ANE BØRRUD (tekst)

ane.borrud@lomedia.no

Forskning på hvilke effekter gruvedrift har på samfunnet, gruvedrift i Kvalsund og omvisning på Sibelco Nordic på Stjernøya sto på agendaen da bransjerådet for bergverk møttes i Alta i midten av juni.

– Å møte bransjerådet er helt perfekt. Der er det tillitsvalgte fra bedrifter over hele landet. De har erfaring og kunnskap fra forskjellige områder i bransjen, svarer stortingspolitiker Else-May Botten på hvorfor hun og kollegaen Odd Omland prioriterte å være med bransjerådet for bergverk til Alta.

– Dessuten er ikke Stjernøya en plass man bare dumper innom. Jeg tenkte det var superinteressant å bli med dit, høre hva de jobber med og hvilke muligheter de har framover.

Både hun og Omland har jobbet tatt med bransjerådet i hele stortingsperioden.

– Dette er et viktig fagligpolitisk samarbeid som er helt perfekt. På den måten får vi en god dialog om saker som er viktig for næringa. Dessuten er det lettere å ha kontakt i ettertid når man blir bedre kjent på en sånn tur, mener Arbeiderparti-politikeren.

Lite kunnskap

Samfunnsforsker Vigdis Nygård fortalte forsamlingen at mens gruvedrift har store effekter på lokalsamfunn, er det liten kunnskap om hvordan slike effekter kan måles, dokumenteres, formidles og brukes. Og at mangel på kunnskap kan føre til usikkerhet og motstand mot gruvedrift.

Selv har hun forsket mye på gruvedrift i Nord. I en studie der hun har sammenlignet fire gruver i Norge (Stjernøya), Sverige (Gällivare), Finland (Sodankyla) og Norge (Stjernøya), fant hun at den norske gruva gir stabile og langsiktige arbeidsplasser, skatteinntekter til kommunen og at samarbeider med samene om reindrift på øya er bra. Men utfordringen er rekruttering. Snittalder på de ansatte er økende, turnusarbeid og lang reisetid med båt til jobben er lite familievennlig og arbeidsplassen er lite synlig i lokalmiljøet.

Kobbergruve i Kvalsund om fire år?

Øystein Rushfeldt, daglig leder i Nussir - gruveselskapet som vil starte opp en kobbergruve i Kvalsund - holdt innledning om fremdriften til prosjektet. Han åpnet med å understreke at uten kobber kunne vi ikke hatt noe som helst som vi trenger i et moderne samfunn. Etterspørselen øker, mens antall gruver som går tomme for kobber øker.

– Gruvedrift i Kvalsund vil bli kjempestort i Finnmark og Kvalsund. Det kan bli arbeidsplasser til rundt 200 personer, pluss alt det fører med seg av andre arbeidsplasser som barnehager og butikker, slo han fast.

Men gruva er enda ikke helt i mål. Utslippstillatelsen er på plass, mens driftskonsesjonen avgjøres i disse dager. Rushfeldt har klokketro på at gruvedriften vil komme i gang i 2019 eller 2020.

Nefelinsyenitt på Stjernøya

Den andre dagen av bransjerådets samling, var det besøk hos Sibelco Nordic Stjernøya som sto på programmet. Arbeidsplassen til drøye 100 ansatte er spesiell, i den forstand at den ligger på en øy en drøy times båttur fra Alta. Bedriften står for båten, og avgangstiden er nøye koordinert med skifttidene på øya.

I tillegg er bedriftens bygninger omkranset av høye fjell.

– Skulle vi ha bygd i dag, hadde vi ikke fått lov til å ligge her vi ligger i dag på grunn av skredfare, forteller verkssjef Cato Lund.

På vinterstid utløses kontrollerte snøskred for å unngå at skredene kommer bardust på gruvearbeiderne. Bedriften får heller ikke lov til å utvide bygningsmassen på grunn av skredfaren. Og når det har vært gruvedrift i over 50 år på øya, sier det seg selv at ikke alle bygningene er optimalt tilpasset dagens drift.

Det er både underjordisk gruvedrift og dagbrudd på den 700 meter høye fjellet Nabbaren. For å komme opp dit er det en 7 kilometer lang bilvei inne i fjellet. Mineralet som tas ut er Nefelinsyenitt, en bergart som brukes til glass, keramikk, maling og plastindustri. En lignende kvalitet på syenitten som den på Stjernøya finnes bare i Canada.

Mens bedriften har over 50 år bak seg, har den planer for enda lengre tidsrom foran seg.

– Det er om lag reserver for 80 års drift. Vi har en nøye plan for de neste 5 årene, så en litt mindre nøye plan for de neste 20 årene, og også en plan for de neste 80 årene, forteller Lund.

Forsyning av nefelinsyenitt til verdensmarkedet skulle dermed være i orden en god stund framover.