Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

– Man sjekker sosiale medier i arbeidstiden, og sjekker jobbmailen på kvelden. Skillet mellom arbeid og fritid viskes ut. Man vet ikke helt når arbeidsdagen slutter og fritiden begynner, sier Ørn Terje Foss, fagsjef for arbeidsmiljø og helse i NSB.

Fordeler og ulemper

Foss snakker om hva tilgjengelighet og fleksibilitet gjør med arbeidstakerne.

– Det er mange plusser og minuser. Fleksibilitet er bra. I alle fall i en viss periode av livet. Teknologien har gjort at man kan dra hjem litt tidligere, med god samvittighet, for å hente barna i barnehagen. Rapporten som venter kan man skrive ferdig etter at ungene har lagt seg. Eller man kan besøke sin far, som har fått Alzheimer, midt på dagen – og gjøre resten av jobben på ettermiddagen. Man har fått flere muligheter, sier Foss.

På den andre siden, er det vanskelig å slå av teknologien, når jobben har betalt for telefoner og nettbrett.

– Mange har vanskelig for å konsentrere seg om jobben i arbeidstiden – fordi vi blant annet kan sjekke Facebook og privat e-post. Ikke alle klarer å skru av omgivelsene. Noen føler at de, på grunn av dette, må jobbe litt ekstra på kvelden. I tillegg er det mange som ikke klarer å ta helt fri – fordi det kanskje kommer en jobbmail i løpet av kvelden. Veldig få skrur telefonen helt av.

Når problemene tårner seg opp

Foss sier dette over tid gir økt risiko. Problemene kommer når flere av utfordringene i livet dukker opp.

– Når livssituasjonen blir vanskeligere, når du får et barn til, når du får økonomibekymringer. Da får du ikke hentet deg inn igjen. Fritiden er spist opp, konstater Foss.

At problemene ikke dukker opp umiddelbart, gjør det vanskelig å forsvare at man er mot en oppmykning av for eksempel arbeidstidsbestemmelsene.

– For noen er det helt greit. For andre vil det sannsynligvis gi en negativ belastning, som kanskje etter 15-20 år vil øke risikoen for sykdom. Og det som er så langt fram i tid er det ikke så mage som er opptatt av.

Beskytter de svake

Arbeidsmedisineren konstaterer at dette ikke er en eksakt vitenskap. Det er vanskelig å fastslå akkurat hva som gir helseskader.

– Foreløpig snakker noen av oss om at tilgjengeligheten kan bidra til den samlede stressbelastningen. Men det er for tidlig å fastslå langtidsvirkninger av økt tilgjengelig på grunn av teknologien. Det vi vet, er at økt stress gir helseskader, som for eksempel hjerte- og karsykdommer. Men får du et hjerteinfarkt som 50-åring, er det ikke én ting som er årsaken. Det er sammensatt årsakskjede. Å øke stressbelastningen bidrar til dette. Det er likevel ikke mulig å si at det er iPhonen som gir deg infarktet, sier Foss.

Han forsvarer at vi i Norge har restriktive vernebestemmelser. Bestemmelser som tar hensyn til de som ikke er blant de friskeste og sterkeste. Han mener sommerens konflikt om arbeidstidsbestemmelsene blant fengselsansatte er et godt eksempel på utfordringene.

– Jeg skjønner fengselsfolka godt. Passer doble vakter for dem, så er det ikke noe problem. Men det er ikke sikkert det passer for alle. Det er derfor vi har vernebestemmelsene. Det er bestemmelser som skjermer de mest utsatte, og da vil de friskeste føle de blir holdt igjen, sier Foss.

Han sammenlikner lovene som regulerer arbeids- og hviletid, med lovene som regulerer bruken av kjemikalier i mat.

– Vi godtar ikke høyere grenseverdier for kjemikalier fordi noen tåler det. Vi har satt grensene lavt, for at de som tåler litt mindre ikke skal bli syke.

Ørns tips for god jobbhelse:

* Lytt til kroppen din

* Lær deg å si nei

* Delta i kaffepausene

* Hold kontroll på overtiden

* Ha et liv utenfor jobben