ROY ERVIN SOLSTAD

res@lomedia.no

Van Zandt ble først kjent som gitarist i backingbandet til Bruce Springsteen, The E-Street Band, fra 1975 til 1984. Siden det har han fortsatt som soloartist og plateprodusent, i tillegg til at han siden midten av 90-tallet tidvis har spilt med Springsteen og E-Street Band.

• Hjemmehjelp Neda tjener 78.000 kroner mindre enn kollegaen i offentlig sektor

Sopranos og Lillyhammer

For de ikke fullt så musikkinteresserte, dukket nok Van Zandt opp i bevisstheten som Silvio i TV-serien Sopranos som gikk på TV fra 1999 til 2007. Senere gjorde han stor suksess som Frank Tagliano (Giovanni "Johnny" Henriksen) i den norske TV-serien Lillyhammer.

Bluesmusikk har imidlertid alltid vært en av hans favoritter, og etter at han i 2015 besøkte Notodden Bluesfestival for første gang, ble han "frelst", og har nærmest fungert som en ambassadør for festivalen siden.

I år er han tilbake både som instruktør på bluesskolen under festivalen, men også med et 15-mannsband.

Med stor hjelp fra festivalsjef Jostein Forsberg, får FriFagbevegelse kontakt med managementet rundt Van Zandt, og det går ikke lang tid før en intervjuavtale er i boks. En såpass stor stjerne som Little Steven blir imidlertid dratt i alle retninger, enten det er andre intervjuer, deltagelse på NRK sin kveldssending, fans og andre musikere som gjerne vil bli tatt bilde sammen med ham, men til slutt blir vi innvilget drøye ti minutter i en krok på backstageområdet bak hovedscenen "Hovigs Hangar" på Notodden Bluesfestival.

• Billy Bragg: – Kynisme verre enn kapitalisme

To år som anleggsarbeider

For fagbevegelse har han nemlig personlig erfaring med.

– Jeg begynte som profesjonell musiker da jeg var 15 år gammel, men da jeg var 21 sluttet jeg for å begynne som anleggsarbeider. Jeg var med og bygde motorveier og bruer i et par år, og da var jeg medlem i fagforeningen. Da jeg var 23 begynte jeg imidlertid å spille igjen, smiler han.

Takker LO

Van Zandt er en fargerik person, ikke minst i klesveien, og med et vennlig håndtrykk og et kritthvitt smil setter han seg ned. Han unnlater imidlertid å svare med en gang på spørsmålet om bluesen er arbeiderklassens musikksjanger. Ikke fordi han er uhøflig, snarere tvert imot. For når Van Zandt oppfatter at intervjuet skal publiseres på nyhetsportalen til den samme fagbevegelsen som er hovedsponsor, har verdensstjernen noe på hjertet som må ut først.

– For det første vil jeg på vegne av bluesen og bluesfestivalen takke for støtten fra LO. Det er fantastisk at fagforeningene og fagbevegelsen støtter dette som jeg synes er en veldig spesiell festival, skryter Van Zandt, før han går tilbake til det opprinnelige spørsmålet.

– Om bluesen er arbeiderklassens musikksjanger, kommer litt an på hvordan du ser det. Jeg tror at en hver musikalsk sjanger kan ha lyttere fra arbeiderklassen, men bluesen startet som arbeiderklassemusikk, og i lang tid var den også det, begynner han.

Notodden-ambassadøren mener derimot at det endret seg på 60-tallet.

– Da ble blues plukket opp av hvite ungdommer fra middel- og overklassen, mens arbeiderklassen etter hvert begynte å høre på hiphop, heavy metal og andre sjangre, sier han.

I dag mener han derimot at bluesen er tilbake som arbeiderklassens musikksjanger.

– Blues har blitt en slags fellesgrunnlag, selv om man hører på andre sjangre. Blues er blitt sammenkoblingen mellom nye og gamle sjangre, så på en måte er blues tilbake der den startet, påpeker han.

• Fengselsband tjuvstartet Notodden bluesfestival
• Bildeserie: Bluesbilder fra Notodden

Meningsfullt samarbeid

Van Zandt viser også til at arbeiderklassens yrkesstolthet er noe man kjenner igjen i blues-musikken.

– På bluesskolen her på Notodden legger vi vekt på blues som et fagarbeid som det må brukes tid på å utvikle og forbedre. Det å bli en god bluesmusiker, kommer ikke ramlende av seg selv ned fra himmelen. Ingen har dette medfødt, og skal du ha kvalitet må du bruke tid på å utvikle deg som fagarbeider. Derfor poengterer vi at håndverket er langt viktere enn hva som er moderne og kommersielt akkurat nå. Selv om det ikke er sikkert du kan høste den gevinsten som medlem i et rockeband, så er det en gevist i seg selv å lære seg håndverket. Og nettopp derfor synes jeg at samarbeidet med fagbevegelsen er helt naturlig, siden dette handler om yrkesstolthet foran hva som er moderne, kjendisstatus og penger. Det gjør at samarbeidet mellom blues og fagbevegelse gir mening, sier Steven Van Zandt.

• Publikumsrekord på solidaritetskonserten

Til høsten runder den blide amerikaneren 67 år, men han har verken planer om å bli bygningsarbeider eller legge bort gitaren.

– Tidligere holdt vi konserter for å promotere platene våre. Nå gir vi ut plater for å promotere konsertene, siden det er der det er mulig å tjene penger for artister nå. Og heldigvis går det an å tjene litt penger som musiker fremdeles, avslutter Steven Van Zandt før han løper videre til en avtale med blueslegenden, Buddy Guy.

• Notodden Bluesfestival for 30. gang
• LO er svært synlig på Bluesfestivalen
• Arbeidsgivere og arbeidstakere fant tonen på Notodden

Transportarbeiderens redaktør, Roy Ervin Solstad møtte Steven Van Zandt på Notodden Bluesfestival.

David J. Smith / Norway Communicates