BJØRN ERIK DAHL, ANB

frifagbevegelse@lomedia.no

– Vi kommer til å gå for generell adgang til midlertidig ansettelse i 12 måneder, sier hun til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB), og bekrefter at det er dette rådet NHO vil gi til regjeringen.

Radikalt alternativ

NHO vil dermed ha et av de mer radikale alternativene i det som fagbevegelsen kaller det aller verste av regjeringens forslag til lovendringer i sin nye arbeidslivsreform.

– Jeg synes det blir brukt for store ord om mindre justeringer i lovverket. Forslagene fra regjeringen er jo godt innenfor EU-praksis på området. Det er ikke radikalt, og det er også mindre radikalt enn det som kom på tampen av Bondevik II-perioden, slår Skogen Lund fast.

Hun går sterkt i rette med advarslene fra LO om at det norske trepartssamarbeidet vakler under arbeidsminister Robert Erikssons (Frp) mange omstridte forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.

– Samarbeidet er langt mer solid enn som så. Å snakke om å skru klokken 100 år tilbake i tid, er totalt uten proporsjoner, mener NHO-sjefen.

– Ingen garanti

– NHO har vel da en formening om hva som skal bli bedre med forslagene fra regjeringen?

– Vi har en formening, men ingen garanti. Det snakkes mye om forskning i øst og vest, men faktum er at ingen har forsket eksakt på akkurat hva dette vil bety. Her innfører man det i det norske markedet, og med et sett regler som ikke er det samme som andre steder. Men vi har noen antagelser, og vi mener det er verdt å forsøke. Vi tror ikke dette får negative konsekvenser, og hvis det får det, kan det enkelt reverseres.

– Reversering på hvilket som helst av forslagene, det kan du gå med på hvis det blir negative konsekvenser?

– Ja, men jeg må legge til at vi må la det gå lang nok tid. For eksempel vil man nok se en viss økning i midlertidige ansettelser med det første. Så vil det flate ut, og man vil forhåpentligvis se en høyere sysselsettingsgrad etter hvert, sier Skogen Lund, som vil la endringene virke ut neste stortingsperiode før de evalueres. Å ta dette opp igjen i forkant av neste stortingsvalg i 2017 er altfor tidlig, mener hun.

– Ap må være med

– Derfor er det så viktig å få Ap med på dette, for denne typen reformer kan du ikke endre i hver stortingsperiode. Arbeidslivet krever en viss langsiktighet. Det er heldigvis mange krefter i Ap som ser verdien i å ha et konkurransekraftig næringsliv. Alt som har med velferd og fordeling å gjøre, springer ut fra dette, lyder utfordringen fra Skogen Lund.

Hun mener det er for få som taler næringslivets sak. Hun slår fast at norsk næringsliv har verdens dyreste arbeidskraft, og at man da må få bruke arbeidskraften så effektivt og fornuftig som mulig.

– Vi har heldigvis en generelt godt kvalifisert arbeidsstokk, og vi har et arbeidsliv som er preget av lite avstand og stor samhandling mellom ledelse og ansatt, og en stor evne og vilje til å finne gode, lokale løsninger.

– Kjøper ikke argumentasjonen

– Men den norske omstillingsevnen, som mange har hyllet i mange år, er vel et resultat av dette tette trepartssamarbeidet. Den ene av de tre partene, fagbevegelsen, er nå veldig klar på at denne balansen forrykkes?

– Den argumentasjonen kjøper jeg ikke. Disse forslagene kommer ikke til å forrykke balansen. Det blir stadig mer krevende for næringslivet å opprettholde konkurransekraften. Nå ser vi en avmatning i oljebransjen, som har løftet mye av utviklingen fram til nå. Vi har et kostnadsgap til konkurrentene som øker. Når næringslivet etterspør mer fleksibilitet i arbeidsmiljøloven, arbeidstidsbestemmelsene, og tilgang til midlertidig ansettelse, så må man faktisk lytte til hva de sier. De ser at konkurransekraften kan styrkes hvis det gjøres noen endringer.

NHO-sjefen mener at den sterke retorikken som kommer fra sentralt hold i fagbevegelsen, handler mer om maktforholdene enn om faktisk forverring av arbeidslivet.

– Vi har en del indisier rundt dette med midlertidige stillinger, som er det mest omstridte. Det argumenteres med at det står mellom fast eller midlertidig. Det stemmer ikke. Dette står mellom midlertidig og ikke arbeid.

– Et virkemiddel

– Men det er vel ikke helt sant, det er vel ingenting som tyder på at det skal bli flere stillinger med mer midlertidighet, bare flere midlertidige?

– Nei, midlertidighet er ikke målet, det er et virkemiddel til større sysselsetting. 60 prosent av bedriftene svarer oss at de ville ansatt flere hvis det var en lavere risiko knyttet til å gjøre det. Et stort antall av bedrifter melder også om prosjekter som ikke blir utført, eller om aktivitet som legges ned, fordi de mangler kompetanse. Det er mange indisier på at det finnes rom for mer verdiskaping og bruk av arbeidskraft i det norske arbeidsmarkedet. Men da må det bli litt enklere å ta arbeidskraften i bruk. Hvis ikke vi hadde trodd dette, hadde vi jo ikke gått inn for det.

– Du tror det blir lettere for unge og utsatte grupper å få jobb, og at det blir flere arbeidsplasser. Hva hvis det ikke blir flere arbeidsplasser, men at det blir flere midlertidige, vil du anse det som negativt, for her er forskningen entydig: Midlertidige har mer psykiske problemer, får ikke boliglån, blant mye annet?

– Nei, det er ikke et mål i seg selv med midlertidighet. Hvis arbeidsstokken går fra fast til midlertidig, er det feil vei. Det tror vi ikke vil skje. De fleste vil ha fast ansatte, og de fleste vil ansettes fast. I dag er ni av ti fast ansatt. Skremselspropagandaen framstiller det som om næringslivet klør i fingrene etter å gjøre alt midlertidig. Og hvor galt kan det egentlig gå. Ingen faste blir omgjort til midlertidige. For dem som skal inn i arbeidslivet blir det også en større pool av stillinger å gå til, konkluderer NHO-sjef Kristin Skogen Lund. (ANB)