Familiefar fra Stavanger kastet ut av landet
Kjemper for å komme hjem
Den tvangsutsendte industriarbeideren Kamuran Kaplan (48) vant over Norge i Strasbourg. Men han holdes fortsatt ute av landet.
Kurdiske Kamuran Kaplan har sterk støtte både fra fagforeningskamerater og sin tidligere arbeidsgiver. Men staten stikker nye kjepper i hjulene for at han skal kunne gjenforenes med sin familie i Stavanger.
Eline Lønnå
– Norge burde ha sendt to politimenn på fly til Tyrkia for å hente Kamuran Kaplan hjem, sier advokat Bent Endresen i Stavanger. Han har gjennom en årrekke kjempet i rettssystemet for den 48 år gamle familieforsørgeren som etter femten år i Norge ble tvangsutsendt og etterlot seg kone og tre barn i Stavanger.
I sommer vant Kaplan-familien over Norge i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Domstolen slo fast at Norge hadde brutt menneskerettighetskonvensjonens artikkel åtte om retten til familieliv, og staten ble dømt til å betale erstatning og saksomkostninger.
– Sabotering
Da ankefristen fra EMD gikk ut i september, valgte Justdepartementet å la være å anke. I stedet omgjorde Utlendingsnemnda (UNE) det femårige innreiseforbudet for Kaplan.
UNE skriver i en e-post til Magasinet at Kaplan nå kan søke om familieinnvandring. Justisdepartementet vil ikke kommentere saken ytterligere. Familien Kaplan og deres advokat er ikke tilfreds med statens håndtering av Strasbourg-dommen.
– Som fryktet henviser UNE saken til ny ordinær søknad om familiegjenforening, hvor de skriver at det er dagens situasjon som skal legges til grunn. I dag kan kona Naime ikke forsørge sin mann, og han er derfor diskvalifisert fra å få et positivt svar på søknad. Nå må alle krefter settes inn mot UNEs sabotering av EMDs klare dom, sier Endresen.
Regelverket for familieinnvandring sier blant annet at forsørgeren eller referansepersonen i Norge skal ha vært i arbeid eller utdanning de siste fire årene. Kaplans kone Naime har imidertid mottatt sosialhjelp for å overleve etter at familieforsørgeren ble utvist.
Kollegaene fortviler
Kaplan jobbet i Tec Con Industrier i ti år før han ble kastet ut. Han er høyt verdsatt av sine kollegaer og sjefer, og både Fellesforbundets avdeling 25 i Rogaland og arbeidsgiveren har gitt store beløp for å dekke rettssakene til Kaplan. Etter dommen i Strasbourg hadde de ventet å få arbeidskameraten hjem og tilbake på jobb.
– Da Kaplan ble tvangsutsendt, fikk kona beskjed om å gå på sosialen for å forsørge seg selv og de tre barna. Slik argumenterte de for å kunne sende bort faren. Nå krever myndighetene at hun ikke skal ha mottatt sosialstøtte for å kunne kvalifisere til å ta imot ektemannen i Norge igjen. Jeg kan ikke forstå at myndighetene kan opptre på denne måten, sier Jan Kurt Johnsen, tidligere arbeidsgiver for Kaplan i Tec Con Industrier. Også nåværende daglig leder er klar på at Kaplan må få komme hjem.
– Det er UNE og staten som har rotet det til slik at ikke Kamuran kunne forsørge familien lenger. Nå må de ordne opp og ikke stille nye vanskelige krav for å holde han ute, sier Rune Melkevig i Tec Con Norge. Han sier at bedriften ønsker Kaplan velkommen hjem og vil strekke seg langt for å få satt Kaplan raskt i arbeid igjen.
– Han er en av de beste guttene vi har hatt, og både ledelsen og kollegaene har fulgt med på saken siden han ble sendt ut av landet.
Forbundsstyremedlem og tidligere leder for Avdeling 25 Eldar Myhre er rasende over at Norge ikke legger opp til å få Kaplan hjem etter EMD-dommen.
– Det er helt borti natta byråkratisk å fortsatt legge hindringer i veien til tross for dommen i Strasbourg. Når vi ser hva som skjer i området til Kaplan – Tyrkia har begynt å bombe kurderne, og våpenhvilen er opphevet – da er det vanvittig å be ham oppholde seg der, sier Myhre. Han mener saken må opp i Stortinget hvis ikke utlendingsmyndighetene tar ansvar.
Nettopp det har to representanter fra Venstre gjort. Iselin Nybø på Stortinget har sendt skriftlig spørsmål til justisminister Anders Anundsen om hvordan Norge skal oppfylle EMDs dom i Kaplan-saken.
UNE avviser
Ifølge UNEs nemndleder Anne Bruland, som har fattet omgjøringsvedtaket om utvisning, har ikke EMD behandlet Kaplans rett til oppholdstillatelse i Norge – bare spørsmålet om utvisning med innreiseforbud.
– Kaplan har tidligere søkt beskyttelse i Norge. Vilkårene for oppholdstillatelse som flyktning var ikke oppfylt, og han fikk endelig avslag på denne søknaden i 2000. Vilkårene for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag var heller ikke oppfylt, skriver Bruland i en e-post til Magasinet. Hun forklarer videre:
«Kaplan kan fremme søknad om familieinnvandring til UDI. Om vilkårene for rett til slik tillatelse er oppfylt, vurderes av UDI. Det er riktig at det i regelverket blant annet er stilt krav om sikret underhold, men det er også unntaksregler her. Dersom vilkår om sikret underhold ikke er oppfylt, skal hensynet til barns beste og Norges forpliktelser etter EMK art. 8 vurderes i den forbindelse. UNE har anmodet UDI om å prioritere en eventuell søknad fra Kaplan.»
Kaplans advokat mener UNE handler mot bedre vitende.
– EMD har behandlet oppsplittingen av familien Kaplan, ikke det norske regelverket. Det var handlingen å kaste Kaplan ut som var et brudd på konvensjonen. Nå må Norge samle familien igjen, ikke bare henstille Kaplan om å sende et brev. Dette svaret er ikke noen oppfyllelse av den klare dommen, sier Endresen.
Sover ikke
Ifølge Kaplans kollegaer og støtteapparatet rundt familien i Stavanger var det en stor belastning for familien å miste far og forsørger. Kaplans yngste barn har diagnosen barneautisme og stort behov for kontakt med faren – et moment som er avgjørende i dommen fra EMD. De to sønnene Cemcit Barus og Azad fikk også psykiatriske diagnoser som familiens psykolog knytter til trusselen om og senere faktisk tvangsutsending av faren.
For noen måneder siden møtte Magasinets reportere Kaplan i Istanbul. Han var fortvilet og nedkjørt, men fast bestemt på å komme hjem til jobben, kona og barna.
– Jeg tenker på familien dag og natt, og jeg reiser fra by til by for å overleve, sa Kaplan.
Naime forteller til Magasinet at familien føler seg rådløse mot staten, og at Kamuran forbereder seg på fortsatt utestengelse fra Norge.
– Vi føler oss alene mot en stor og sterk stat som sier nei hele tiden. Kamuran er syk og sover ikke, når skal han få komme hjem? spør Naime.
Kamuran Kaplan
Kurder fra byen Sirnak øst i Tyrkia, født 1966.
Medlem av familie som støtter PKK, én bror skal være likvidert, én bror har fått asyl i Danmark.
Gift med Naime, tre barn.
Kom til Norge i 1998, søkte asyl og fikk endelig avslag i 2000.
Forsøkt tvangsmessig returnert til Tyrkia i 2006, men avvist av Tyrkia.
Rettssaker mellom Kaplan-familien og staten 2006-2008 endte med at kona og barna fikk i opphold, men ikke Kamuran.
Tvangsutsendt med innreiseforbud til schengen juli 2011.
Vant i en enstemmig dom i Den europeiske menneskrettighetsdomstol juli 2014.
Kjempet for kurdisk stat
Kamuran Kaplan flyktet fra tyrkisk politi fordi familien støttet opprørspartiet PKK.
Kamuran Kaplan har kjempet mot myndigheter og politi siden han som ungdom ble involvert i den kurdiske separatistbevegelsen PKK i hjembyen Sirnak øst i Tyrkia. Hans to brødre var også aktive – den ene ble pågrepet av sikkerhetspolitiet på 90-tallet og er antatt likvidert, den andre fikk politisk asyl i Danmark. I 1993 flyktet Kamuran fra hjembyen, og senere dro han til Danmark og derfra videre til Norge i 1998.
Fordi Kamuran ikke sto formelt oppført i medlemslistene til PKK, ble han nektet asyl både i Danmark og Norge. Han valgte allikevel å etablere seg i Norge, og tre år senere kom kona og de to sønnene. I Norge fikk familien en datter, og Kamuran fikk fast jobb som industriarbeider i bedriften Tec Con i Randaberg, hvor han jobbet i til sammen ti år.
I 2006 forsøkte utlendingsenheten i politiet å utvise han fra landet. Han ble hentet av politiet på arbeidsplassen, fraktet til Oslo og holdt arrestert i to uker.
– Politiet tok meg med til avhør, så sendte de meg direkte til Oslo, uten penger eller papirer, forteller Kaplan. Fordi Tyrkia ikke ville ta imot den tidligere sympatisøren for PKK, ble han overlatt til seg selv på Gardermoen.
– Jeg hadde ingen penger og ingen ekstra klær, det var bare jobben jeg kunne ringe til, forteller Kamuran. Han fikk straks flybillett og oppmuntring til å komme hjem til Stavanger.
På arbeidsplassen fikk Magasinet høre mange støtteerklæringer for Kaplan:
«Vi merker at det tar på han psykisk.» «Myndighetene har brukt ti år på å kjøre han ned.» «Det har gått prestisje i saken», «Han er ingen forbryter!», «Han er det motsatte av en belastning på samfunnet.»
I 2008 fikk kona og barna oppholdstillatelse, men ikke Kamuran. Han vant senere i Borgarting lagmannsrett, men staten anket og vant i Høyesterett. I juli 2011, på fødselsdagen sin, ble Kamuran hentet av politiet om natten og tvangsutsendt til Tyrkia. Der har han siden reist fra by til by og levd på strøjobber og bidrag fra familie og venner.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.
Flere saker
Kamuran Kaplan
Kurder fra byen Sirnak øst i Tyrkia, født 1966.
Medlem av familie som støtter PKK, én bror skal være likvidert, én bror har fått asyl i Danmark.
Gift med Naime, tre barn.
Kom til Norge i 1998, søkte asyl og fikk endelig avslag i 2000.
Forsøkt tvangsmessig returnert til Tyrkia i 2006, men avvist av Tyrkia.
Rettssaker mellom Kaplan-familien og staten 2006-2008 endte med at kona og barna fikk i opphold, men ikke Kamuran.
Tvangsutsendt med innreiseforbud til schengen juli 2011.
Vant i en enstemmig dom i Den europeiske menneskrettighetsdomstol juli 2014.
