ANE BØRRUD

ane.borrud@lomedia.no

Regjeringen har sendt ut forslag til endringer i yrkesfagene på høring. Et av forslagene er å legge ned sikkerhetsfaget.

– Regjeringen har fokus på kunnskap og omstilling. Da er det jo interessant at den ser ut til å ville forringe kunnskapsnivået til vekterne, når kunnskapsnivået heller burde ha økt, mener John Anders Hagen, tillitsvalgt i Securitas i Oslo.

Regjeringen foreslår å legge ned en rekke lærefag, blant annet komposittbåtbyggerfaget, storurmakerfaget og industrisømfaget.

– Jeg skjønner argumentet for å legge ned fag som ikke er aktuelle lengre. Men sikkerhetsfaget er faktisk er fag som er ekstremt viktig. Det er mange tusen vektere i Norge i dag, og den tryggheten vi gir vil det alltid være behov for. Den funksjonen vekterne har vil aldri forsvinne, understreker Hagen.

Meld deg på nyhetsbrev fra Arbeidsmanden her

Vektere er viktige

Hagen peker på flere av oppgavene i samfunnet som utføres av vektere.

– Vi foretar terrorsikring av havner og flyplasser. Vi kjører risikovurderinger av festivaler, kjøpesenter, og offentlig transportknutepunkt. Det er vekterne som folk møter der ute, peker han på.

– Det er underlig at regjeringen vil fjerne utdanningen vår når man ser på hvor mange vektere som finnes i det norske samfunnet. Vi er overalt. Vektere med fagbrev skal ha mulighet til å ta risikovurdering av et utall bygg. Vi sikrer for eksempel Kårstø, lufthavner og Oslo S.

Bør heve nivået

Å legge ned sikkerhetsfaget er ifølge vekteren dermed helt feil vei å gå.

– Man bør heve nivået på vekterne. Det er målet for bransjen. Vekterne må bli mer kvalifiserte til å ivareta den sikkerheten samfunnet spesielt nå krever.

Hagen peker på at det som oftest er vekterne som er først på åsteder, enten det er kriminelle handlinger eller alvorlige hendelser som for eksempel brann.

– Eller gud forby terror. Det var vekterne som var på plass 22. juli 2011.

Det viser også Fafo-rapporten «Først på stedet. Vakt- og sikkerhetsbransjens rolle 22. juli 2011». 300 vektere fra forskjellige bedrifter hadde en svært aktiv rolle i Oslo og på Sundvolden Hotel 22. juli og i dagene etter.

Les Fafo-rapporten her

Vekterkurs ikke alltid nok

I høringen brukes vekterkurset som et argument for å legge ned sikkerhetsfaget.

«Det er vanskelig å begrunne behovet for et lærefag med 2 års opplæring i bedrift, når et privat opplæringstilbud av kortere varighet tilfredsstiller kravene til vektere, og når sikkerhetsbransjen i praksis foretrekker vektere som har gjennomført de private tilbudene ved tilsetting», står det.

Det lovpålagte minimumskravet for å være vekter er et introduksjonskurs på 15 timer som du må ha før du utfører selvstendige tjenester som vekter, og deretter må du ha en obligatorisk grunnutdanning på 80 timer innen 6 måneder etter påbegynt tjeneste.

– Å fjerne sikkerhetsfaget og kun ha vekterkurset som utdanning er ingen tjent med. Det vil forringe kvaliteten på vekterbransjen, slår Hagen fast.

Han vil ikke diskreditere vekterkurset, men understreker at kurs på om lag 100 timer - det vil si om lag tre uker - ikke gir den samme kompetansen som en utdanning i sikkerhetsfaget over flere år gir.

– Det sier seg jo selv. Vekterkurset er en basisutdannelse. Det er et kurs. Det ligger i ordet. Dersom en vekter kommer i en vanskelig situasjon så vil en vekter med fagbrev være mye mer kapabel til å håndtere hendelsen enn en vekter kun med kurset, mener han.

– Selv om jeg har gått på kurs om Inkluderende Arbeidsliv, så kan jeg jo mye mindre enn dem som har spesialisert seg på IA og tatt en utdanning på området.

Hagen jobber som billettkontrollør i Oslo. En jobb med høyt konflinktnivå, som krever stor kompetanse.

Sissel M. Rasmussen

Uniformen forplikter

John Anders Hagen sammenligner vekterutdanningen med andre utdanninger.

– Hvis man bestiller en tjeneste ønsker man en god tjeneste. Hvis jeg bestiller en rørlegger, vil jeg vite at han har fagbrev, ikke bare har snekkerbukse og verktøy.

For når vektere har på seg uniformen, så forplikter det.

– Når jeg har på meg uniformen, forventer publikum at jeg kan takle uforutsette hendelser, som for eksempel hvis noen får et hjerteinfarkt. Kundene som kjøper vektertjenester forventer også at vi kan faget vårt. Selv om faget forsvinner vil forventningene til oss bestå. Men vi vil ikke være trent til oppgaven.

Selv jobber Hagen som billettkontrollør i Oslo, i tillegg til å være tillitsvalgt.

– Vi jobber under høyt konfliktnivå. På en full buss i Oslo treffer man på alle samfunnslag. Den personen jeg treffer på kan være ulovlig i Norge eller ettersøkt. Det å kjenne mennesker og være god på konflikthåndtering er ekstremt viktig. Det er ikke sånn at man tar på seg uniform, så er man automatisk en vekter. Det er preventivt med uniform, men det er ikke nok med den. Man ha fagkunnskap i bunn.

Les også: Billettkontrollører blir bitt, klort og sparket på jobb

Tilbake til 1990-tallet?

Sikkerhetsfaget har vært etablert som eget fag siden 1997, på samme tid som John Anders Hagen begynte som vekter etter å ha jobbet et år for NATO.

Hans første oppdrag var på et verft, der han var ansvarlig for 30 vektere. De skulle blant annet passe på plattformer og skip, hindre tyveri og sabotasje, og håndtere miljøaktivister. I tillegg var det over tusen ansatte.

– Der kom jeg inn, med vekterkurs. Det var en veldig krevende og givende start på vekterkarrieren. Men i ettertid ser jeg at jeg ikke var klar for oppgaven, selv om det heldigvis gikk bra. Men med rett kursing og kunnskap kunne det gått enda bedre.

Det Hagen frykter er at hvis sikkerhetsfaget forsvinner, vil mange vektere kunne komme i samme situasjon som han selv var i for 20 år siden. Med store oppgaver, og ikke nok kompetanse.

Les også

Marius og kollegaene hans reddet 285 liv i fjor

Brannfolkene på Rygge tapte rettsaken mot Forsvaret