Enkelte vil bejuble forslagene, fordi det gir dem selv en mer fleksibel hverdag. Vanlige ansatte i helt vanlige jobber vil merke at arbeidslivet strammer seg til. Arbeidsplasser med sterke fagforeninger vil kunne klare å holde igjen på arbeidstid, i vertfall for denne omgang.

Ta midlertidige for eksempel. At flere kommer i arbeid er et argument Eriksson har brukt gjentatte ganger. Erfaringer fra andre land er krystallklare. Eriksson tar feil. Hvorfor skal en bedriftseier ha faste ansatte hvis vikarer kan gjøre jobben billigere og like bra.

Vi snakker ikke om små justeringer. Vi snakker om et helt nytt tankesett omkring ansattes rettigheter. De som er sterke og attraktive vil kanskje få det bedre. Kan nyte godt av regjeringens fleksible arbeidsliv. Andre vil få lengre dager og tøffere krav. For mange vil midlertidighet bli normalen, og drømmen om en fast stilling bli med drømmen.

Fafo-forsker Kristine Nergaard mener at endringene var mindre kraftige enn ventet. Det er et smart trekk fra Regjeringen. Vi har sett det i andre land tidligere. Loven endres etappevis og delt. Små og stadige endringer vil ikke alene kunne mobilisere nok motstand til et folkeopprør. Plutselig er mange mindre endringer blitt til et nytt arbeidsliv. Det er ennå lenge til valget. Regjeringen har all verdens tid på å farge arbeidslivet blått.