JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Arbeiderbevegelsens kamp for stemmeretten

For 200 år siden fikk Norge sin grunnlov, men ikke reelt demokrati. Da allmenn stemmerett for menn ble innført i Norge i 1898, var arbeiderbevegelsen den viktigste pådriveren.


16.05.2014
12:00
21.08.2023 17:14

stig@lomedia.no

– Når kravet om spesielle kvalifikasjoner var brutt for menn i 1898, var veien fram til 1913 og allmenn stemmerett for kvinner mye lettere, forteller historiker Finn Olstad.

Er det da grunnlag for å hevde at det var arbeiderbevegelsen som kjempet gjennom den allmenne stemmeretten? «Ja, langt på vei», er svaret fra et knippe historikere og samfunnsforskere.

Thrane-bevegelsen

Da Marcus Thrane stiftet sin bevegelse i desember 1848, sto kravene om reformer og spesielt kampen for allmenn stemmerett for menn øverst på agendaen. Kravet var radikalt, men ikke nytt. Spørsmålet var aktualisert i kjølvannet av den tredje franske revolusjon i februar 1848, hvorpå Frankrike innførte stemmerett for alle menn. Danmark fulgte opp året etter. Også Tyskland, Storbritannia og USA innførte allmenn stemmerett for menn flere tiår før Norge.

Thrane mente det var et stort gap mellom Grunnlovens proklamerte frihet og en manglende demokratisk praksis i Norge på 1800-tallet. Når Thrane og hans arbeiderforeninger ble slått så hardt ned på av det norske rettsapparatet, var det på grunn av bevegelsens kamp for demokrati, ifølge historiker Mona Ringvej. Revolusjonære vinder ute i Europa bidro til borgerskapets redsel for arbeiderforeninger av Thranes type. De måtte stoppes for enhver pris. Thrane og flere med ham ble da også dømt i Høyesterett, men som Ringvej sier i sin helt ferske bok, Marcus Thrane. Forbrytelse og straff, ble ingen forbrytelser nevnt i dommen. Paragrafer nevnes, som «angreb paa Staten», men dommen peker ikke på noen kriminelle handlinger.

Arbeider-Foreningerne ble karakterisert som forbryterske, men ifølge Ringvej kan deres virksomhet vel så gjerne ha vært et underkjent kapittel i historien om det norske demokratiets utvikling. Det gjaldt vanlige folks ønsker om å slutte seg til det politiske fellesskapet som den norske staten etter 1814 skulle representere. Med til historien hører at Thrane-bevegelsen i løpet av tre år fikk minst 30 000 medlemmer og 400 foreninger. Det var et oppsiktsvekkende stort antall på den tiden, og omtrent like mange som stemte ved stortingsvalget i 1850.

Hvordan samfunnet skulle håndtere en slik mengde søknader om aktiv deltakelse i samfunnet kom altså fem år etter: Hele bevegelsen ble knust, og det tok nærmere 50 år før menn fikk allmenn stemmerett og ytterligere 15 år før kvinnene ble inkludert. Ringvej påpeker at den 72 sider lange dommen fra Høyesterett er blitt brukt som en av de viktigste kildene til Arbeider-Foreningernes historie. «Men det står ingenting der om at foreningene opprettet sparekasser, sykekasser, drev lese-, skrive- og regnekurs, allmuebibliotek, sangforeninger og foredragsvirksomhet. Mye av arbeidet var opplysningsarbeid som skulle gjøre medlemmene rustet til å bruke stemmeretten...», skriver hun i boka.

Thrane var en sosialist for sin tid, men neppe revolusjonær i den forstand at han ville omstyrte samfunnet med vold. Han var mere inspirert av de engelske chartistene, som henvendte seg til parlamentet med underskriftskampanjer for politiske reformer.

Stemmerettens vugge

Det skulle gå flere tiår før arbeidsfolk igjen lot høre fra seg på organisert vis. I 1872 ble Oslo Typografiske Forening etablert, og etter hvert kom mange flere. Ingen av forslagene på Stortinget om stemmerettsutvidelse før 1886 gikk inn for allmenn stemmerett for menn. Denne retten skulle stadig gjelde for de utvalgte, selv om utvalget etter hvert ble bredere. Johan Sverdrups (V) holdning var at stemmeretten skulle utvides «så langt forholdene tillot det».

På denne tiden var det en inntektsgrense for å kunne stemme, som gjorde at de fleste arbeidere falt utenfor. Kjernegrupper for Venstre, som sakførere, lærere og funksjonærer, kom imidlertid med. I 1890 hadde rundt 13 prosent av arbeiderne rett til å stemme.

I 1870- og 80-årene ble arbeidersamfunnene sentrale plasser for politisk kamp, særlig da mellom Venstre-folk og folk som var knyttet til den voksende arbeiderbevegelsen. Aksel Zachariassen, som har skrevet historien, framholder Arbeidersamfunnet som «stemmerettens vugge». Kravet om allmenn stemmerett ble en fast post på landsarbeidermøtene, som ble arrangert fra 1880 og samlet utsendinger fra de forskjellige arbeidersamfunnene. Skomaker Anders Larsen Skaarers uttalelse på det første møtet i Kristiania i 1880 kunne stå som motto: «Full rett som menneske, full stemmerett!». På et møte i 1891 framholdt innlederen, arbeider Edvard Olsen, at kravene og kampen nå samlet seg om en enkelt sak, nemlig allmenn stemmerett. Det gikk ikke lenger an at arbeideren ble betraktet som utlending i sitt eget fedreland.

Kjempet fram fra utsiden

Høsten 1884 ble det dannet en ny organisasjon som skulle representere de «virkelige» arbeiderne, Det norske Arbeiderforbund. Den umiddelbare foranledningen var en streik ved Akers mek. Verksted, og den nye organisasjonen satte i gang med økonomisk streikestøtte. Men det var stemmerettskampen som sto i forgrunnen og som var forbundets hensikt, hevder historiker Finn Olstad. Uten stemmerett hadde man ingen innflytelse. Derfor måtte man slutte seg sammen og danne et arbeiderforbund.

Politikk var i utgangspunktet strengt forbudt i arbeidersamfunnene, ifølge historiker Einar A. Terjesen ved Arbeiderbevegelsens arkiv, men han legger til: «I 1880-årene ble mange av dem politisert og erobret av Venstre, som i 1890-årene igjen mistet kontrollen til sosialdemokratene» (Arbeiderbevegelsens arkivs årbok for 1991). Arbeidernes direkte innflytelse økte, og arbeidersamfunnene ble viktige foredrags- og diskusjonsfora. Delaktighet i «de borgerlige rettigheter», først og fremst stemmeretten, sto sentralt og dette skulle skje ved å øve press på Venstre. Agitasjonen for allmenn stemmerett kom til å følge den sosialdemokratiske bevegelsen i gjennombruddstiden fra midten av 1880-årene og fram til stemmeretten var innført for menn og senere for kvinner. Selv om de var få, var sosialistene og deres innflytelse noe Venstre måtte ta hensyn til, ifølge Finn Olstad.

— Det er helt klart at det var arbeiderbevegelsen som kjempet fram stemmeretten. Arbeiderpartiet var i 1887 mer et stemmerettsparti enn et sosialistisk parti, mener Terjesen, som legger til at Det norske Arbeiderparti rett og slett ble dannet som et stemmerettsparti.

— Man måtte ha stemmerett for å få makt, sier han til LO-Aktuelt.

Arbeiderpartiet hadde ingen på Stortinget, dermed måtte de kjempe fram stemmeretten fra utsiden.

Press fra kvinnebevegelsen

Venstre vedtok «almindelig stemmerett» i 1891, og Terjesen skriver: «Stemmerettskravet var nødvendig for å vinne arbeidervelgerne, men måtte balanseres mot bonde- og borgerinteressene». Dette er filosof Hans Ebbing i Bergen helt enig i. Han påpeker at Venstre-bevegelsen var tidig ute, med Johan Castberg og «Arbeidervennene», som igjen var inspirert av det som foregikk i Tyskland.

— Bismarck var en kynisk maktpolitiker, men så styrken i arbeiderbevegelsens kamp, og etablerte dermed et visst samarbeid mellom fagbevegelse, arbeidskjøpere og stat.

Ebbing mener det er helt åpenbart at arbeiderbevegelsen med sitt klassekamp-perspektiv la press på Venstre for å få fortgang i sakene, og at det sånn sett er grunnlag for å hevde at en framvoksende arbeiderbevegelse presset fram allmenn stemmerett.

Førstelektor i filosofi, Arne Overrein, sier til LO-Aktuelt at Arbeiderpartiet hadde stemmerett på programmet fra første stund. De andre partiene så at arbeiderbevegelsen begynte å organisere og forsto hvilket maktpotensiale som lå i det.

— Uten disse sosiale bevegelsene i samfunnet ville det tatt lengre tid å innføre stemmeretten, påpeker han.

Men presset kom også fra kvinnebevegelsen, påpeker Hans Ebbing.

— De borgerlige kvinnene ville ha likestilling med sine menn, sier han til LO-Aktuelt.

Einar A. Terjesen sier at Venstre la ned stemmerettskampen etter 1898, mens den borgerlige kvinnebevegelsen kjempet videre fram mot 1913, samtidig som arbeiderbevegelsens kvinner tok opp tråden da deres bevegelse ble etablert rundt århundreskiftet.

Arbeiderpartiet mot Venstre

På 1890-tallet var det skarp konkurranse om arbeidervelgerne mellom Arbeiderpartiet og Venstre. I 1893 startet Venstre en kampanje for å verve medlemmer fra fagbevegelsen. Resultatet ble mellom 25 og 30 kollektivt tilsluttede fagforeninger, omtrent like mange som Arbeiderpartiet. Ifølge Terjesen var det største politiske stridstemaet mellom liberalere og sosialdemokrater strategien og taktikken for å få gjennomført allmenn stemmerett. Mens allmenn stemmerett for både kvinner og menn var et fundamentalt krav for sosialdemokratene, prioriterte liberale foreninger stemmerett for menn. Sosialdemokratene i Kristiania sto fra 1886 i spissen for demonstrasjonstog for stemmeretten på 17. mai. Venstre var med, men arrangerte fra 1892 sine egne tog.

Viljen til å få igjennom allmenn stemmerett økte, og i 1893 ble tanken om streik som et pressmiddel drøftet på Arbeiderpartiets landsmøte. I en henvendelse til Stortinget på vegne av arbeidertoget 17. mai 1894 ble det truet med at norske arbeidere kunne sette i verk generalstreik over hele landet. Dette var ikke realistisk det året, men ble tatt fram igjen i 1897, da stemmerettsaken nærmet seg sitt klimaks. Om dette sier Terjesen:

— Spørsmålet om generalstreik kom aldri lenger enn til diskusjonsstadiet. Til det var arbeiderbevegelsen alt for svak.

Og det er riktig, Ap fikk aldri nok stemmer til å få inn noen representant på Stortinget før i 1903, da de kom inn med tre mann fra Nord-Norge. I 1897 støttet Arbeiderpartiet, blant annet i Kristiania, liberale kandidater ut fra utsikten til å få vedtatt en utvidelse av stemmeretten. Ved flere valg fikk Ap færre stemmer enn det hadde medlemmer.

Kilder:

Finn Olstad: Det farlige demokratiet

Mona Ringvej: Marcus Thrane. Forbrytelse og straff

Einar A. Terjesen: «Arbeiderhistorie 91», i Arbeiderbevegelsens årbok 1991.

Viktige årstall

1814: Norge fikk egen grunnlov, med utøvende, lovgivende og dømmende makt. Vi ble en selvstendig stat, med visse forbehold.

1837: Formannskapslovene kom, altså lover om kommunalt sjølstyre.

1848-51: Thrane-bevegelsen med sine 30 000 medlemmer, 400 foreninger og krav om allmenn stemmerett.

1869: Innføring av årlige storting.

1884: Gjennombrudd for å innføre parlamentarismen i Norge.

1884: Den første valgreform ble vedtatt. Kriteriet om å være i besittelse av eiendom ble beholdt, men det ble også gitt stemmerett til personer over et visst inntektsnivå.

1884: Venstre ble formelt dannet i januar og Høyre i august.

1887: Arbeiderpartiet ble etablert i Arendal.

1896: Allmenn stemmerett for menn ved kommunevalg.

1898: Allmenn stemmerett for menn.

1913: Allmenn stemmerett for kvinner.

Arbeiderpartiet ble dannet mer som et stemmerettsparti enn som et
sosialistisk parti.

Einar A. Terjesen, historiker

Norge i 1814: Selvstendig, ikke demokratisk

Norge ble en nasjonalstat i 1814, men landet fikk ikke demokrati over natta. Tvert imot ville eliten holde demokratiet nede.

Det forteller historiker Mona Ringvej. Stemmeretten i 1814 var for eliten: embetsmenn, borgerskapet i byene og en del bønder. Noen arbeidere hadde stemmerett i kraft av å være huseiere. Stemmeretten var for de på toppen i sin stand. Man måtte sverge til grunnloven for å få stemme, og mange hadde lang reise for i praksis å kunne få stemt.

Ved valgene mellom 1859 og 1882 ble andelen stemmerettskvalifiserte regnet ut til rundt 7,5 prosent av befolkningen, noe som tilsvarer omtrent 30 prosent av alle menn over 25 år, som var stemmerettsalderen den gang.

Grunnloven av 1814 ga Norge en valgt nasjonalforsamling og lovfestede rettigheter. «Men ble det dermed et demokrati, slik vi kan lese på Stortingets nettsted: 'Da Norge fikk sin grunnlov i 1814, gikk vi fra enevelde til demokrati'? Å hevde dette er historisk uinformert, naivt og dermed også farlig. Hvordan kan vi anerkjenne manglene ved vårt demokrati i dag og forhåpentligvis reparere det, om vi ikke engang er klar over det demokratiske underskuddet under eliteregimet på 1800-tallet?». Det spør historiker Finn Olstad i sin relativt ferske bok Det farlige demokratiet.

Olstad mener likevel det er grunn til å feire 1814, da Norge ble en selvstendig stat, med «visse reservasjoner». Utenrikspolitisk var vi under Sverige, med svenske embetsmenn og vi hadde felles konge («svenskekongen»).

I 1905 ble Norge en selvstendig nasjon, men ingenting varer evig. På et historiekurs på Sørmarka nylig, i regi av AOF, trakk historikeren selv fram EØS-avtalen som et uttrykk for at mye bestemmes fra Brussel, og at selvstendigheten er truet.

I en samtale med LO-Aktuelt sier også Arne Overrein, førstelektor i filosofi ved Universitetet i Tromsø, at det vi har å feire ved årets 200-årsjubileum er Norge som selvstendig stat med en for den tid radikal forfatning. Han understreker at vi var i personalunion med Sverige fra 1814 til 1905, men mener den svensk-norske unionens makt over Norge var atskillig mindre enn dagens EU, som gjennom EØS-avtalen «griper massivt inn i indre norske forhold».

Ifølge Europautredningen fra 2012 har Norge bundet seg til å overta politikk og regler fra EU over et svært bredt felt, uten å være medlem og uten stemmerett. Det reiser demokratiske problemer.

16.05.2014
12:00
21.08.2023 17:14

Viktige årstall

1814: Norge fikk egen grunnlov, med utøvende, lovgivende og dømmende makt. Vi ble en selvstendig stat, med visse forbehold.

1837: Formannskapslovene kom, altså lover om kommunalt sjølstyre.

1848-51: Thrane-bevegelsen med sine 30 000 medlemmer, 400 foreninger og krav om allmenn stemmerett.

1869: Innføring av årlige storting.

1884: Gjennombrudd for å innføre parlamentarismen i Norge.

1884: Den første valgreform ble vedtatt. Kriteriet om å være i besittelse av eiendom ble beholdt, men det ble også gitt stemmerett til personer over et visst inntektsnivå.

1884: Venstre ble formelt dannet i januar og Høyre i august.

1887: Arbeiderpartiet ble etablert i Arendal.

1896: Allmenn stemmerett for menn ved kommunevalg.

1898: Allmenn stemmerett for menn.

1913: Allmenn stemmerett for kvinner.




Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje

Kathrine Geard

Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden

Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.

Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.

Erlend Angelo

Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»


Flere saker