De aller fleste har gode holdninger når det gjelder arbeidsliv og alkohol. Sammen med Akan (Arbeidslivets Kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) og alkovettorganisasjonen AV-OG-TIL gjennomførte Actis nylig en undersøkelse som blant annet viser at 97 prosent mener at bakfyll er en uakseptabel fraværsgrunn. Utfordringen er derfor ikke holdninger, men handlinger:

• For mange stiller ikke på jobb fordi de drakk kvelden før. Anslag sier at mellom 30-50 prosent av korttidsfraværet er knyttet til alkoholbruk. Med andre ord dropper folk jobben etter en fuktig kveld på byen.

• For mange stiller på jobb i redusert tilstand på grunn av alkohol. En ny undersøkelse viser at en av fem har vært sløv på jobb etter alkoholinntak.

• For mange opplever at det drikkes for mye i jobbsammenheng. En av tre mener dette.

Kostnadene er høye

For virksomheter som må ta regningen for fravær - og for nærvær av redusert kvalitet. For kollegaer som må gjøre jobben for andre. For den enkelte arbeidstaker som får helse og trivsel påvirket. Det er derfor viktig med økt innsats for å møte de problemene alkohol skaper for arbeidslivet – fra sykefravær til produktivitetsfall og drikkepress.

Nordmenn drikker mer enn før og endrer vaner. Arbeidslivet har fått flere gråsoner der skillet mellom jobbliv og sosialt liv ikke alltid er like klart. Regjeringen, med helseminister og arbeidsminister i spissen, har sagt at «Rus og arbeidsliv er derfor et tema regjeringen vil løfte i tiden framover.» Det er bra. På et toppmøte med partene i arbeidslivet nylig – fra LO og NHO til NAV og Arbeidstilsyn - var det også stort engasjement for å styrke innsatsen på området. Konklusjonen er at vi må gjøre mer av det vi vet virker. Det er et veldig godt utgangspunkt.

Den gode viljen fra toppmøtet med arbeidslivets parter må følges opp med handling. Vi må gjøre mer av det som virker, som satsing på generell forebygging, og vi må få systematikk i jobbingen. Det er behov for felles målsettinger for redusert alkoholrelatert sykefravær og konkrete rus-strategier forankret hos arbeidsgivere og arbeidstakere på den enkelte arbeidsplass.

Når det hyggelige blir ekskluderende

Det sosiale er viktig for et godt arbeidsmiljø. Og det er jo hyggelig å kunne feire en kollega som fyller rundt år med bobler i glasset eller markere slutten på et travelt år med en god middag og vin. Men uten gjennomtenkte holdninger til hvordan dette skal organiseres, kan det som er ment å være hyggelig for noen oppleves som ekskluderende og vanskelig.

For folk som av ulike grunner ikke drikker er det ekskluderende om det sosiale på jobben alltid knyttes til alkoholbruk. Også for de som drikker alkohol kan disse sosiale settingene skape drikkepress. I Norge har vi en kultur der frykten for å være festbrems er stor og det kan gjøre at folk drikker mer enn de egentlig ønsker.

En jobbkultur med høy festfaktor kan også gi ubehagelige opplevelser, fra kollegaer som bidrar med for mye ærlighet til uønsket seksuell oppmerksomhet. Eller konfidensiell informasjon som glipper i en fortrolig barprat.

Mangler retningslinjer

Akan har tidligere kartlagt at seks av ti virksomheter mangler retningslinjer for alkoholbruk. De store har oftere slike på plass enn de små. Actis – Rusfeltetes samarbeidsorgan mener det bør være et krav om slike retningslinjer på alle arbeidsplasser.

Retningslinjene må være forankret hos arbeidstakere, arbeidsgiverne og i organisasjonen(e). Det kan handle om alt fra vin som gave, antall drikkebonger på sommerfesten til enighet om alkoholfri dag på første dag av et seminar eller en reise.

Vi trenger også klare retningslinjer for hva som skal skje av oppfølging ved mistanke om at en kollega har et alkoholproblem. Det skal være kjente og avklarte rutiner. Mange tillitsvalgte og ledere kvier seg for nettopp å ta den vanskelige samtalen med en kollega om alkoholproblemer. Dersom dette er et mer åpent tema på arbeidsplassen kan det også senke terskelen for å gjøre dette.

Slike retningslinjer er ikke en moralsk pekefinger, men praktiske kjøreregler som bidrar til bedre produktivitet og bedre arbeidsmiljø. Det lønner seg å investere i dette

Bruk IA-avtalen

Actis ønsker at IA-avtalen brukes aktivt, slik at rusarbeid settes på dagsorden i det løpende arbeidet for å følge opp avtalen. For eksempel trenger vi bedre målemetoder, slik at vi kan sette konkrete mål for å redusere det alkoholrelaterte korttidsfraværet.

Alkohol som tema må inn på sjekklisten for de rutinene vi allerede har i arbeidslivet, fra tilsyn fra Arbeidstilsynet til dialogmøtene med arbeidsgiver, NAV og lege. Og vi må øke kunnskapen i alle ledd – fra tillitsvalgte og arbeidsgivere til bedriftshelsetjeneste. Det er også behov for mer forskning og mer informasjon om beste praksis fra de som allerede gjør en god jobb her.

Felles krafttak

Vi ønsker oss et felles krafttak her fra partene i arbeidslivet. I mellomtiden er det jo ingenting i veien for å starte i eget hus – eller eget departement, direktorat eller organisasjon – for å få opp temaet, kunnskapsnivå, diskusjon og enighet om retningslinjer for hva som skal til for å redusere de utfordringene vi får når alkoholbruk virker inn på jobben.

Mina Gerhardsen

generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan