JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mange mistenker rus på jobben

Fire av ti har hatt mistanke om at en kollega har vært ruset på jobb, viser ny undersøkelse. Som regel går det altfor lang tid før arbeidsgiver tar tak i ansattes rusproblemer, mener Akan.
Seniorrådgiver Trygve Fredrik Myhren i Akan og Beate Furulund, HMS-leder i ISS Facility Services.

Seniorrådgiver Trygve Fredrik Myhren i Akan og Beate Furulund, HMS-leder i ISS Facility Services.

Olav Heggø

frifagbevegelse@lomedia.no

– Først ryker ekteskapet, så levra, så jobben. Når jobben ryker, er det virkelig utfor stupet. Derfor er det så viktig å starte tidlig, sier seniorrådgiver Trygve Fredrik Myhren i Akan, Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk.

12 prosent mistenker at en kollega på jobben har rusproblemer, 27 prosent har hatt slik mistanke tidligere. Det viser en spørreundersøkelse fra YouGov, laget på oppdrag for ISS. Undersøkelsen er gjort blant norske ansatte generelt, ikke i ISS spesielt.

– Det er viktig å snakke med kollegaen det gjelder eller med en leder på arbeidsplassen. Det er ikke å sladre, men å ha en omsorgskultur på jobben, sier Beate Furulund, HMS-leder i ISS Facility Services.

Med sine 10.000 ansatte er ISS en av landets største arbeidsgivere. Bedriften har hatt samarbeid med Akan i mange år. Nytt nå er at ISS skal begynne å spørre om rusvaner i oppfølgingen av ansatte med hyppig sykefravær.

– Det gjøres ikke et stort nummer av spørsmålet, det flettes inn blant alle de andre under oppfølgingen, sier Furulund.

I tillegg skal mange hundre ISS-mellomledere kurses i å se tegnene på at medarbeidere har rusproblemer.

Flere menn

Bakrus og egenmelding er en klassisk kombinasjon. 30 prosent av korttidsfraværet skyldes alkoholbruk, viser norsk forskning. I tillegg er 15 prosent av langtidsfraværet relatert til alkohol.

8,2 prosent oppgir å ha vært ruset på jobb mer enn én gang, viser YouGov-undersøkelsen. Blant menn er andelen 12,3 prosent.

Hver tiende oppgir å være bakfull på jobb en gang i halvåret eller oftere. Her er andelen blant kvinner nesten like stor som hos menn. Yngre arbeidstakere er overrepresentert uansett kjønn.

– I gjennomsnitt tar det fem til ti år fra en bekymring for en kollega oppstår til sjefen tar den nødvendige samtalen. Man vet ikke hvordan man skal gripe det an. Når andre forholder seg passive, gjør vi det også, sier Trygve Fredrik Myhren i Akan.

ISS har ansatte fra over 100 nasjoner, men mener de likevel er en ganske vanlig bedrift når det gjelder rus på arbeidsplassen.

– Rus opptrer på tvers av kulturer. I noen kulturer er det ekstra stor skam forbundet med rusproblemer, i andre er det for eksempel akseptert å tygge khat, sier Beate Furulund.

Ikke still diagnose

Vær konkret når du tar opp rusproblemer med ansatte, er rådet Trygve Fredrik Myhren i Akan gir ledere.

– Fortell hva saken gjelder. Ikke slå fast at du tror den ansatte har et alkoholproblem, men hold deg til fakta og egne observasjoner. Det bør presenteres som at du som leder har et problem ved at du har en bekymring for den ansatte. Slik kan dialogen komme i gang, sier Myhren.

En sjef skal ikke stille diagnose eller være terapeut.

Myhren understreker viktigheten av å bruke jeg-form og ikke vi-form, og å stille åpne spørsmål i stedet for påstander, ikke hvorfor, men hvordan, hva og på hvilken måte.

Han råder bedriftene til å ha slike samtaler i nøytrale og uforstyrrete omgivelser. Den ansatte kan ha med seg en person han eller hun har tillitt til. Lengden på møtet bør avtales, og lederen bør være tilgjengelig etter samtalen.

– Ta utgangspunkt i hvordan man selv ville likt å bli møtt. Jobben er en utrolig viktig arena for tidlig intervensjon, sier Myhren.

Verdens helseorganisasjon om risikofylt alkoholforbruk:

Menn: Mer enn 13 alkoholenheter i uka, eller 9 halvlitere. Og ikke over 6 alkoholenheter per dag eller per drikkesituasjon.

Kvinner: Over 9 alkoholenheter i uka, eller 1,5 flaske vin. Og ikke over fire alkoholenheter per dag eller per drikkesituasjon.

Merk: Tallene gjelder bruk av alkohol som øker risikoen for skadelige konsekvenser for brukeren selv eller andre. Individuelle forskjeller vil imidlertid avgjøre en del, som vekt, psykiske plager og livssituasjon. Det er viktigere å se hvordan alkoholbruken påvirker relasjoner, avtaler, gjøremål og psykisk helse enn å telle enheter, bemerker Akan.

Annonse
Annonse

Verdens helseorganisasjon om risikofylt alkoholforbruk:

Menn: Mer enn 13 alkoholenheter i uka, eller 9 halvlitere. Og ikke over 6 alkoholenheter per dag eller per drikkesituasjon.

Kvinner: Over 9 alkoholenheter i uka, eller 1,5 flaske vin. Og ikke over fire alkoholenheter per dag eller per drikkesituasjon.

Merk: Tallene gjelder bruk av alkohol som øker risikoen for skadelige konsekvenser for brukeren selv eller andre. Individuelle forskjeller vil imidlertid avgjøre en del, som vekt, psykiske plager og livssituasjon. Det er viktigere å se hvordan alkoholbruken påvirker relasjoner, avtaler, gjøremål og psykisk helse enn å telle enheter, bemerker Akan.