OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Denne høsten har tidligere busselektriker, nå pensjonist, Jan Erik Skog tilbrakt sju uker i rettssal 828 i Oslo tinghus. Der har en av Norges-historiens groveste korrupsjonssaker blitt behandlet. På tiltalebenken har tidligere sjefer i Unibuss (Sporveisbussene) sittet – selskapet der Skog hadde sin yrkeskarriere, der han ble valgt inn som ansattes representant i styret og fikk et innblikk i hva som foregikk.

Aktor og vitneboksen har beskrevet fiktive faktureringer for ikke-eksisterende oppdrag, om betalte smørereiser og ikke minst om korrupsjonssakens hovedpunkt: Millionene som de tiltalte ifølge tiltalen skal ha mottatt av bussprodusenten MAN for at selskapet skulle velge deres busser. Bestikkelsene ble senere bakt inn i prisen for bussene.

Dom i saken kommer senest om fire uker.

Sløsing å granske

– Verken styreledere eller politikere ville høre. Vi fikk vite at det var forferdelig å lytte til sånne som oss, og at det ville være sløsing med skattebetalernes penger å granske Unibuss, minnes Skog.

Som styremedlem fikk han et innsyn i regnskap og drift som gjorde at han raskt slo alarm, første gang allerede i 2000. Han reagerte på avtaler om dekkleveranser med kompiser og innkjøp av biler fra eget selskap. Han varslet om det han oppfattet som rene tjuverier av utstyr da Sporveisbussene flyttet fra Bjølsen til Alnabru. Han ble sittende alene i styret med kritikken.

– Jeg gikk til ledelsen i selskapet, men kom ingen vei der heller, forteller Skog.

Gransket dokumenter

Men varslingen fortsatte; overfor styret i konsernselskapet, overfor kommunens kontrollutvalg og til byråden i kommunen med eieransvaret for det kommunale busselskapet.

For ti år siden satt Skog, tillitsvalgte fra Oslo sporveiers arbeiderforening og ansatte seg ned og gjennomgikk fakturaer i selskapet. Etter flere uker med dokumentgjennomgang serverte de en rapport til konsernselskapets styre. Det var i 2004.

– Korrupsjonen var tydelig. Mønsteret var det samme som beskrives i retten i dag. Vi fant overfakturering, fiktive faktureringer, tjenester for hverandre på selskapets regning, innkjøpsavtaler til kompiser eller egne selskap, forteller Skog. Men varslerne møtte veggen. Da ledelsen i konsernselskapet Sporveien fikk rapporten, ba styret om en redegjørelse fra ledelsen i Unibuss. De slo seg til ro med den. Ingenting skjedde.

Full stopp i kommuneledelsen

Ansatte og tillitsvalgte gikk til politikerne. Erling Folkvord i Rødt leverte i 2008 et notat til Oslo kommunes kontrollutvalg. I notatet dokumenteres en rekke mulige lovbrudd og tvilsomme forhold. Kommunerevisjonen ble satt til å granske.

Året etter leverer revisjonen en rapport som vekker oppsikt. Flere kritikkverdige forhold påpekes, blant annet mangel på dokumentasjon om inngåtte avtaler og manglende rutiner for innkjøp. Men de som ventet seg en reaksjon, ble skuffet.

– Det var frustrerende å være vitne til at rapporten bare havnet i skuffen hos byråden, sier Skog. Først da saken sprakk i Tyskland i juni 2011, og salgssjefen i bussprodusenten MAN innrømmet å ha betalt flere millioner kroner til innkjøpssjefen i Unibuss, ble det tatt affære – nå fra politiet. I september ble de to første, en tidligere innkjøpssjef i Unibuss og Norgesbuss og en tidligere teknisk sjef, pågrepet og siktet.

– Stokk døve og blinde

Skog mistenker at flere har visst og forstått, men latt det passere.

– Enten var flere med på dette, eller så er det mange stokk døve og blinde i ledelsen. Jeg så dette veldig tydelig, og da forstår jeg ikke hvordan de kunne unngå å se det når de fikk det servert, sier Skog.

Nylig fikk han en unnskyldning fra nåværende styreleder, Cato Hellesjø. På vegne av tidligere ledelse har han medgitt at de burde ha lyttet til de ansatte.

– Det gjør godt at Hellesjø sa det, sier Skog, som forteller at veggen han møtte hver gang han slo alarm, tok hardt på opp gjennom årene.

– Det har vært mange tunge stunder og søvnløse netter med frykt for å miste jobben.