NAV-ansatte vil ikke tilbake til tida før reformen
NAV-reformen gjorde vondt verre, sier to ferske evalueringsrapporter. De ansatte mener likevel at den var et steg i riktig retning.
En viktig årsak til at NAV ikke lykkes godt nok, er at brukeroppfølging ikke er prioritert høyt nok, mener Hanne Nordhaug, hovedtillitsvalgt for 6000 NTL’erne i NAV
Ole Palmstrøm
may.berg@lomedia.no
To rapporter, laget på bestilling av Arbeids- og sosialdepartementet, konkluderer med at NAV-reformen har ført til færre i jobb og flere på trygd. Den negative effekten er blitt mindre over tid, men Frischsenteret og Uni Research Rokkansenteret finner ingen positiv effekt av reformen for verken arbeidsløse, syke, personer som går på sosialhjelp eller elever som dropper ut av videregående.
NAV-reformen skulle løse problemet med at personer ble kasteballer mellom arbeidsmarkedsetaten (Aetat), trygdeetaten og den kommunale sosialtjenesten. Åtte år etter at NAV-reformen startet, konkluderer begge rapportene med at reformen gjorde vondt verre etter at den ble innført.
Ingen vei tilbake
Hanne Nordhaug, som er hovedtillitsvalgt for de ca. 6000 NTL’erne i NAV, mener at reformen ble oversolgt av politikerne da den ble gjennomført, og at NAV den gang ikke hadde ressurser til å gi brukerne god nok faglig oppfølging.
– Vi sørget for at folk fikk pengene sine og prioriterte bort oppfølgingen av brukerne. Men det er historie nå, og vi ønsker oss ikke tilbake igjen, sier Nordhaug.
Hun mener fortsatt at det var riktig å samle brukeroppfølgingen under en paraply.
Dårlig oppfølging
– Vi har tatt et godt skritt i riktig retning. Vi ser at det er en fordel å ha den tette oppfølgingen av brukerne og at tidlig arbeidsretting er riktig vei å gå, sier Nordhaug.
Hun mener at en viktig årsak til at NAV ikke lykkes godt nok, er at brukeroppfølging ikke er prioritert høyt nok.
– NAV-kontorene må tilføres flere ressurser, og vi må ha de riktige tiltakene, som tjener brukerne best mulig. For det første må flere av tiltakene være i NAVs egen regi, spesielt tiltakene i det ordinære arbeidsmarkedet. At NAV har direkte kontakt med arbeidsgiverne, gir mer helhetlig og effektiv brukeroppfølging, sier Nordhaug.
Savner tillit
Hun mener at NAV i for stor grad ledes på mål- og resultatstyring. Hun savner tillitsbasert ledelse, og mener at medarbeiderne i for liten grad får brukt sin kompetanse.
– Vi skulle hatt mindre detaljstyring fra politikere og toppledelse, og mer tillit til medarbeiderne. Da tror vi at resultatene hadde blitt bedre, sier Nordhaug.
– Men har ikke NAV noe å lære av denne evalueringen?
– Vi har mye å lære, og mye er gjort siden det siste NAV-kontoret var på plass i 2011. Fagkompetansen er blitt bedre. Reformen har gitt en kombinasjon av sosialfaglig kompetanse og arbeidsrettet kompetanse som, hvis den brukes riktig, vil tjene brukerne bedre og gi bedre resultater enn om vi var tilbake til tre atskilte etater, sier Nordhaug.
Trenger felles ledelse
Nordhaug mener at NAV preges av mangelen på enhetlig ledelse, fordi etaten fortsatt er dels statlig og dels kommunal.
– Dette partnerskapet gjør det vanskelig å få til en helhetlig drift av NAV-kontorene. NAV-kontorene må ha en leder, ikke to, uansett om man fortsetter dette partnerskapet eller ei, sier Nordhaug, som mener at det ville være best om NAV-kontorene var statlige.
Fakta
NAV-reformen:
Innebar en sammenslåing av statlige Aetat og Trygdeetaten og et partnerskap/samlokalisering med den kommunale sosialtjenesten.
Brukerne av disse tjenestene skulle dermed i utgangspunktet står overfor én - og bare én - dør.
Reformen skulle gi bedre grunnlag for en helhetlig og konsekvent oppfølging av hver enkelt bruker og redusere risikoen for at personer faller mellom flere stoler.
De første Nav-kontorene ble åpnet i 2006 og det siste i 2011.
Kilde: Frischsenteret
Noen av konklusjonene i evalueringsrapportene:
Forskerne finner ingen positiv effekt av NAV-reformen for brukergruppene. Reformen har heller gjort vondt verre, det vil si flere på trygd og færre i jobb.
NAV har utviklet seg i retning av for mange ansatte med generalistkompetanse, og for få med spesialkompetanse.
Rapporten mener det situasjonen er spesielt alarmerende for unge mottakere av helserelaterte ytelser.
NAV-reformen har vært preget av dårlig integrerte IT-systemer.
Reformen ser likevel ut til å ha gått seg litt til, slik at tjenestene er i ferd med å komme på samme nivå som før reformen.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
Flere saker
Fakta
NAV-reformen:
Innebar en sammenslåing av statlige Aetat og Trygdeetaten og et partnerskap/samlokalisering med den kommunale sosialtjenesten.
Brukerne av disse tjenestene skulle dermed i utgangspunktet står overfor én - og bare én - dør.
Reformen skulle gi bedre grunnlag for en helhetlig og konsekvent oppfølging av hver enkelt bruker og redusere risikoen for at personer faller mellom flere stoler.
De første Nav-kontorene ble åpnet i 2006 og det siste i 2011.
Kilde: Frischsenteret
Noen av konklusjonene i evalueringsrapportene:
Forskerne finner ingen positiv effekt av NAV-reformen for brukergruppene. Reformen har heller gjort vondt verre, det vil si flere på trygd og færre i jobb.
NAV har utviklet seg i retning av for mange ansatte med generalistkompetanse, og for få med spesialkompetanse.
Rapporten mener det situasjonen er spesielt alarmerende for unge mottakere av helserelaterte ytelser.
NAV-reformen har vært preget av dårlig integrerte IT-systemer.
Reformen ser likevel ut til å ha gått seg litt til, slik at tjenestene er i ferd med å komme på samme nivå som før reformen.
