ANDERS HAUGE-ELTVIK

anders@lomedia.no

NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

YNGVIL MORTENESEN

yngvil.mortensen@lomedia.no

KATHARINA DALE HÅKONSEN

katharina@lomedia.no

LO Stat-leder Tone Rønoldtangen leverte i dag sine krav til staten. Hun forventer tøffe tak.

– Vi registrerer at statens personaldirektør ønsker store avsetninger til lokale forhandlinger, for å gi sjefene lokalt mulighet til å fordele. Vi går alltid inn i forhandlinger for å bli enige, men muligheten for brudd er stor. Men skulle det bli brudd, er det ikke vår skyld. Vi har levert et moderat krav, så et eventuelt brudd vil være arbeidsgiversidas skyld, sier hun.

Etterslep

Akademikerne vil fastsette rammen sentralt, og fordele alt lokalt. Det er en politikk helt på tvers av hva LO Stat ønsker.

– Når både staten og Akademikerne krever store avsetninger til lokal forhandlinger, blir det satt av noe. Vi er ikke i mot lokale forhandlinger i det hele tatt, men de må ses i sammenheng og vi ønsker store, sentrale tillegg, sier hun.

Rønoldtangen minnet ved forhandlingsstart om at staten har ett etterslep på 0,5 prosentpoeng sammenlignet med frontfaget. Det kommer i tillegg til rammen på 3,3 prosent som frontfaget fikk i år.

– Vi har ikke tallfesta kravet vårt enda, men det har vært tradisjon for å kreve å ta igjen etterslepet de årene det har vært et etterslep. Så det er ikke unormalt, sier hun.

Ikke samla krav

LO Stat og Unio leverte like krav til statsoppgjøret, men YS Stat er for første gang på mange år ikke med på et felles krav. De to som står sammen prioriterer generelle krav og avsetning til justeringsforhandlinger. YS Stat krever at alle tre element skal tas i bruk, også lokale forhandlinger. Det er der de tre hovedsammenslutningene skiller lag.

LO Stat-leder Tone Rønoldtangen sier det var små detaljer som skilte YS Stat fra de to andre.

– Det viktigste er at vi er enige om hovedlinjene, å bevare lønnssystemet i staten, sier hun.

Ser fram til forhandlingene

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner var ikke til stede da tariffoppgjøret i staten startet i dag. (Statsråden møtte formannskapsmedlemmer i Haugesund og Karmøy for å snakke om kommunereformen.)

Personalsjef i staten, Merethe Foss, tok i mot kravene.

– Hva er din kommentar til at LO Stat frykter at staten vil forsøke å gjøre endringer i dagens lønnssystem slik at lønnsdannelsen skjer lokalt?

– Vi har akkurat fått overlevert kravene fra de fire hovedsammenslutningene, og ser fram til konstruktive forhandlinger med dem, sier Foss.

– Unio og LO Stat har fremmet felles krav, mens YS Stat og Akademikerne har levert sine krav separat, forteller Foss.

Hun vil ikke gå inn på hva det vil si for prosessen videre.

I sitt tilbud, skriver staten at det skal gis generelle tillegg på hovedlønnstabellen, samsvar med de inntektspolitiske rammene.

Og:

«Størrelse og utforming av tilleggene, samt avsetninger til lokale forhandlinger avtales under forhandlingene.»

Til kamp

NTL-leder John Leirvaag sier det er viktig å prioritere sentrale tillegg.

– Vi er veldig fornøyd med at Unio og LO Stat er enige om å prioritere sentrale tillegg som kommer alle til gode, og at vi er enige om at vi ønsker justeringsforhandlinger der vi kan ta tak i grupper som har blitt hengende etter, sa Leirvaag under kravoverleveringen.

Likelønn er en viktig årsak til at NTL vil stå hardt på for å sikre størst mulig sentral pott.

– NTL er opptatt av en god likelønnsutvikling. I mellomoppgjøret 2013 var ble det kun gitt generelle tillegg, ikke justeringer, og vi ser at vi ikke får en like god likelønnsutvikling som ved de årene vi har hatt justeringsforhandlinger. Vi mener at justeringsforhandlinger er nødvendig for å kunne oppnå målet om at kvinner og menn skal tjene likt for lik type arbeid. I dag er kvinners andel av menns lønn 96 prosent og vi er ikke fornøyd før kvinner og menn står likt, sier Leirvaag.

Bjørkli spent

Leder Geir Bjørkli i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund er spent på hvor mye staten vil ha av lokale tillegg.

– Jeg er spent på hvorvidt staten møter Akademikernes krav. Vi ønsker ikke lokale forhandlinger. Nå i den innledende fasen er vi litt spent på statens holdning til dette, for de har vært litt vanskelige å tyde, sier han.

Det at det ikke er et felles krav fra tre av hovedsammenslutningene, tror han ikke blir noe stort problem.

– Jeg håper hovedsammenslutningene jobber seg sammen i løpet av forhandlingene, sier han.

Varsler brudd ved nytt system

Pål N. Arnesen, leder for YS Stat, var bekymret etter at kravene ble overlevert. Han varslet allerede før åpningen at det vil bli brudd hvis staten krever et helt nytt lønnssystem slik Akademikerne er talsmenn for. Arnesen presiserer at hans organisasjon vil sloss for å beholde dagens lønnssystem. Han har ingen forståelse hvis regjeringen støtter akademikernes syn om nytt system, basert på lokal lønnsdannelse.

– Da blir det brudd, sier han.

Arnesen er opptatt av at alle de tre elementene må tas i bruk ved årets oppgjør; sentrale tillegg, justeringsforhandlinger og avsetning til lokale forhandlinger.

– Avsetninger til lokale forhandlinger er et naturlig tredje element. Men slike forhandlinger må ha legitimitet, og det er viktig at forhandlingene og tvistemulighetene er reelle, påpeker Arnesen.

Han sier at årsaken til at ikke de tre hovedsammenslutningen kunne enes i kravene er at de i år har ulike prioriteringer på økonomien, men at det ikke ligger noen dramatikk i dette.

– Vi er enige om mye og felles er at vi ikke ønsker å endre dagens system. Der står vi sammen, sier han.

Spent forhandlingsleder

For Sigrid Lem i Unio stat er det første gang hun stiller som forhandlingsleder. Til vanlig er hun generalsekretær i Forskerforbundet.

– Det er utfordrende og jeg er spent men jeg ser at dette opgjøret blir veldig krevende, sier hun etter at kravene er overlevert.

– Jeg ser jo at det er en splittelse her og mange er uenige om veien videre, så det ligger an til et spennende hovedoppgjør, sier hun. Også hun forsvarer det eksisterende lønnssystemet, som hun mener er både godt og fleksibelt. Hun ønsker ikke å endre dette.

– Hvis Staten nå kommer med store endringene i systemet midt i et lønnsoppgjør er dette helt uakseptabelt for oss, sier hun.

Forventningsfull

Den som kanskje smilte bredest etter kravoverleveringen, var Akedemikernes Rikke Ringsrød.

– Ja vi er forventningsfulle og gleder oss til forhandlingene i år. Vi føler at våre krav har et visst gehør fra den sittende regjeringen, sier Rikke Ringsrød.

Akademikerne har i mange år stått alene med sine egne krav mot de andre tre som har stått sammen. I år føler ikke Ringsrød seg alene lenger.

– Jeg har merket meg at de andre tre organisasjonene ikke lenger har klart å bli enige. Jeg har tro på at Akademikerne får gjennomslag for å fornye, forenkle og forbedre statens lønnssystem nå, sier hun.

– Det er jo første gang vi skal forhandle med en blå blå regjering, men jeg store forventninger etter å ha lest regjeringserklæringen, sier hun.