ANDERS HAUGE-ELTVIK (tekst)

anders@lomedia.no

Lederen for det største forbundet i staten er fornøyd med at de klarte å unngå streik i staten.

– Vi er glade for å komme i mål uten streik. Vi kunne selvfølgelig ønsket oss et annet resultat, men dette var det beste vi kunne oppnå i den situasjonen vi var satt i. Det viktigste for oss, var å få til en felles avtale for de resterende hvoedsammenslutningene, når staten hadde valgt å gå en helt annen vei, sier John Leirvaag, og viser til at staten allerede under forhandlingene inngikk en avtale med Akademikerne med helt nye prinsipper for lønnsdannelse i staten.

Ikke totalt kaos. Med likelydende avtaler for LO, Unio og YS, blir det ikke så mye kaos som det ville blitt med fire ulike avtaler.

– Dét hadde blitt totalt kaos. Vi la en demper på splitt-og-hersk-taktikken som arbeidsgiver kunne kjørt igjennom. Men det er ikke tvil om at det blir krevende lokalt framover. Jeg vet ikke hvordan staten har tenkt å løse det at de har ulike organisasjoner som organiserer de samme arbeidstakerne, men som har ulike systemer og tariffavtaler, sier han.

Likevel merker Leirvaag seg at LO, Unio og YS sikret seg et dobbelt så stort generelt tillegg, som altså kommer alle til gode, enn hva Akademikerne fikk i sin avtale.

– Jeg håper det blir synlig for medlemmene i Akademikerne hva denne forskjellen innebærer, sier han.

Utvalg. Statens brede angrep på tariffsystemet ble avverget denne gang, og løsningen ble å starte et utvalgsarbeid, der partene skal sitte, som skal gå igjennom lønns- og forhandlingssystemet i staten.

– Det er helt greit, vi var innstilt på det. Det som er utfordringa, er å bygge et nytt system i et midlertidig regime med litt kaos på hvordan forhandlingene i staten skal foregå, sier han.

Han er ikke i tvil om at det blir et krevende utvalgsarbeid. For staten er klare på at de vil ha et annet system, med lokal lønnsdannelse. Men mandatet til utvalget beroliger ham:

– Det viktige for oss er at det er fastslått i mandatet for utvalget at man skal forhandle sentralt om den økonomiske rammen, og vurdere lokale og sentale avsetninger. Så grepet om genereller tillegg under streikemulighet er fast, sier han.

Det samme gjelder likelønnshensyn, at alle skal ha et rimelig lønnsnivå og lønnsutvikling, samt at man skal ha et gjennomsiktig system som ivaretar kompetanse og utdanning.

50-50. NTL kommuniserte etter løsninga at de var veldig nær en streik. Leirvaag bekrefter dette.

– Vi visste ikke hvordan økonomien kom til å bli. Staten tviholdt veldig på at hoveddelen skulle gå lokalt. Vi starta forhandlingene med et utgangspunkt om at ingenting skulle gis i generelt tillegg. Vi endte opp med 50-50 mellom lokalt og sentralt. Det var avgjørende at vi fikk pressa opp det, sier han.

Det blir heller ikke noe pensjonsforhandlinger de neste to åra.

– Vi hadde krav om at dersom det blir satt i gang en prosess, skal det være med uravstemning og vanlig prosedyre. men det ville ikke staten gå videre på. Vi sa at vi er klare, så lenge vi bruker de vanlige forhandlingsordningene vi har i staten. Men det ville de ikke tilby, så da ligger det dødt for perioden med mindre staten tar initiativ, sier Leirvaag.