JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kabalen legges på ny

Hvem blir ny stortingspresident og hvem skal lede stortingskomiteene?

Viktige posisjoner skal fordeles når Stortinget trer sammen for første gang etter valget.

Den 1. oktober møter de 169 folkevalgte i Stortinget for godkjenning. En uke senere, 8. oktober, skal Stortinget konstituere seg og velge ny stortingspresident, det høyeste offentlige vervet i Norge etter Kongen.

– Partiene skal de nærmeste dagene starte forhandlingene om hvem som skal få vervet, sier avtroppende stortingspresident Dag Terje Andersen (Ap) til NTB.

Selv om det fortsatt er uklart hva slags regjering Norge vil få, går prosessen i Stortinget sin gang. Når kong Harald ankommer Stortinget 9. oktober til høytidelig åpning og trontaledebatt, skal alt være på plass.

– Les også: Erna hindret sonderingshavari

Leggingen av den nye stortingskabalen styres av en blanding av tradisjon, grunnlov, skrevne og uskrevne regler. Dessuten avhenger den av hvordan regjeringen blir sammensatt og andre personkabaler på Stortinget.

Det er tradisjon for at stortingspresidenten kommer fra det største regjeringspartiet, og det er vanlig å velge en nestor med lang fartstid på Stortinget. Men det finnes unntak: Både Jørgen Kosmo og Kirsti Kolle Grøndahl, begge Ap, svingte klubben under borgerlige mindretallsregjeringer.

Siden Arbeiderpartiet ble det største partiet i årets valg, er det ikke utenkelig at partiet vil fremme sin egen kandidat til presidentvervet.

– Da har jeg grunn til å tro at den kandidaten blir meg, sier Andersen.

Han vil ikke ha noe imot fire år til i Stortingets beste kontor, med peis og vinduer til tre kanter.

– Det er et privilegium å ha fått lov til å holde på med dette i fire år, sier han.

Men sitt eget maleri på veggen i en av Stortingets korridorer får han trolig ikke. Da må man nemlig ha sittet i åtte år, ifølge dagens regelverk.

– Les også: Hareide i heisen

Et navn som blir flittig nevnt dersom det blir Høyre som tar over presidentvervet, er Ingjerd Schou (58). Hun ble første gang valgt inn på Stortinget i 2001, da hun ble utnevnt til sosialminister i Bondevik 2-regjeringen. De siste årene har hun sittet i Stortingets transportkomité. Hun vil i tilfelle bli norgeshistoriens andre kvinne i vervet.

Også Svein Flåtten, Trond Helleland og Olemic Thommesen har vært oppe som mulige kandidater. Flåtten (68) har i likhet med Schou tolv års fartstid på Stortinget og er Høyres næringspolitiske talsmann.

Komitéledere

På konstitueringsmøtet 8. oktober nedsetter Stortinget også en valgkomité på 37 medlemmer. Deres første oppgave blir å sette sammen Stortingets tolv faste komiteer. Der kan det være duket for knivskarp konkurranse mellom partiene om ledervervene.

– Finanskomiteen er den klart mest populære, tett fulgt av transportkomiteen, ifølge Andersen.

Ledervervene i komiteene fordeles ut ifra partienes styrke. I rene tall betyr det at Arbeiderpartiet får fire komitéledere, Høyre tre, Frp to og KrF, Sp og Venstre én hver.

– Det er partiene som fordeler ledervervene mellom seg. Her kan det være rom for forhandlinger, opplyser Andersen.

Finans og kontroll

Men et par ting ligger fast: Et av regjeringspartiene får finanskomiteen, mens det største opposisjonspartiet får kontroll- og konstitusjonskomiteen.

– Det er også mest vanlig at opposisjonen får utenrikskomiteen, men dette er ikke absolutt, sier Andersen.

Også de fem visepresidentvervene i Stortingets presidentskap fordeles etter partienes størrelse. Det betyr at Ap får to visepresidenter, mens de øvrige største partiene får én hver. (ANB-NTB)

Består av president og fem visepresidenter.

Presidentskapet fungerer som et styre for Stortinget. Det tar ikke politiske beslutninger, men fastsetter dagsorden for Stortinget, leder møter og voteringer, og har ansvar for at saksbehandlingen i Stortinget skjer i henhold til konstitusjonelle regler.

Stortingspresidenten har også som uskreven oppgave å se til at de folkevalgte kler seg passende og ikke bruker «uparlamentarisk språk» i stortingssalen.

Stortingspresidenten har i tillegg representasjons- og seremonielle oppgaver.

Annonse
Annonse

Består av president og fem visepresidenter.

Presidentskapet fungerer som et styre for Stortinget. Det tar ikke politiske beslutninger, men fastsetter dagsorden for Stortinget, leder møter og voteringer, og har ansvar for at saksbehandlingen i Stortinget skjer i henhold til konstitusjonelle regler.

Stortingspresidenten har også som uskreven oppgave å se til at de folkevalgte kler seg passende og ikke bruker «uparlamentarisk språk» i stortingssalen.

Stortingspresidenten har i tillegg representasjons- og seremonielle oppgaver.