6,2 milliarder til kommunene
– Ingenting å rope hurra for, ifølge KS-direktør.
Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i KS, sier statsbudsjettet ikke inneholder store overraskelser i forhold til kommuneproposisjonen som ble lagt fram i vår.
Per Flakstad
nina.monsen@fagforbundet.no
– Det er verken grunn til å rope varmt hurra eller klage høyrøstet i forbindelse med statsbudsjettets andel til kommunesektoren, sier Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i KS.
Regjeringen foreslår en reell vekst i kommunesektorens samlete inntekter på 6,2 milliarder kroner neste år. Det er 1,2 milliarder mer enn varslet i kommuneproposisjonen i mai. Selv om reaksjonene på statsbudsjettet vil variere ut fra politisk ståsted, mener Eide svært få kommuner vil si at de har tilstrekkelig med midler.
– Spørsmål er hva det bør være rimelig å forvente, sier han.
Færre folk, lavere skatteinntekt
Med dette statsbudsjettet har regjeringen videreført veksten i frie inntekter som ble anslått i kommuneproposisjonen i vår. Det som har endret seg siden i vår, er beregningene for befolkningsveksten for 2014–2016.
– Kommunene trenger ikke like mye penger for å videreføre tjenestetilbudet som vi trodde i vår fordi nye tall fra SSB viser at befolkningen ikke vokser like mye som forventet, sier Eide.
Han er fornøyd med at regjeringen likevel beholder veksten i frie inntekter, men understreker at det ikke nødvendigvis betyr at kommunen får mer å rutte med.
– Det er veldig gode grunner til å beholde veksten i frie inntekter. Den viktigste er at kommunene opplever en skattesvikt i 2014, sier han.
Det anslås at kommunen vil tape 2,1 milliarder kroner i skattesvikt i 2014. Omtrent halvparten av dette vil være permanent tap av skatteinntekter.
– Det betyr at det som eventuelt spares på lavere befolkningsvekst jevnes ut med det som går bort i skattesvikt, sier Eide.
Helse og omsorg
Regjeringen foreslår å bevilge 199 millioner kroner mer til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Dette skal dekke første års tilskudd til utskifting, oppgradering og bygging av 2.500 heldøgns omsorgsplasser.
– Tallet som er satt av til dette er en ren budsjettutregning ut i fra satsene som gjelder, sånn sett er det tilstrekkelig, sier Eide.
– Men det er klart at omsorgsplassene skal driftes. Kommuneøkonomien er så presset at ingen bygger opp kapasitet uten å vite at det er tvingende nødvendig, avslutter Eide.
