og stadig høyere krav til kompetanse.

På vårt beste er vi verdensmestre i omstilling, innovasjon og produktivitet.

Derfor er LO opptatt av høy kvalitet i fag- og yrkesopplæringen, og lenge jobbet for at utdanningsveien skal bygges videre, også for de erfaringsbaserte utdanningene.

Det har vi nå fått gjennomslag for i regjeringen, og det skal bli mulig å ta fagutdanningen sin opp til et masternivå.

Fagskolene med sin høyere yrkesfaglig utdanning er helt avgjørende for å sikre videreutdanning og kontinuerlig kompetanseheving.  

Den viktige rollen fagarbeiderne spiller for å sikre innovasjon, er likevel helt fraværende fra den offentlige debatten. 

Det er kanskje ikke så rart, når det er bedriftseiernes personlige skatt som får definere debatten. 

Men vi i LO vet at det er våre medlemmer, enten de jobber i privat eller offentlig sektor, som er kanskje den viktigste grunnen til at verdiene skapes.

Velferdsstaten skaper trygghet for arbeidsfolk, takket være en god skole, et trygt helsevesen og gunstige ordninger som skal ta vare på oss i ulike livsfaser.

Det koster penger, og det spleiselaget finansieres av skatten vi betaler.

En utbredt myte er at innovasjon i hovedsak gjøres av gründere, forskere, ingeniører og andre universitetsutdannede arbeidstakere. De gjør åpenbart også det.

Myten har kanskje oppstått fordi når innovasjon måles i internasjonal forskning, er fagarbeideren sjelden med.

I Norge har derimot flere forskningsprosjekt sett på nettopp deres rolle i dette samspillet.

Dyktige fagarbeidere med god og relevant kompetanse, er en nøkkel til høy produktivitet.

Noe av hemmeligheten bak den høye produktiviteten ligger i det tette samarbeidet ute i bedriftene.

I Norge kan en fagarbeider ta tak i ingeniøren å si ‘hei, jeg har et forslag til hvordan vi kan gjøre dette litt enklere’, og så tester de dette sammen og ofte så blir det veldig bra resultater ut av det. 

Kanskje endrer de litt på arbeidsprosessen eller justerer litt på teknologien og vipps – litt økt produksjon.

Det er Hovedavtalen og tariffavtalene som legger til rette for dette samarbeidet, med faste møteplasser mellom tillitsvalgte og ledelsen og prosesser for medvirkning.

Og det er små forskjeller i samfunnet og i lønnsfordelingen som gjør samarbeidet mulig.

Vi må ikke glemme fagarbeideren i verdiskapingsdiskusjonen.

For LO er høy verdiskaping helt i kjernen av vårt arbeid. Derfor er vi opptatte av god kvalitet i fagskolene og på yrkesopplæringen, og jobber for kompetansereform for livslang læring.

LO er stolte av vår rolle i norsk økonomisk vekst og velstand. Samtidig som vi er like opptatte av dette skal fordeles.

Til rettferdig lønn til fagarbeideren, til skattefinansiert utdanning som skaper høykvalitets fagarbeidere med den kompetansen næringslivet etterspør og til kompetansepåfyll til alle som skal ha et langt arbeidsliv. 

Vi må derfor alle heie på våre deltagere i årets Yrkes-EM!