Tekst: Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

– Vi må mobilisere det vi har av egne mannskap, og norske entreprenører, men vi har jo ikke så mange å ta av, sier Torkel Bugten, programdirektør for spenningsoppgradering i Statnett.

I løpet av de neste ti årene skal Statnett ruste opp mer enn 1500 kilometer av sentralnettet slik at det kan tåle høyere spenning.

– Vi er godt i gang med å fornye gamle anlegg og oppgradere spenningen fra 300 kV til 420 kV. Det vil øke kapasiteten til sentralnettet betraktelig, sier Bugten.

Energiøkning

Spenningsoppgradering betyr å øke mengden energi som kan føres gjennom en ledning og en transformatorstasjon. De senere årene har strømtapet i sentralnettet økt på grunn av stadig større belastning. Strømtapet vil halveres i de ledningene som blir oppgradert.

– Vi bruker mer strøm fordi folketallet vokser, spesielt i de store byene. Satsningen på fornybar energi krever mer nett, samtidig som kravet til forsyningssikkerhet blir høyere. Og strømforbruket øker innen offshore og annen industri, sier Bugten.

Spenningsoppgradering kan i stor grad gjennomføres med minimale naturinngrep og uten nye traseer.

Mer robust

Spenningsoppgraderingen skjer på flere måter, fra enkel utvidelse til total ombygging.

– På mange ledninger gjør vi kun små endringer i mastene. I andre tilfeller må vi bygge nye ledninger for så å rive eksisterende ledning i etterkant. På noen strekninger kan vi erstatte to gamle ledninger med én ny. Eksisterende transformatorstasjoner blir utvidet eller bygget om.

For å kunne oppgradere eksisterende infrastruktur, er man avhengig av utkoblinger av eksisterende ledninger og transformatorstasjoner, samtidig som Statnett skal sørge for at folk har trygg forsyning av strøm. Det krever nøye planlegging.

Samfunnets avhengighet av strøm stiller større krav til robustheten i strømnettet.

– Samfunnet blir stadig mer teknisk avansert. Derfor er det helt nødvendig med tiltak for å opprettholde og styrke forsyningssikkerheten, ikke minst med tanke på strømbehovet fremover, sier Bugten.

Rekruttering

Det er heller ikke slik at det står en kø av selskaper og mannskap klare til å gyve løs på arbeidet, hverken her hjemme eller utenlands.

– Vi merker at det er litt knapphet på kapasitet i markedet, sier Bugten.

Statnett har en egen beredskaps/fjordspenn-gruppe som også gjør noe byggearbeider. Men i all hovedsak må det innleide selskap og mannskap til for å utføre alt arbeidet.

– Også i Statnett vil vi få et stort behov for rekruttering i årene som kommer, ikke minst fordi vi regner med at en god del av våre ansatte vil gå av med pensjon i løpet av få år, sier Bugten. Han tror ungdom som velger energimontøryrket vil få godt med arbeid i årene som kommer.

Artig yrke

– Mitt inntrykk er at mange ser på det som et artig og ganske spektakulært yrke. Vi har de siste årene også løftet fokus på HMS, slik at det skal være et yrke hvor risikoen for skader og ulykker er så liten som overhodet mulig, sier Bugten..

De neste ti årene skal Statnett investere mellom 50 og 70 milliarder kroner i sentralnettet. Spenningsoppgraderingen utgjør en stor del av investeringen.