JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ny uføretrygd skal utnytte restarbeidsevnen bedre

– Hovedmålet med den nye uføretrygden er å øke yrkesdeltakelsen blant personer i randsonen, sa ytelsesdirektør Kjerst Monland i NAV i dag.

Lisa Turøy Christiansen

stig@lomedia.no

Det var på et presseseminar i formiddag at NAV informerte om den nye uføretrygden, som trer i kraft 1. januar neste år. Et sentralt punkt er at det skal bli lettere å kombinere trygd og arbeid.

– Man beholder uføregraden sin og retten til uføretrygd uansett hvor mye man tjener ved siden av, var noe av budskapet.

– Brukerne har derfor mulighet til å prøve seg i jobb og vite at de når som helst kan gå tilbake til uføretrygden. Dette er mye mer fleksibelt enn dagens regelverk, sa Monland.

Grense for inntekt

Selvsagt kan man ikke tjene ubegrenset uten å bli "straffet". Før kunne man tjene opp til 1 G (ca 85 000 kroner) i kombinasjon med trygdeytelsen, men kom man over, ble man straffet hardt. Ytelsesgraden ble satt ned, og mange var misfornøyd. NAV bekreftet da også på seminaret at det har skapt stor usikkerhet for trygdemottakere når man har passert 1 G i dagens ordning.

Fra januar 2015 er grensen for hva du kan tjene ved siden av trygden 0,4 G, som er ca 34 000 kroner, uten å bli trukket. For alle uførepensjonister som er omregnet fra uføretrygd blir den 60 000 kroner (gjelder til og med 2018). For brukere som har varig tilrettelagt arbeid (VTA) er grensen 1 G, ca 85 000 kroner.

Press

Mange trygdemottakere kan ikke jobbe, og noe av kritikken mot regjerignens opplegg har vært at det vil bli et press mot disse for å skaffe seg noe inntekt gjennom eget arbeid. Det heter at man skal utnytte restarbeidsevnen bedre, og det er her mange føler at de ikke strekker til. Monland var også inne på balansen mellom press på de uføre og det å få utnyttet restarbeidsevnen best mulig.

– Det skal ikke oppleves som et stort press å måtte jobbe. Balansen her er hårfin, sa hun. Monland understreket at NAV ikke ønsker å pushe folk ut i arbeidslivet mot sin vilje.

Les også: - Uføre blir enda fattigere

På seminaret ble det opplyst at ca tre av fire som mottar uføretrygd ikke jobber, og innen den siste firedelen er inntekten lav, ofte ikke mer enn 18 000 - 20 000 kroner.

Høyere skatt

Skatten på trygd vil øke, slik at uføretrygd skattes som inntekt. Men trygdebeløpet vil økes, slik at man skal sitte igjen med omtrent det samme. Når det gjelder beregningen av den nye uføretrygden, er inntekt de siste fem år avgjørende. Minstesikringen for gifte blir på 2,28 G og for enslige 2,48 G.

I dagens ordning kan man ikke ta seg arbeid før det har gått ett år etter trygding. I den nye ordningen kan man begynne fra første dag. Fafo-forsker Geir Veland kommenterer dette slik i en artikkel i Arbeidslivet.no: "Imidlertid reduseres fribeløpet, det vil si den arbeidsinntekten man kan ha uten avkortning av uførepensjonen, fra 1 G til 0,4 G. Et interessant spørsmål vil dermed være hvilken effekt de nye reglene vil ha på uføres arbeidsbidrag og dermed utnyttelsen av restarbeidsevnen".

Fakta om uføre

Det var 306 000 uføre i 2013

Det er 9,3 prosent av befolkningen

Ca 18 prosent av mottakerne er registrert med et arbeidesforhold i 2012

De færreste tjener opp mot 1 G, den største gruppa ligger på 18 - 20 000

Annonse

Flere saker

Annonse

Fakta om uføre

Det var 306 000 uføre i 2013

Det er 9,3 prosent av befolkningen

Ca 18 prosent av mottakerne er registrert med et arbeidesforhold i 2012

De færreste tjener opp mot 1 G, den største gruppa ligger på 18 - 20 000