ANDERS HAUGE-ELTVIK

anders@lomedia.no

Da forhandlingsfristen gikk ut ved midnatt, natt til 1. mai, pågikk forhandlingene fortsatt for fullt mellom staten på den ene sida, og LO Stat, Unio og YS på den andre.

I et møte klokka 21.30 aksepterte Akademikerne en avtale med staten, som innebærer store endringer av lønnssystemet.

Innspurt

Ingen uttaler seg om hvor forhandlingene står, men utfra kravene som er blitt offentliggjort, står LO Stat og staten ganske langt fra hverandre. Avtalen Akademikerne har inngått med staten innebærer også en total omlegging av lønnssystemet i staten, noe LO Stat har vært i mot.

LO Stat vil ha et generelt tillegg til alle på 8000 kroner, mens staten kun ønsker å gi 1500 kroner sentralt, og en vesentlig større pott til lokale forhandlinger.

Fornøyd

Forhandlingsleder Anders Kvam i Akademikerne Stat sier de er godt fornøyde.

– Vi er godt fornøyd med denne avtalen. Vi har fått en avtale som moderniserer lønns- og forhandlingssystemet, der all fordeling av lønnstillegg skal skje lokalt, sier han.

Systemet er at rammen for lønnsoppgjøret skal forhandles sentralt, og fordeles ut til virksomhetene, der det forhandles av partene. Streikeretten skal da kun gjelde de sentrale avtalepunktene, som ramme for oppgjøret.

– Forhandlingene lokalt skal på plass fra neste år og da skal vi også ha på plass en tvisteløsningsmodell som er tjenelig. Vi fikk veldig langt på vei det vi ønska. Vi hadde ønska å få innført alt fullt og helt fra i år, men vi er enige om hvor vi skal og hvor det skal ende, sier Kvam.

– Gir fra seg streikeretten

NTL-leder John Leirvaag har kommentert Akademikernes avtaleinngåelse slik på NTLs facebooksider:

– Akademikerne kaller det «moderne lønnspolitikk» å gi fra seg retten til å streike for framtidig lønn og pensjon. Det er en rettighet mennesker i mange andre land kjemper for å få eller beholde. Vi i NTL gir ikke fra oss streikretten, sier Leirvaag.

– Komplisert

De tre andre organisasjonene fortsatte å forhandle etter at Akademikerne takket ja. Det er usikkert hvordan dette vil påvirke forhandlingene i sluttfasen.

Fafo-forsker Kristine Nergaard har tidligere uttalt til NTL-magasinet at fire ulike avtaler blir krevende for arbeidsgiver.

– Jeg er usikker på hvor langt staten har gått i tanken om flere avtaler med ulikt innhold. Å dele opp hovedtariffavtalen slik at avtalens innhold blir ulikt for de fire hovedsammenslutningene vil by på utfordringer for arbeidsgiver. Det blir krevende å iverksette. Ved nyansettelser må du blant annet spørre hvor folk er organisert før du kan snakke om lønn, sier Nergaard.

Om noen av partene gir opp å finne en forhandlingsløsning, er riksmekleren neste stopp. Blir man ikke enige da, blir det streik.

Se alle sakene fra statsoppgjøret