Grunnloven blir oppgradert, og for første gang kommer den også på nynorsk.

– Vedtaket blir historisk. Nynorsken får en status som den aldri tidligere har hatt, sier Martin Kolberg (Ap) til NTB.

Han leder kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, som den siste uka har strevd med å komme fram til et kompromiss i striden om hvor moderne språket i Grunnloven skal være. Mandag kveld kom de til enighet. Det blir en lett modernisering av Grunnloven på bokmål, i tråd med et forslag fra professor emeritus Finn-Erik Vinje. Nynorskversjonen blir på sin side topp moderne i språkformen.

Samtlige partier stiller seg bak vedtaket som gjøres tirsdag, selv om enkelte representanter fortsatt kan gå mot strømmen.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga i forrige uke en innstilling, der partiene stilte seg bak tre forskjellige løsninger. Ingen av dem hadde tilstrekkelig støtte til å bli vedtatt, men den siste uka har partiene arbeidet for å komme til en løsning.

– Dette er gledelig for det norske folk, og er viktig nå som vi skal feire Grunnlovens 200–årsjubileum. At Grunnloven nå får en moderne språkdrakt er helt i tråd med det Fremskrittspartiet i årevis har arbeidet for, sier Frps Helge Thorheim.

Arbeiderpartiet, SV og Sp gikk opprinnelig inn for et enda mer moderne bokmål, mens Høyre i utgangspunktet ønsket å beholde Grunnloven stort sett slik den er, og uten en nynorskversjon.

– Det viktige for oss er at det er bevegelse i språket, for slik det er i dag, er det nesten uleselig for de aller fleste, sier Kolberg.

Michael Tetzschner (H) mener imidlertid fortsatt at Grunnloven hadde stått seg fint uten endringer, særlig ettersom noen av de mest gammeldagse uttrykkene uansett ville blitt borte når Stortinget snart skal vedta andre endringer i konstitusjonen. Men han legger til at det var naturlig også å gå inn for en nynorsk versjon når Stortinget først skulle gjøre språklige endringer.

Per Olaf Lundteigen (Sp), som er saksordfører for saken, er glad for at det går mot enighet om en modernisering, men synes Høyres nye standpunkt er ufornuftig. Han mener at Grunnloven på nynorsk vil være lettere å forstå for folk flest enn bokmålsversjonen, som beholder en del gammelmodige ord og uttrykk.

– Høyres standpunkt gjør at nynorskversjonen får en fordel framfor bokmål, mener han, og påpeker at målet må være at de to formene er likestilte.

– Undervurdert

– Da tror jeg han undervurderer hvor god Vinjes tekst er, sier han.

Han er glad for at det nå blir et bredt flertall bak tirsdagens vedtak, slik at det ikke blir noe behov for omkamp etter neste valg.

– En grunnlov skal samle og ikke minne oss om det som splitter, sier han.

Kolberg holder imidlertid døren på gløtt for mer språkstrid senere:

– Diskusjonen om mer moderne bokmål får vi eventuelt komme tilbake til, nå holder vi oss til den avtalen vi har. (ANB–NTB)