RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

– Jeg vil jobbe. Ingen tjener på at jeg sitter hjemme og mottar sosialhjelp, sier Shwan Hama.

I sommer fikk han brev fra Nav med beskjed om at de stanser utbetalingen av dagpenger. «NAV har mottatt et brev fra Oslo kommune der det står at du er ansatt i bydel Stovner», står det i vedtaket. Det er bare en hake ved det hele: Hama har ingen jobb, og dermed heller ingen lønn.

– Jeg får ikke lønn, ikke dagpenger og ikke lån. Noen må rydde opp i dette, sier Hama som de siste to årene har levd på mindre enn 15.000 kroner i måneden.

Ugyldig oppsigelse

Det var i august 2012 at Shwan Hama ble sagt opp fra stillingen sin som miljøterapeut ved et botilbud for enslige, mindreårige flyktninger. Oslo kommune begrunnet oppsigelsen med manglende medvirkning til å komme tilbake til arbeid etter en periode med sykefravær. Hama selv mener kommunen ikke ønsket ham tilbake i jobben.

Shwan Hama tok saken til retten, og i mars 2014 ble oppsigelsen kjent ugyldig av Borgarting lagmannsrett. Hama ble tilkjent en erstatning for tapt inntekt, og regnet med at han snart ville kunne begynne i arbeid igjen.

Men nær halvannet år senere er han fortsatt ikke i jobb, til tross for at han søkt en rekke stillinger i kommunen.

– Jeg har ikke engang blitt kalt inn på ett eneste intervju.

– Stygg sak

Hamas avokat, Randulf Riderbo, kaller det en «stygg og unødvendig sak».

– Han burde for lengst ha kommet inn i en ny stilling, sier Riderbo.

Bofellesskapet der Hama jobbet da han ble oppsagt, eksisterer ikke lenger, men advokaten mener det følger av dommen at Hama har fortrinnsrett på alle stillinger han er kvalifisert for. Til tross for at Hama har opplyst om dette når han har søkt på stillinger i kommunen, står han fortsatt uten arbeid.

– Han har blitt forbigått gang på gang. Det til tross for at han har vært godt kvalifisert for mange av stillingene, hevder Riderbo.

Måtte selge leiligheten

Shwan Hama kom til Norge som flyktning fra Irak i 1999. I løpet av få år lærte han seg norsk, gjennomførte norsk ungdomsskole og videregående skole og studerte ett år ved Universitetet i Agder. Han fikk seg jobb, og klarte seg bra, til tross for en vanskelig bagasje fra hjemlandet der han hadde opplevd kidnapping og tortur. I Oslo kommune var han ansatt i barnevernstjenesten, og i ulike prosjektstillinger tilknyttet sosialtjenesten i bydelen – og han fikk gode attester.

Men i 2010, da Hama begynte i ny stilling i et bofellesskap for mindreårige flyktninger, begynte problemene. Hama ble etter kort tid sykemeldt på grunn av arbeidsmiljøet og et dårlig forhold til daglig leder. I dommen fra lagmannsretten påpekes det at prosessen med å få Hama tilbake i jobb igjen kom skjevt ut. Her heter det at «kommunen har uten forsvarlig grunnlag lagt til grunn at Hama ikke ville eller kunne returnere» til arbeidsplassen, og at «det er ingen ting i saken som viser at kommunen har gjort forsøk på å tilrettelegge for at Hama kunne komme tilbake til sitt arbeid». I august 2012 ble Hama oppsagt, og han har ikke vært i jobb siden.

I om lag ett år levde han på oppsparte midler og måtte selge leiligheten for å få endene til å møtes. Nå som dagpengene er trukket tilbake, vet han ikke hva han skal leve av.

– Jeg har vært en aktiv samfunnsborger. Jeg er klar for å jobbe, men føler jeg meg nærmest presset til å søke sosialhjelp, forteller Hama.

– Frekt

Før oppsigelsen ble Hama tilbudt arbeidsutprøving i andre stillinger, først ved et dagsenter for utviklingshemmede, siden i en barnehage. Lagretten stadfester at tilbudene ikke var «adekvate i Hamas situasjon». I sin forklaring til retten påpekte Hamas fastlege at arbeidsplasser med støy og høye lyder er uegnet for ham da det kan reaktivere traumer fra de vanskelige opplevelsene i hjemlandet.

I etterkant av dommen har Oslo kommune kommet med to jobbtilbud til Hama. Problemet er at disse tilbudene er nesten de samme som han fikk før oppsigelsen: I en barnehage og ved et dagsenter for eldre.

– Det er rett og slett frekt! Kommunen visste han ikke ville makte de jobbene, sier Hamas advokat.

Selv sier Hama han ikke vil presse seg til å stå i disse stillingene av hensyn til helsen.

– Jeg opplever ikke at kommunen er interessert i å finne en reell løsning, sier han til LO-Aktuelt.

– Begrenset med aktuelle jobber

Kari Rongved er personal- og organisasjonssjef i bydel Stovner der Shwan Hama tidligere jobbet. Hun beskriver Hamas sak som svært komplisert.

– Vi har virkelig forsøkt å få Hama tilbake i jobb, men det er begrenset hva slags jobber vi kan tilby fordi de fleste jobber krever formalkompetanse. Det er ikke noe krav til oss at vi skal opprette en stilling som ikke finnes, sier hun.

Rongved mener Hama i all hovedsak har søkt stillinger han ikke er kvalifisert for. Hun viser blant annet til at han har søkt en stilling som miljøterapeut ved et botilbud for mindreårige flyktninger, tilsvarende den han hadde da han ble oppsagt, men i en annen bydel. Men her krevde de høyskoleutdanning.

– De fleste stillingene vi har å tilby, som ikke krever formalkompetanse, er innenfor barn, oppvekst og eldreomsorg. Dette er stillinger vi har forsøkt å tilby, men som Hama sier han ikke klarer på grunn av støy og lyd. Videre er vi kjent med at han har søkt stillinger i sosialtjenesten, der klienter kan ha uforutsigbar adferd. Jeg opplever at det er mange spørsmålstegn i denne saken.

– Etter dommen ble Hama tilbudt to stillinger, en i en barnehage og en stilling ved et dagsenter, enda dette var blitt utprøvd tidligere og retten stadfester at slike jobber ikke var «adekvate i Hamas situasjon». Hvorfor ble han likevel tilbudt slike stillinger på nytt?

– Hama fikk tilbud fra arbeidsgiver om en stilling ved et dagsenter for eldre hjemmeboende. Dette er et lavterskeltilbud vi har brukt i flere tilfeller der folk skal tilbake i jobb etter langvarig sykefravær. Her var han ikke villig til å prøve seg med henvisning til egen helse. Når det gjelder jobb i barnehage, mente vi dette kunne vurderes på nytt etter så lang tid.

– I sommer mottok Hama et brev fra Nav om at de stanser utbetalingen av dagpenger fordi han er ansatt i Oslo kommune. Men han har ingen jobb og ingen lønn. Hvordan kan han da regnes som ansatt?

– Han er i et ansettelsesforhold, men har ikke jobb.

– Men hva mener kommunen han skal leve av hvis han ikke får lønn og ikke dagpenger?

– For å motta lønn må man være i arbeid, og vår vurdering er at han har fått denne muligheten.

Hun understreker imidlertid at kommunen fortsatt vil anstrenge seg for å finne et egnet tilbud til Hama.

– Vi har ikke gitt oss ennå, sier hun til LO-Aktuelt.