Ifølge beregninger fra Utlendingsdirektoratet (UDI) er det færre enn 170 av totalt 752 asylbarn som vil få varig opphold i Norge med ny regjering.

Engangsløsningen i den borgerlige samarbeidsavtalen har nemlig disse forutsetninger:

– Barna må bo i mottak eller på privat adresse.

– Barna kan ikke ha oppholdstillatelse.

– Barna må ha søkt om asyl for mer enn tre år siden.

– Barna må være fra land som Norge har en returavtale med.

– Barna må ha søkt før returavtalene med hjemlandet trådte i kraft.

Regner en med foreldre og søsken til disse barna, vil ordningen omfatte totalt nærmere 360 personer, opplyser UDI.

De fleste har fått endelig avslag på søknaden, enkelte har tillatelse eller sak til behandling.

– Les også: – KrF har oppnådd mye

UDI understreker overfor VG at tallet i realiteten vil være lavere da det er vanskelig å beregne hvilke familier som har samarbeidet om å avklare sin identitet.

Det har vært stor usikkerhet rundt hvor mange barn som omfattes av amnestiet som de fire borgerlige partiene har forhandlet seg fram til.

Mange nye søknader

Fredag ble det også klart at Utlendingsdirektoratet (UDI) har mottatt 1.359 nye asylsøknader bare i september.

Til nå i år har det kommet 9.259 asylsøkere til Norge.

Det er 32 prosent flere enn i samme periode i fjor, opplyser UDI. I august kom det 1.629 asylsøkere.

For resten av året venter direktoratet at de månedlige tallene vil bli lavere.

Syriske flyktninger

Men regjeringen vil ha fortgang i arbeidet med å ta imot syriske flyktninger. Derfor foreslo regjeringen fredag en ekstrabevilgning på 16 millioner kroner som et strakstiltak.

For to uker siden foreslo regjeringen å gi 1.000 kvoteflyktninger fra Syria opphold i Norge.

Dette er tatt med i forslaget til statsbudsjett for 2014, men regjeringen ønsker at arbeidet med å ta imot skal starte allerede i høst. Fredagens forslag innebærer derfor en bevilgningsøkning på 16,1 millioner kroner i 2013.

– Situasjonen er dramatisk. En kvoteøkning på 1 000 plasser for syriske flyktninger vil gi et tydelig signal til nabolandene og UNHCR om at vi er villige til å bidra i den ekstremt vanskelige situasjonen, sier avtroppende justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap)(ANB-NTB)