Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

– Donald Trump hadde nok vunnet uansett, men det var et lykketreff at han møtte Hillary Clinton, sier Lahlum.

Han påpeker at det i USA, som i deler av Europa, er stor mistillit til det etablerte politiske miljø.

– Clinton er et vandrende politisk etablissement. Sånn sett ble Trump gal mann til rett tid.

Lahlum beskriver Trumps valgseier som en sjokkerende opplevelse på mange måter.

– Det viser et ekstremt splittede USA, med klare geografiske motsetninger. Han klarte å mobilisere i gamle industristater – tradisjonelt demokratiske stater – med mange hvite velgere og en stor middelklasse som er misfornøyd med situasjonen. Disse vendte seg mot demokratene og falt for et høyrepopulistisk budskap, sier Lahlum.

• Se alle våre saker fra kartellkonferansen

Etnisitet, alder og kjønn

Også i etnisitet er det klare skillelinjer i USA i dette presidentvalget.

– Jeg vil nesten kalle det raseskille. Trump ble valgt med et klart flertall av de hvite stemmene, mot et klart flertall av de ikke-hvite velgerne

Han bruker sørstaten Louisiana, en sikker republikansk stat, som et eksempel på dette skillet.

– Trump vant denne staten med klar margin. Han fikk visstnok stemmene til under fem prosent av de svarte velgerne, og stemmene til rundt 90 prosent av de hvite velgerne. Det er ganske skremmende tall som ligger under overflatene, konstaterer Lahlum.

De samme skillelinjene finner man i kjønn og alder til amerikanerne som gikk til valgurnene.

– Det var et klart kvinneflertall for Clinton og et klart flertall av de mannlige velgerne som stemte på Trump. De unge velgerne stemte også i overveiende flertall for Clinton, mens de eldre velgerne – de over 50 – hadde et klart flertall for Trump, sier Lahlum.

Likhetstrekk med Frp

Historikeren beskriver Trump som en klassisk høyrepopulist. Med to klare grunnpilarer i politikken: Skjerping i tiltakene mot innvandring og et aggressivt budskap mot etablissementet i begge de store partiene.

– Han har noen likhetstrekk med Frp i Norge – ikke som det regjeringspartiet de er nå, men mer som Frp med Carl I Hagen på 90-tallet og begynnelsen på 2000-tallet, sier Lahlum