TEKST: LINE SCHEISTRØEN

line.scheistroen@lomedia.no

FOTO: YLVA SEIFF BERGE

— Hvorfor seilte du dit? Du vet jo at det er en grunne akkurat der!

Torben Winkel og Anna Jørgensen er i land. Vennskapelig arm i arm og med mye latter snakker de om Jørgensens første grunnstøting. De er begge erfarne seilere og stoler på hverandres vink og råd. De er sammen om en felles interesse; seiling.

Om du er bruker eller ansatt spiller liten rolle på idrettsarenaen. Her er alle på samme lag.

Tester grenser

Anna Jørgensen kom i kontakt med IF Vikingerne for en del år tilbake da hun var til behandling for en psykisk lidelse. Hun meldte seg inn og deltok på mange av aktivitetene.

— Jeg prøvde til og med golf, noe jeg aldri trodde at jeg skulle spille, forteller Jørgensen.

Da det for tre år siden ble etablert et seiltilbud var Jørgensen snar med å melde seg på. Hun seilte mye som barn. I dag passer et ettermiddagstilbud Jørgensen godt, for på dagtid er hun på jobb i gjenbruksbutikken til Dansk Folkehjelp. Men Jørgensen er fortsatt en viking og seiler hver onsdag ettermiddag så fremt at vær, vind og helse tillater det.

Plass til alle

I IF Vikingerne er det plass til alle og det skal være plass til å være seg selv, forteller Winkel. Han har hånd om flere deler av samarbeidet som gir personer med psykiske lidelser i Frederikssunds ulike idrettstilbud gjennom hele uka, året rundt. Winkel er formann i IF Vikingerne, engasjert i Frederikssund Sejlklubb og ansatt i kommunen. Han bruker noen timer av arbeidsuken på arbeidet for idrettsforeningen.

— Vi har politikere som tror på at idrett er en god investering og at det er en nær sammenheng mellom en persons fysiske og psykiske form. Å ha administrasjonens og politikernes støtte er avgjørende for hva vi får til, sier Winkel.

Sentral i arbeidet er idrettskonsulent Jonas Hviid og kolleger på Undervisningcsenter Frederikssund. Hviid ble ansatt i 2008 etter at kommunen vedtok å satse på fysisk aktivitet som en integrert del av sosialpsykiatrien. Hviid er bindeleddet mellom Vikingerne, ordinære idrettsforeninger og den kommunale psykiatrien. Mens brukere og personell svetter seg gjennom ulike aktiviteter i idrettshallen denne dagen, forteller
Hviid engasjert om hvordan de har utviklet aktivitetstilbudet.

— Jeg håper det styrker samarbeidet mellom personalet, men også mellom brukere og personale og bringer folk tettere sammen. Vi skiller ikke, fordi det er ikke relevant for idretten om man er personale eller bruker, sier Hviid. Han mener idretten er en investering i forholdet mellom ansatte og brukere.

— Det gir relasjonen et annet innhold. I hallen kan det hende at brukere og ansatte skifter roller. Kanskje er det brukeren som hjelper den ansatte, og ikke omvendt, når de møtes i spillet, sier han og fortsetter:

— Vi snakker ikke om sykdom. Jeg kjenner for eksempel ikke til diagnosen til flere av dem som bruker tilbudet. Det gir dem et frirom. Samtidig er vi tolerante. Om noen snakker med en usynlig venn på skulderen så er det aksept for det her.

Du savnes

Aktivitetstilbudet er bygd på tanken om at alle har godt av å komme seg ut og samtidig bevege seg. Stadig nye medlemmer tyder på suksess. Et av områdene hvor kommunen har lyktes er med å fange opp ungdommene som ofte kan være vanskelig å nå. En utfordring er at mange ikke ønsker å tenke på seg selv som brukere av et tilbud spesielt rettet mot personer med psykiske lidelser.

I tillegg jobbes det for å bli et attraktivt tilbud for unge arbeidsledige. Denne dagen kommer unge gutter til hallen når ballspill står på programmet.

Aktivitetene er tilrettelagt slik at alle skal oppleve at det er noe for nettopp dem. Det blir også lagt stor vekt på det sosiale. Her har mange fått nye venner.

— For flere er treningen en god grunn til å stå opp på morgenen. Her får de annet enn sykdom og problemer å tenke på. Og kommer du ikke til treningen er det alltid noen som savner deg. Slik er det ikke nødvendigvis hvis det du er medlem på et ordinært treningssenter, mener Hviid.

Noen forblir i Vikingerne, selv når de egentlig kan gå videre. Andre bruker Vikingerne som et springbrett til å våge og prøve tilbud i ordinære idrettsforeninger.

— Vikingerne er ingen endestasjon. Vi har lykkes hvis noen av medlemmene forlater foreningen til fordel for andre foreninger, men det er også lov til å bli her. Det er ikke noe nederlag, sier Hviid.

Ønsker flere foreninger

Det er Dansk Arbejder Idrætsforbund (DAI) som i samarbeid med landets kommuner har ansvar for at det gis et idrettstilbud til personer med psykiske lidelser. Siden 2003 er det etablert en idrettsforening, Idræt for Sindslidende (IFS) i 43 av landets 98 kommuner.

— Vi er avhengig av at ildsjeler i foreningene og eventuelt ansatte idrettskonsulenter får støtte fra kommunens administrative og politiske ledelse, sier Kirsten Holmer.

Hun er idrettskonsulent i DAI med ansvar for IFS-foreningene og har selv mer enn ti års arbeidserfaring med fysisk aktivitet i psykiatrien.

Penger spart

Tilbudet avhenger også av stabil økonomi. En del foreninger er støttet økonomisk gjennom øremerkede midler i oppstarten.

— Dessverre har vi flere eksempler på at tilbudene forsvinner når disse pengene er brukt opp. Vi må få kommuner, selv med utfordrende økonomi, til å forstå at tilbudet er en investering for framtiden. Jo flere som blir friskere, dess færre trenger hjelp fra kommunen. Som forbund har vi en oppgave i å fortelle at idrett er viktig for å få folk friske. Det handler ikke om å slå tiden i hjel, men om hvor mye idretten kan gi personer som har psykiske lidelser, sier Holmer.