Fra pressekonferansen om nordsjødykkerne i Vandrehallen; fra venstre Sveinung Rotevatn (V), Dag Terje Andersen (Ap), Erlend Wiborg (Frp) Per Olaf Lundteigen (Sp) og Arve Kambe (H).
Helge Rønning Birkelund, ANB
Mot løsning for dykkerne
En politisk beklagelse og en halv million ekstra sørger for «en verdig slutt på en uverdig sak».
frifagbevegelse@lomedia.no
Torsdag la samtlige åtte partier på Stortinget fram et forslag om å øke ekstrakompensasjonen til 260 skadde nordsjødykkere eller etterlatte fra 1,7 til 2,2 millioner kroner.
Stortingspolitikerne har ingen garanti for at dykkerne vil si seg fornøyd med beløpet som nå ligger på bordet, og avslutte sin kamp. Men de første reaksjonene tyder på at saken kan nærme seg et punktum.
– Vi godtar den økte kompensasjonen på 2,2 millioner kroner. Dette setter sluttstrek for 15 år med kamp for oss, sier Offshoredykkerunionens (ODU) leder Henning Haug til NRK.
Overfor Dagbladet understreker han at «dette var det beste vi kunne få til politisk».
– Dette er et symbol på at de strekker seg så langt de kan, og det setter dykkerne selvsagt pris på, sier advokat Erik Johnsrud, som representerer ODU.
– Begjæringen om gjenåpning av Høyesteretts dom, blir trukket, sier han til NTB.
Endret beløpet
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) la 9. mai fram en proposisjon for Stortinget hvor de tidligere nordsjødykkerne eller etterlatte ble tilbudt en tilleggskompensasjon på 20 G, om lag 1,7 millioner kroner. Med dette forslaget ville hver av dykkerne fått en samlet erstatning på inntil 5,3 millioner kroner.
Flere partier på Stortinget krevde 30 G i ekstrakompensasjon. Onsdag ble imidlertid arbeids- og sosialkomiteen enige om å tilby 25G, eller 2,2 millioner kroner, på toppen av de 40 G dykkerne ble innvilget i 2002.
Det øvrige innholdet i proposisjonen fra Eriksson ligger dermed fast. Det innebærer at dykkerne som mottar kompensasjon, frasier seg retten til å gå videre med saken i rettsapparatet.
Dykkerne vil heller ikke få noen erkjennelse for rettslig ansvar fra statens side, slik de har krevd.
Mørkt kapittel
Arbeidspolitisk talsmann i Frp og saksordfører Erlend Wiborg mener man nå har kommet fram til en «bredt forankret og god løsning for dykkerne».
– Det var viktig for meg å skaffe en mest mulig verdig slutt på dette mørke kapitelet i norsk historie, sier han.
– Det er et poeng for oss å komme med en beklagelse og en takk, men også med en anstendig kompensasjonsordning, som i dag et enstemmig Storting har sagt ja til på 25 G, sier leder Arve Kambe (H) i arbeids- og sosialkomiteen.
Han sier til NTB at det har utviklet seg en felles erkjennelse blant alle partiene om at saken nå må få en avslutning, og er trygg på at det nå vil skje uten mer politisk støy.
– Jeg tror det er viktig at vi får en verdig avslutning på en uverdig sak, sier han.
Aps Dag Terje Andersen mener det var naturlig å legge seg på 25 G, ettersom regjeringen foreslo 20 G og dykkerne krevde 30 G.
Vant i Strasbourg
I desember ble staten dømt i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) for mangelfull informasjon om farene ved arbeidet dykkerne utførte i Nordsjøen i perioden 1965 til 1990.
I 2002 ble dykkerne bevilget en erstatning på 40 G, et beløp de mente var for lavt. Dykkerne gikk til sak, og vant i Oslo tingrett. De tapte statens ankesak i lagmannsretten og Høyesterett.
Stortinget vil nå jobbe for en form for markering når saken behandles og forhåpentligvis blir avsluttet 16. juni. (ANB-NTB)
Tidligere artikler:
Dykkerne sier nei til milliontilbud (04.04.2014)
Håp om løsning for Nordsjø-dykkerne (19.03.2014)
Nordsjø-dykkerne innkalt til forliksmøte (14.03.2014)
Pionerdykkerne vant (05.12.2013)
Dykkersaken:
Pionerdykkerperioden regnes fra 1965 til 1990 og omfatter rundt 240 dykkere. Fram til 1990 omkom 17 dykkere på norsk sokkel, hvorav fire nordmenn.
Lossius-kommisjonen, som ble nedsatt av regjeringen i 2000, konkluderte med at rundt tre av fire dykkere vært utsatt for ulykker eller dykkersykdommer. Over halvparten har fått trykkfallssyke, og 83 prosent har opplevd livsfarlige situasjoner under dykkingen. Kommisjonen mente staten kunne være ansvarlig for skadene.
Stortingsflertallet gikk i 2004 mot Lossius-kommisjonen og sa at staten ikke har erstatningsansvar for dykkerskadene.
Dykkerne fikk likevel inntil 2,4 millioner kroner hver i økonomisk kompensasjon.
Pionerdykkere saksøkte staten i 2005. Det ble starten på en lang rettslig prosess gjennom det norske rettssystemet.
Nordsjødykkerne tapte i Høyesterett, som konkluderte med at staten ikke hadde erstatningsansvar for helseskadene.
Sju pionerdykkere klaget staten inn for Den europeiske menneskrettighetsdomstolen i Strasbourg i 2010.
Dommen vil ha konsekvenser for til sammen 250 pionerdykkere og deres familier
Tidligere artikler:
Dykkerne sier nei til milliontilbud (04.04.2014)
Håp om løsning for Nordsjø-dykkerne (19.03.2014)
Nordsjø-dykkerne innkalt til forliksmøte (14.03.2014)
Pionerdykkerne vant (05.12.2013)
Dykkersaken:
Pionerdykkerperioden regnes fra 1965 til 1990 og omfatter rundt 240 dykkere. Fram til 1990 omkom 17 dykkere på norsk sokkel, hvorav fire nordmenn.
Lossius-kommisjonen, som ble nedsatt av regjeringen i 2000, konkluderte med at rundt tre av fire dykkere vært utsatt for ulykker eller dykkersykdommer. Over halvparten har fått trykkfallssyke, og 83 prosent har opplevd livsfarlige situasjoner under dykkingen. Kommisjonen mente staten kunne være ansvarlig for skadene.
Stortingsflertallet gikk i 2004 mot Lossius-kommisjonen og sa at staten ikke har erstatningsansvar for dykkerskadene.
Dykkerne fikk likevel inntil 2,4 millioner kroner hver i økonomisk kompensasjon.
Pionerdykkere saksøkte staten i 2005. Det ble starten på en lang rettslig prosess gjennom det norske rettssystemet.
Nordsjødykkerne tapte i Høyesterett, som konkluderte med at staten ikke hadde erstatningsansvar for helseskadene.
Sju pionerdykkere klaget staten inn for Den europeiske menneskrettighetsdomstolen i Strasbourg i 2010.
Dommen vil ha konsekvenser for til sammen 250 pionerdykkere og deres familier
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer