Pensjonskamp til domstolene
Parat tar kampen om pensjonsrettighetene til de kabinansatte i Norwegian til rettsapparatet.
Norwegian-sjef Bjørn Kjos og de kabinansatte fortsetter å krangle. Nå også i rettsalene.
Vidar Ruud, ANB
frifagbevegelse@lomedia.no
Bare dager etter at den aller første streiken i flyselskapets historie ble avblåst varsles det ny kamp mellom Norwegian og selskapets kabinansatte. Bakgrunnen er omleggingen av tjenestepensjonsordningen for alle ansatte i Norwegian i 2012, skriver nettavisa E24.
Den gangen ble alle Norwegian-ansatte overført fra ytelsespensjon til en innskuddsbasert pensjonsordning. Pilotene i selskapet hadde imidlertid den gamle pensjonsordningen skrevet inn i tariffavtalen sin. De gikk derfor til retten med krav om å få omstøtt pensjonsomleggingen i selskapet. De vant saken, og dermed måtte selskapet gjeninnføre ytelsespensjon for pilotene. I tillegg fikk de av pilotene som hadde lidd økonomisk tap som følge av pensjonsomleggingene rett til erstatning.
Likebehandling
Nå mener Parat, der de kabinansatte er organisert, at de har rett til den samme erstatningen, med bakgrunn i likebehandlingsprinsippet i Lov om foretakspensjon.
– Vi krever ikke at ytelsespensjonen gjeninnføres. Det vi skal prøve rettslig er hvorvidt Norwegian har plikt til å holde kabinpersonalet skadesløs, sier Turid Svendsen, forhandlingssjef i Parat, til E24.
Kommunikasjonsdirektør Anne-Sissel Skånvik i Norwegian mener selskapet har sitt på det tørre i denne saken.
Hun viser til at pilotene var de eneste som hadde pensjon inne i tariffavtalen, og at alle andre i selskapet behandles likt.
– De kabinansatte har akkurat samme innskuddspensjon som alle andre i selskapet, sier Skånvik til E24.
Massiv overgang
I hele privat sektor har det siden 2005 skjedd en massiv overgang fra ytelsesbasert tjenestepensjoner til innskuddsbaserte ordninger. I 2013 var 1,1 millioner ansatte i privat sektor omfattet av innskuddsordninger, men under 300.000 fortsatt hadde ytelsesordninger, ifølge Fafo-rapporten «Utviklingstrekk, utfordringer og mulige utviklingsveier for det norske pensjonssystemet».
En svært viktig drivkraft i denne utviklingen er den regnskapsmessige belastningen ytelsesordninger betyr for bedriftene. I forbindelse med Norwegian-saken har E24 gravd fram tall som illustrerer hvor tungt denne hensynet veier:
I 2011, da alle ansatte hadde ytelsespensjon, måtte Norwegian belaste regnskapet med 151,2 millioner kroner i framtidige pensjonspforpliktelser.
Året etter var alle ansatte overført til innskuddsordninger, og belastningen på regnskapet var redusert til null.
I 2013 var nær 400 piloter tilbake igjen på ytelsespensjon og belastningen på regnskapet var oppe i 127,8 millioner kroner igjen.
Fakta om pensjonsordninger:
Ytelsespensjon:
Bedriften garanterer de ansatte en viss pensjon livet ut.
Ofte har garantien gått ut på at den satte sikres en samlet pensjon (iknkl folketrygden) på 66 % av sluttlønna.
For å sikre at bedriftene er i stand til å betale ut pensjonene når de forfaller er de forpliktet til å beregne og regnskapsføre sine framtidige pensjonsforpliktelser.
Innskuddspensjon:
Bedriften forplikter seg til å innbetale et årlig pensjonsinnskudd på minst to prosent av den ansattes lønn.
Hvor stor pensjonsutbetalingen blir avhenger av hvor stort det årlige innskuddet er og hvor godt forsikringsselskapet greier å forvalte pengene.
Med en slik tjenestepensjon får bedriftene ingen «framtidig pensjonsforpliktelse» som må belastes regnskapet.
Flere saker
Fakta om pensjonsordninger:
Ytelsespensjon:
Bedriften garanterer de ansatte en viss pensjon livet ut.
Ofte har garantien gått ut på at den satte sikres en samlet pensjon (iknkl folketrygden) på 66 % av sluttlønna.
For å sikre at bedriftene er i stand til å betale ut pensjonene når de forfaller er de forpliktet til å beregne og regnskapsføre sine framtidige pensjonsforpliktelser.
Innskuddspensjon:
Bedriften forplikter seg til å innbetale et årlig pensjonsinnskudd på minst to prosent av den ansattes lønn.
Hvor stor pensjonsutbetalingen blir avhenger av hvor stort det årlige innskuddet er og hvor godt forsikringsselskapet greier å forvalte pengene.
Med en slik tjenestepensjon får bedriftene ingen «framtidig pensjonsforpliktelse» som må belastes regnskapet.
