Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Det ordinære arbeidslivet er så godt som stengt for utviklingshemmede. Derfor ble det medieoppslag da tre personer med utviklingshemning i august 2012 gjenåpnet landets eldste konditori, Erlandsens i Halden. Nå figurerer Erlandsens Conditori igjen i mediene, denne gangen fordi kommunen har avslått de tre bakernes søknader om brukerstyrt personlig assistanse. Uten praktisk bistand og veiledning til å håndtere bakerovner og vekslepenger vil ikke de tre kunne drive videre. Og det synes Halden kommune åpenbart er greit. Kommunen har tilbudt de tre plass på et dagsenter, noe de verken ønsker eller har søkt om.

Her avslører kommunen at den ikke har fulgt med i timen. Det er snart 25 år siden Stortinget enstemmig vedtok at utviklingshemmede skulle ut av institusjonene og inkluderes i samfunns- og arbeidsliv. Seinere kom avtalen om et inkluderende arbeidsliv med delmål om flere funksjonshemmede i arbeid. Tidligere denne måneden la regjeringen fram forslag om å rettighetsfeste brukerstyrt personlig assistanse, etter tre tiårs press fra funksjonshemmedes organisasjoner. Alt dette til tross; folk som driver sin egen butikk og gjerne vil fortsette med det, kan altså bli henvist til et kommunalt dagsenter.

Knapt noen annen politisk ambisjon har hatt mindre framdrift enn den om at utviklingshemmede skal inkluderes. Det har ikke skortet på festtaler og velvilje. Og utviklingshemmede har selvsagt ingen fiender, det er ingen som vil dem vondt. Snarere tvert i mot. De møtes ofte av en overdreven og misforstått snillhet. Samfunnet stiller ikke krav til dem, og deres egne ønsker og ambisjoner blir gjerne dempet. En slags godhet på avveie, en seiglivet rest av tidligere tiders veldedighet. Som oftest penere innpakket og dermed vanskeligere å angripe enn i Halden.

Synet på utviklingshemmede som blide og takknemlige mottakere av velmenende velferd bidrar til at mange som kunne hatt en jobb i stedet fordriver dagene med å veve og male på kommunale dagsentre. Altså er det ikke sikkert Halden er så mye verre enn andre kommuner. Kanskje har et håpløst utdatert syn på utviklingshemmede bare blitt ekstra tydelig her. Utviklingshemmede flest driver jo ikke sin egen butikk. Ikke alle har sterke talspersoner og støttegrupper. Det har de tre på Erlandsens Conditori. Næringsliv og privatpersoner samler inn penger som kan brukes på assistanse.

Håpet er å holde det gående ut 2014. Fra første januar 2015 er brukerstyrt personlig assistanse en rettighet, ikke bare en mulighet kommunen kan vurdere. Da kan de tre med loven i hånd kreve å få omgjort en uønsket dagsenterplass til nødvendig assistanse.

Det er ikke hver dag vi leser om utviklingshemmede som kjemper for retten til arbeid. La oss heie på dem i en kamp som gjelder mange flere enn de tre på Erlandsens Conditori. Og på at Halden kommune slutter å motarbeide folk som både vil og kan arbeide.