JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Oppsigelsessaker etter langvarig sykdom:

Disse tre dommene kan gjøre det vanskeligere å si opp ansatte på grunn av sykdom og dårlig helse

Tre ferske lagmannsrettsdommer viser at arbeidsgivere ikke bare kan si opp ansatte selv om de ikke kan fortsette med akkurat den jobben de hadde. I stedet har arbeidsgiver et stort ansvar for å tilrettelegge eller finne annen stilling. To av dommene gjelder medlemmer i Fagforbundet.
GLEDELIG: Tre ferske dommer i langmannsretten slår fast at det skal svært mye til for å si opp ansatte med helseproblemer og redusert arbeidsevne. - Svært gledelig, mener forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby som prosederte begge sakene hvor medlemmer av Fagforbundet vant fram.

GLEDELIG: Tre ferske dommer i langmannsretten slår fast at det skal svært mye til for å si opp ansatte med helseproblemer og redusert arbeidsevne. - Svært gledelig, mener forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby som prosederte begge sakene hvor medlemmer av Fagforbundet vant fram.

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no

Ifølge Fagforbundet merket de en økende pågang av oppsigelsessaker etter langvarig sykdom og at flere arbeidsgivere er blitt tøffere mot ansatte med helseproblemer etter noen dommer i 2016 og 2017 som gikk i de ansattes disfavør.

p

– De tre ferske dommene, som er kommet uavhengig av hverandre i tre forskjellige lagmannsretter, snur denne trenden og viser at kommunene har en omfattende plikt for å tilrettelegge arbeid eller omplassere ansatte i stedet for å si dem opp. Det er svært gledelig, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby som prosederte begge sakene hvor medlemmer av Fagforbundet vant fram.

IKKE VANSKELIGERE Å SI OPP FOLK: Det er velkjent juss at det skal gode grunner til for å si opp en ansatt og at en oppsigelse må bygge på riktig faktisk grunnlag. KS Advokatene mener det er forskjell på plikten til tilrettelegging i den opprinnelige stillingen og i den omplasserte stillingen, sier KS-advokat og områdedirektør Tor Allstrin.

IKKE VANSKELIGERE Å SI OPP FOLK: Det er velkjent juss at det skal gode grunner til for å si opp en ansatt og at en oppsigelse må bygge på riktig faktisk grunnlag. KS Advokatene mener det er forskjell på plikten til tilrettelegging i den opprinnelige stillingen og i den omplasserte stillingen, sier KS-advokat og områdedirektør Tor Allstrin.

KS

KS: Det jobbes godt med tilrettelegging og oppfølging

– Jeg kjenner meg ikke igjen i at det er en økende trend at kommuner sier opp ansatte med langvarig sykefravær eller på grunn av redusert arbeidsevne, sier områdedirektør og KS-advokat Tor Allstrin.

– Generelt er det mitt inntrykk at det jobbes meget godt i kommunesektoren med tilrettelegging og oppfølging av personer med redusert arbeidsevne. Dette gjelder også forsøk på å omplassere ansatte til annet arbeid, fortsetter han.

Ikke saklig grunn til oppsigelse

I en innlandskommune ble en hjelpepleier oppsagt i november 2017 etter at rettighetene til sykepenger tok slutt. Arbeidsgiver mente det verken var muligheter for å tilrettelegge arbeidet hennes eller finne en annen passende stilling i kommunen. Hun gikk til sak, men tapte i tingretten. Frostating lagmannsrett satte imidlertid tingrettens dom til side og ga henne fullt medhold. Oppsigelsen ble kjent ugyldig, og hun fikk i tillegg 105.195 kroner i erstatning.

Både arbeidsgiver og kvinnen var i utgangspunktet enige om at hun ikke kunne fortsette i en vanlig stilling som hjelpepleier, selv med tilrettelegging. Derimot hadde hun omskolert seg og tatt en bachelor som yrkesfaglærer. Hun hadde arbeidet på teknisk avdeling i kommunen og som sekretær ved to skoler, jobber hun klarte godt.

Ifølge lagmannsretten hadde hun gjort det som kan forventes av henne og oppfylt aktivitetsplikten. I tillegg mente lagmannsretten at kvinnen var kvalifisert til en ledig stilling i teknisk etat, og at det også var andre stillinger i kommunen hun var kvalifisert for med sin bakgrunn og erfaring etter 28 år som ansatt i kommunen. Lagmannsretten mente derfor at kommunen ikke hadde saklig grunn for å si henne opp.

Denne dommen er anket til Høyesterett.

Glad, men skuffet over anke

– Jeg ble så glad, over lagmannsrettens avgjørelse, og jeg hadde håpet saken skulle slutte der, sier kvinnen til Fagbladet.

– Dette har vært en voldsom påkjenning, med svært lite nattesøvn og mange fysiske plager på grunn av psykisk stress. Jeg er fortsatt veldig sliten, fortsetter hun.

– Jeg er en ærekjær person. Selv om jeg har slitt med helseplager de siste årene, mener jeg at jeg har vist at jeg virkelig ønsker å jobbe. Jeg fikk nærmest sjokk da jeg forsto at kommunen ønsket å si meg opp, og selvbildet og psyken fikk en alvorlig knekk, sier hun videre.

Hun sier at hun skulle ønske dette kunne ha vært ordnet på en annen måte enn gjennom rettsvesenet, men samtidig er hun stolt over at hun orket å ta denne kampen sammen med Fagforbundets advokat.

– Jeg skulle ønske vi hadde vært ferdige med saken nå og at avgjørelsen i lagmannsretten kunne bidratt til å gjøre ting enklere for andre i samme situasjon, sier hun.

KS mener dommen er feil

– Vi mener at denne dommen er feil og har derfor valgt å erklære partshjelp. Utover det er det ikke naturlig å gi noen kommentarer, sier Tor Allstrin.

– Fagforbundet tar til etterretning at kommunen har anket dommen inn for Høyesterett. Vi mener lagmannsrettens dom i tråd med gjeldende rett etter arbeidsmiljøloven og også i tråd med likestillings- og diskrimineringsbestemmelsene om vern av arbeidstakere med redusert arbeidsevne, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby.

Dro på jobb, men slapp ikke inn

I en sørlandsby ble en renholder sagt opp i januar 2017. Arbeidsgiver mente det verken var muligheter for å tilrettelegge arbeidet hennes eller finne en annen passende stilling i kommunen. På grunn av helseplager hadde hun arbeidet i ulike barnehager fra 2003 til 2008.

p

Hun arbeidet som renholder igjen i 2008, men ble langtidssykmeldt i 2014. I 2015 ønsket hun selv å forsøke seg i full stilling igjen, men ble på nytt sykmeldt året etter. Kommunen bestred sykmeldingen fordi hun hadde begynt å arbeide på eget ansvar og mente hun kunne arbeide utenfor kommunen. Nav fulgte opp dette og avslo retten til sykepenger.

Kvinnen var derfor uten både lønn og ytelser fra Nav i en lang periode.

– Jeg har hatt det helt forferdelig. Uten støtte fra Fagforbundet hadde jeg ikke klart dette, forteller hun til Fagbladet.

– Etter at jeg tapte saken i tingretten, har jeg forsøkt å gå på jobb igjen. Men der fikk jeg ikke komme inn, siden jeg var oppsagt. Jeg møtte opp igjen hver dag i to uker, før jeg fikk skriftlig beskjed om at jeg ikke fikk komme inn, sier hun.

– Jeg hadde verken sykepenger eller inntekt, og det var bare takket være familien og gode venner at jeg klarte meg i denne vanskelig perioden, fortsetter hun.

Fagforbundet måtte gå til domstolene for å få henne tilbake i jobb. Forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby begjærte gjeninntreden og Agder lagmannsrett ga i en kjennelse kvinnen rett til å begynne å jobbe igjen med umiddelbar virkning.

– For meg er dette et lite mirakel

I hovedsaken ga Lagmannsretten henne fullt medhold. Oppsigelsen ble kjent ugyldig, og hun ble tilkjent 900.000 kroner i erstatning for økonomisk tap.

Agder lagmannsrett var enig med kommunen i at kvinnen ikke hadde helse til å gå tilbake som renholder, og at barnehage heller ikke var en egnet arbeidsplass for henne. Derimot mente lagmannsretten at kommunen burde ha vært åpen for at hun kunne jobbe på SFO, noe hun selv ønsket. Dette ble aldri forsøkt før hun ble oppsagt.

Etter dommen i lagmannsretten har hun nå en 50 prosent midlertidig SFO-stilling ut året.

– Jeg stortrives, og i løpet av den tiden jeg har jobbet her har jeg ikke hatt annet fravær enn noen timer på grunn av en nevrologtime.

– For meg er denne stillingen et lite mirakel, og jeg håper inderlig at jeg kan få beholde den over jul, sier hun.

Ugyldig oppsigelse

En tredje dom fra Borgarting lagmannsrett føyer seg inn i mønsteret som gir arbeidsgiver et omfattende ansvar for tilrettelegging før en ansatt blir oppsagt.

Denne dommen gjaldt en montørleder som ikke kunne fortsette i lederstilling på grunn av manglende it-kunnskaper. Han ønsket seg tilbake til sin gamle jobb som energimontør, men ble i stedet oppsagt. Lagmannsretten kom til at oppsigelsen var ugyldig.

KS: Ikke vanskeligere enn før å si opp folk

– Vil disse dommene gjøre det vanskeligere for kommuner å si opp ansatte etter langvarig sykdom og små muligheter for å komme tilbake i sine opprinnelige stillinger, KS-advokat og områdedirektør Tor Allstrin?

– Nei. Det er velkjent juss at det skal gode grunner til for å si opp en ansatt og at en oppsigelse må bygge på riktig faktisk grunnlag. KS Advokatene mener det er forskjell på plikten til tilrettelegging i den opprinnelige stillingen og i den omplasserte stillingen. Når det gjelder dommen i Agder, er lagmannsrett enig i det.

p

– Det er uansett ikke mulig å trekke for mange slutninger av lagmannsrettsdommer, sier Tor Allstrin.

Annonse
Annonse