De anbefaler i stedet flere å ta yrkesfag.

– Vi risikerer å komme i en situasjon der du må være ingeniør for å kjøre brøytebilen, sier Anne-Kari Bratten i Spekter til Aftenposten.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at andelen nordmenn i 30-årene med høyere utdanning har økt fra 34,2 prosent i 2003 til 46,5 prosent i 2013, mens andelen med mastergrad har økt fra 8,6 til 14,8 prosent.

Utviklingen bekymrer Norges fire store arbeidsgiverorganisasjoner NHO, Spekter, Virke og KS. For det arbeidsgiverne trenger, er ikke først og fremst flere jobbsøkere med mastergrad.

– Utviklingen er dessverre ikke fremtidsrettet, sier administrerende direktør Anne-Kari Bratten i Spekter, hovedorganisasjonen som organiserer mange statlige virksomheter.

Hun viser til prognoser der SSB har beregnet at det i 2030 vil være underskudd på 134.000 personer med yrkesrettet videregående utdanning og 36.000 med bachelorgrad, mens det vil være et overskudd på 6.000 med mastergrad.

Det kommunene trenger fremover, er først og fremst sykepleiere, barnehagelærere, ingeniører og faglærte innen pleie og omsorg. Ingen av disse yrkene krever masterutdannelse, med unntak for enkelte ingeniører.

– Kommunesektoren roper ikke etter flere med mastergrad, sier direktør for interessepolitikk Kommunesektorens Organisasjon (KS) Helge Eide.

(ANB-NTB)