Anders Hauge-Eltvik /

anders.hauge.eltvik@lomedia.no

Øystein Bråthen og

Morten Hansen

– Jeg tror ikke vi overraska så mange. Vi snakker om økt kjøpekraft for alle, og det betyt å bruke pengene på generelt tillegg, konstaterer Eivind Gran i LO Stat etter at kravene i den sentrale delen av Spekter-oppgjøret var unnagjort tirsdag.

Men han er også opptatt av å få ordna opp i noen praktiske utfordring.

– Det er ikke diskusjon om størrelsen på det sentrale tillegget som er utfordringa, men gjennomføringa. Altså frister, og hva vi skal gjøre og når vi skal gjøre det, sier han.

• LO Stat vil ha mest til de lavtlønte – og alle skal få mer å rutte med

• Spekter-sjefen advarer lederne mot å «ta av»

I fjor tok enkelt lokale oppgjør veldig lang tid, med meklinger for flere, og da er heller ikke bedrifter som er enige lokalt ferdige med sitt oppgjør før alle i samme område er ferdig. Dermed måtte en del medlemmer vente mange måneder før de fikk utbetalt lønnsøkninger og tillegg som var avtalt på våren.

– Vi må avtale en måte å gjøre dette på. I fjor tok det lang tid, og det siste oppgjøret var ikke ferdig før 24. oktober. Det er urimelig at så mange må vente, sier han.

NTL: Ingen store utfordringer

Forbundssekretær Tor Erik Granum representerer NTL i LO Stats forhandlingsutvalg. Han deler ønsket om å få rydda i utbetalingene for virksomheter som allerede er ferdige.

HEKTISK: Med mange overenskomster, spår NTLs Tor Erik Granum en grei forhandling.

Ole Palmstrøm

– Om én virksomhet havner i mekling, blir ikke pengene til alle de andre utbetalt. Det blir lenge å vente, sier han.

Ellers tror ikke Granum det blir veldig krevende forhandlinger, utover det å rekke over alle.

– Jeg tror ikke dette byr på videre problemer. Ramma er jo gitt. NTL har mange virksomheter, og vi er ganske få, så det blir en del flyving, så vi tar sikte på romslige frister for de lokale oppgjørene, smiler han.

NJF: Økt kjøpekraft

– Vi skal forhandle på fritt grunnlag ut fra kriteriene som gjelder i Spekter. Der skal vi ta hensyn til virksomhetenes lønnsevne, og det må vi ha med oss videre, sier Jane Brekkhus Sæthre, forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund (NJF).

SKAL HA SITT: NJF-leder Jane B. Sæthre skal ha kjøpekraftsforbedring i år.

Ole Palmstrøm

I 2016 var NSB fortsatt et samlet konsern som fikk et stort overskudd.

– Vi får høre det når bedriftene går dårlig. Ingenting tilsier at vi ikke skal få lønnstillegg i år. Kravet er økt kjøpekraft.

Alle NJFs medlemmer ligger over grensen for å få lavlønnstillegget som ble avtalt mellom NHO og LO.

– Frontfaget ligger til grunn i forhandlingene. Samtidig må kravet om moderasjon også gjelde ledere selv om de ikke er omfattet av noen tariffavtale, understreker Sæthre.

Postkom: Håp om reallønnsvekst

– Jeg ser for meg et oppgjør som gjennomføres i tråd med de rammene som er lagt, sier Gerd Øiahals, Postkoms forhandlingsleder i oppgjøret med Posten og Bring-selskapene.

– Utfordringene vi møter er økonomien i bedriftene. Vi vet jo hva vi møter. De vil nok forsøke å forhandle rammene ned, sier Øiahals.

Hun slår fast med en forventet prisvekst på 2 prosent, og en ramme på 2,4, er det ikke mye å gi.

– Vi har et mål om en reallønnsvekst for våre medlemmer. Når rammen for oppgjøret er så liten, tar vi sikte på å få ut alt, fastslår Øiahals.

B-delsforhandlingene i Posten starter 6. april, Bring Express starter 19. april, Bring Transportløsninger og Finans Norge 20. april, og Bring Warehousing 24. april.

Krevende overgang

Nyopprettede Bane NOR er medlem i Spekter. Statsforetaket som overtok de fleste av Jernbaneverkets oppgaver er inne i vanskelige forhandlinger om tariffavtale.

Målet var opprinnelig å ha den på plass 31. mars. Den fristen ble ikke overholdt.

– Vi vil ha en bekreftelse på at overgangen fra statens tariffavtale til statsforetak og Spekter ikke skal forringe verdien av tariffavtalen. Den har ikke kommet fra Bane NOR, opplyser Jane B. Sæthre.

• I fjor fikk vi mindre å rutte med. Slik blir det ikke i år, spår LO Stat-forhandlerne