PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagforbundet.no

Dette viser ferske tall fra Arbeidslivsbarometeret, som utarbeides av Arbeidsforskningsinstituttet for arbeidstakerorganisasjonen YS.

LO-leder Gerd Kristiansen har også kritisert arbeidsminister Robert Erikssons forslag til å endre arbeidsmiljøloven i harde ordelag, og en undersøkelsen som Sentio gjorde for Fagforbundet tidligere i sommer dokumenterer at flere av endringsforslagene ikke har støtte blant forbundets medlemmer.

Misfornøyd

Arbeidslivsbarometeret er en undersøkelse som omfatter 3.000 personer. Ifølge Dagbladet har én av tre svart «vet ikke», men nesten halvparten av dem som har gjort seg opp en mening synes regjeringen har gjort en dårlig jobb for å fremme et godt arbeidsliv. Bare én av ti synes den har gjort en god jobb.

Undersøkelsen ble gjort før Robert Eriksson la fram forslag om endringer i arbeidsmiljøloven som blant annet åpnet for flere midlertidige ansatte , mulighet for lengre vakter og at arbeidstakerorganisasjonene skulle miste retten til å godkjenne unntak fra lovens arbeidstidsbestemmelser.

– Jeg er sikker på at hadde undersøkelsen blitt gjennomført nå, ville svært mange av de spurte beveget seg fra «vet ikke» til «dårlig», sier YS-leder Jorunn Berland til NTB.

LO-kritikk

LO-leder Gerd Kristiansen frykter en markert flytting av makt fra arbeidstakerene til arbeidsgiverne.

– Hvis forslagene går gjennom vil det undergrave fagbevegelsen. De uorganiserte vil forholde seg til den nye loven, mens de organiserte forholder seg til tariffavtalen. De uorganiserte vil få det billigere, og kan utnytte det i for eksempel anbud, sier hun til Avisenes Nyhetsbyrå, ANB.

Heller ikke arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre er imponert over regjeringens arbeidslivspolitikk:

– Velgerne kan være trygge på at dette ikke er forslag vi skal slå ring om hvis vi får ansvaret for politikken igjen om tre år, sier han.

Arbeidsminister Robert Eriksson kalte LO-lederens kritikk for «fjaseretorikk» i en debatt under Arendalsuka. Men på direkte spørsmål fra partisekretær i Arbeiderpartiet, Raymond Johansen, svarte arbeidsministeren at han vil gjøre om på ordningene hvis det viser seg at de ikke fungerer etter hensikten.

Ønsker ikke langvakter

Eriksson har gjort et poeng av at to medlemmer i Fagforbundet i Bergen meldte seg ut for å få lov til å jobbe vakter på inntil 13 timer. En undersøkelse som Sentio har gjort for forbundet viser imidlertid at de ikke representerer noe flertall blant medlemmene.

Bare 15 prosent av kvinnene i undersøkelsen svarer at de ønsker slike vakter, blant menn er prosentandelen noe høyere.

Totalt sett sier 70 prosent av de som har svart at de ikke ønsker 13-timers vakter i sin ordinære turnus.

– Den siste tiden har mange meldt seg inn i forbundet, og takket for at vi tar dette med langvakter på alvor. Det er ikke noe folkekrav å jobbe langvakter, snarere tvert imot, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.

Større risiko for feil

Sentio-undersøkelsen omfatter 2.200 av Fagforbundets medlemmer som jobber ved sykehus eller på sykehjem. Sentio har også spurt om de opplever at det gjøres flere feil når de jobber lange vakter. Over halvparten, 51 prosent, svare at de har opplevd dette i svært stor eller i stor grad. Bare 14 prosent har svart i liten eller svært liten grad.

Resultatene i undersøkelsen bekreftes også av en rapport som Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stami, laget tidligere i år. En gjennomgang av mange arbeidstidsstudier viste at risikoen for feil økte med lengden på vaktene.

– Når vi med stor sikkerhet kan si at faren for feil øker, er det da riktig å innføre lange vakter som en del av den normale arbeidsuka til dem som skal pleie oss? Svaret vårt er nei, sier Mette Nord, leder for Fagforbundet.