Tirsdag 11. og onsdag 12. november er det nordisk arbeiderkongress på Sørmarka. Politiske og faglige leder og tillitsvalgte fra hele Norden setter hverandre stevne, i regi av SAMAK, samarbeidskomiteen for arbeiderpartiene og LO-ene i Norden. Kongressen, som holdes hvert fjerde år, åpnes av SAMAKs nåværende leder, den nyvalgte svenske statsministeren Stefan Løfven. Den streames på LOs nettsider, og hashtag for dere twitrere er #samak14.

På dagsordenen står den nordiske modellen. Som jeg skrev om for litt siden, lanserer Fafo samtidig et stort forskningsprosjekt om Nordens framtid, kalt NordMod2030. Dette prosjektet, som er bestilt av SAMAK, vil være underlag for den politiske erklæringen som skal debatteres og vedtas på kongressen.

NordMod og erklæringen dekker en rekke aktuelle politiske temaer. La meg her trekke fram ett, den «glemte» arbeidslivspilaren i den nordiske modellen.

Vi tenker gjerne at den nordiske modellen er det samme som velferdsstaten, verken mer eller mindre. Men et av resultatene fra NordMod, i delrapporten skrevet av Jon Erik Dølvik, er at den nordiske modellen har tre grunnpilarer som alle er like nødvendige:

1. Økonomisk styring. Man må holde god orden i statsfinansene, men også stimulere med statlige penger i dårlige tider for å sikre full sysselsetting.

2. Offentlig velferd. Dette er den velkjente velferdsstaten, med gode, offentlige velferdsordninger betalt med skatter, hvor det også legges stor vekt på å sikre kompetanse til alle og ha et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltak.

3. Organisert arbeid. Et velregulert og godt arbeidsliv med samordnet, utjevnende lønnsdannelse, brede kollektivavtaler og lokalt partssamarbeid – og hvor faste heltidsjobber er en reell norm.

Det er kanskje særlig arbeidslivpilaren som har vært for dårlig kjent, ikke minst utover i samfunnet.

Alle har vært klar over at hva som skjer i arbeidslivet er viktig, og lesere av denne spalte vil vite dette bedre enn noen. Men det vi her får dokumentert fra forskerne er at nettopp vår arbeidslivspolitikk, som også krever ansvarlige og sterke organisasjoner i arbeidslivet, ikke bare er bra, men at den er en grunnpilar for hele den norske samfunnsmodellen.

Dette har både med vår egen forståelse og med politisk kommunikasjon å gjøre. Jeg vil påstå at ex-statsminister Fredrik Reinfeldt ikke ville kunnet svekke det svenske arbeidslivet like alvorlig hvis det hadde vært bedre forstått, både i arbeiderbevegelsen og samfunnet ellers, at han samtidig angrep og risikerte en grunnpilar for den nordiske modellen og dens resultater. Han «glemte» arbeidslivpilarens avgjørende betydning for at våre nordiske samfunn i stor grad preges av både likhet, effektivitet, likestilling og tillit.

Jan-Erik Støstad

spesialrådgiver ved LOs samfunnspolitiske avdeling