LINE SCHEISTRØEN

line.scheistroen@lomedia.no

– Vant Skottland? Sa de ja?

Spørsmålene fra 2. klassingen er ikke helt presise, men likevel beundringsverdig i det at det kun er minutter siden han slo opp øynene her hjemme i Norge.

Jeg forteller han at allerede i natt, før opptellingen var ferdig, var det klart at et flertall av skottene sa nei til løsrivelse fra Storbritannia. I den historiske folkeavstemningen om Skottlands uavhengighet, sa 55 prosent av velgerne nei, mens 45 prosent av velgerne sa ja.

Vi spiser frokost. På kjøkkenbordet står det karakteristiske skotske flagget.

Med friskt minne om vårens skolelærdom om den gangen for 200 år siden da Norge ble selvstendig og fikk sin egen grunnlov, spør 2. klassingen:

– Hvorfor sa de nei?

Det er et spørsmål mange, ikke minst ja-tilhengerne i Skottland, vil stille det kommende døgnet og ukene.

I morgentimene feirer skotter sitt nei, men i de samme timene sørger nesten like mange skotter over at det ikke ble ja. Og allerede i dag må skottene og Storbritannia møte hverdagen.

Ja-tilhengerne må respektere at nei-siden vant og la spørsmålet om uavhengighet hvile helst i lang tid. Nei-tilhengerne må bruke energien fra ja-siden i arbeidet for et bedre Skottland i fremtiden.

Spørsmålet om et uavhengig Skottland har splittet familier, venner og kollegaer på arbeidsplasser. Som resten av befolkningen har fagbevegelsens medlemmer også vært delt i spørsmålet. Enkelte forbund tok tidlig et ja eller nei-standpunkt, men flertallet av forbundene og skotsk LO har stått på sin nøytralitet. En samlet fagbevegelse har imidlertid satt spørsmål som opptar dem på dagsordenen. De har heiset debatter om arbeidsledighet, fattigdom, lave lønninger, kollektive forhandlinger og privatisering av sykehus – for å nevne noen.

I dagene, ukene og årene som kommer må fagbevegelsen fortsette arbeidet.

Skottene sa nei til uavhengighet, men ikke nei til mer sosial rettferdighet. Både ja- og nei-tilhengerne krever et nytt Skottland i Storbritannia. Det kan ingen ignorere. Statsminister David Cameron i Storbritannia kan heller ikke ignorere at over 1, 5 millioner skotter faktisk stemte ja til løsrivelse. Det er forventet at Cameron og de øvrige politikerne i Storbritannias politiske høyborg Westminster står for garantiene som er gitt skottene, men også gitt de øvrige i Storbritannia.

– Vi skal bygge et bedre Storbritannia, sa Cameron i morgentimene. Cameron må levere. Likeså må Labour-leder Ed Miliband. Ingen av dem var spesielt populære blant hverken ja- eller nei-siden eller fagbevegelsen i Skottland før folkeavstemningen og er det nok heller ikke i dag.

– Dette har vært en triumf for demokratiet, understreker Alex Salmond da han tidlig i morges innrømmet nederlaget. Natten igjennom har det vært snakket om den historisk høye valgdeltakelsen. Spørsmålet om uavhengighet har engasjert folk langt mer enn ved et valg til det skotske parlamentet eller Westminster. Folk som aldri har stått på en stand eller delt ut løpesedler før, har gjort det – enten for ja eller nei-kampanjen. Menn, kvinner og unge har diskutert politikk. De har ikke bare debattert spørsmålet om selvstendighet, men snakket om hvilket Skottland, hvilket Storbritannia, de ønsker seg.

Det er viktig at skottene, fagbevegelsen inkludert, tar med seg dette engasjementet videre i arbeidet for et bedre Skottland.

Skottland sa nei. Om Skottland vinner? Det er alt for tidlig å si noe om.

Enn så lenge får det skotske flagget stå på kjøkkenbordet her hjemme.

I Skottland vil det vaie for evig tid.