Reportasjeteamet på to laget en egen presselosje i baren på hotellet, levde hele helga på øl, gin og peanøtter, og dro kvinnelige pokerspillere opp på rommet for fotografering under påskudd av å være seriøse pressefolk. For reportasjens del endte den andre journalisten opp med å spille strippoker mot Kjersti Grini. Gudene vet hvor mange gin & tonic han hadde sugd i seg for å synes at det var en god idé. Men mannen tapte så det sang to par mot straight og dermed måtte den lille floppen opp på bordet. Kjersti var ikke imponert.

Utover det, dekket vi arrangementet på en særdeles aggressiv måte. Vi stilte kritiske spørsmål til bartenderen (om hvorfor vi ikke fikk mer servering) og gjemte oss for pressekontakten fordi vi ikke ville la oss kjøpe av markedskreftene. Og med denne gravende journalistikken kunne vi avsløre at mange av de rutinerte og anerkjente spillerne måtte forlate bordet i skam allerede første dagen fordi, og vi siterer fritt etter hukommelsen: «Det er så mange drita dårlige spillere her». Det viser seg nemlig at dårlige spillere kan sette gode spillere ute av spill.

Mulig dette trenger en forklaring: La oss trekke sammenligninger fra jegernes verden. Dersom du for eksempel jakter rype i fjellet, er bikkjas oppgave å skremme opp rypene som ligger og koser seg i lynga. Disse blir så skutt i flukten og ender som skrytehistorier et sted på vestkanten. De rypene som derimot er litt treige i nøtta skjønner ikke at den golden retriveren som står og sikler dem i nakken utgjør en trussel. De vil derfor bli liggende og med det unngå å bli skutt. Darwin tok feil, og idiotene hersker verden.

Og så et eksempel fra dyrenes verden; Bjørnen og fisken. Bjørnen står og fisker i elva der hvor den vet at laksen hopper. Den fisken som finner på andre ting nede i elveleiet, den som for eksempel synes det er artigere å stå og kope ved en trestamme, vil ikke bli tatt av bjørnen. Idiotene vinner igjen (riktignok vil heller ikke den laksen få gytt og formert seg, så der vinner nok Darwin til slutt uansett, men det er ikke poenget).

Poenget er nemlig at sånn er det i pokerverdenen også. En idiot vil gjøre ting på bordet som de profesjonelle spillerne aldri ville ha gjort. Idioten er utilregnelig, vanskelig å lese og kan ende opp med å vinne på ulogiske trekk. Jeg vet ikke om fenomenet har et navn, men vi kan kalle det «kjæreste-spilling» fordi dersom du lar kjæresten få spille et slag eller to, kan du banne på at det er slik hun drar inn potten. Gjerne etterfulgt av knising og kommentarer som: «Oi, jeg vet ikke hva jeg driver med, men poker er skikkelig lett, altså».

Ali-B