MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

Regjeringens forslag om å la private konkurrere om brevpost skaper sterke reaksjoner i LO-forbundet Postkom.

– Det regjeringen nå gjør er å legge seg på den mest ekstreme markedsliberalistiske linjen. Det vil bety at skattebetalerne og brorparten av norsk næringsliv ender opp med dyrere og dårligere posttjenester, sier Odd Christian Øverland, leder i Postkom.

Forbundslederen til de ansatte i Posten Norge tar ikke framtidsbeskrivelsen ut av løse lufta. Han har forskningen på sin side. I forkant av diskusjonen om norsk implementering av postdirektivet, bestilte Samferdselsdepartementet flere rapporter fra blant annet Oslo Economics og Copenhagen Economics.

Dyrt i distriktene

Rapporten fra Oslo Economics som ble publisert høsten 2010, er tydelig: Hvis stortingspolitikerne sier ja til postdirektivet, må de velge mellom økte overføringer til Posten eller langt dårligere service.

Målet med postdirektivet er å skape større konkurranse. Det vil samtidig gi Posten mindre inntekter. Dermed kan det bli ulønnsomt å levere ut brev i omtrent hele Norge. Hvis folk i hele landet skal få posten omdelt som i dag, må staten i 2020 ut med 2,5 milliarder kroner årlig til Posten. Dette er en kraftig økning fra dagens kjøp, som utgjør 270 millioner kroner i 2014.

Det meste av de økte utgiftene i framtida skyldes at det blir sendt færre brev. Men postdirektivet vil gjøre vondt verre for Posten. Innføring av postdirektivet gjør at flere selskaper kan konkurrere om norske brev. I verste fall må staten ut med 740 millioner kroner bare for å dekke Postens tapte utgifter på grunn av konkurranse og postdirektivet. Disse summene forutsetter at ordningen med enhetsporto videreføres. Det gjør den bare delvis.

Går lovforslaget gjennom vil det bli dyrere posttjenester for private bedrifter og offentlige virksomheter i distriktene.

Mister grunnleggende tjenester

Siden rapportene har mye skjedd. EU-kommisjonen har fått utarbeidet en rapport som tar for seg utviklingen etter at EUs postdirektiv ble innført. Den EU-bestilte utgaven ble, noe overraskende, ikke helt som EU-byråkratiet hadde håpet på. Liberaliseringen har ikke innfridd helt som forventet. Det fikk kommisjonens medlemmer til å ta en tenkepause. Liberaliseringen av postsektoren i EU har stoppet opp.

Samme rapport drøfter for øvrig også framtidsutsiktene til Norge, hvis direktivet blir innført: «100 prosent av innbyggerne i Norge … risikerer å miste universelle grunnleggende tjenester hvis staten stoler på markedskreftene».

– Regjeringen har gjort en slett jobb i forbindelse med lovforslaget. De baserer politikken sin på gamle utredninger og har ikke tatt innover seg utviklingen i Norge eller EU de siste årene. EU konstaterer at posttjenestene i Europa ikke har blitt bedre etter liberaliseringen og at sosial dumping i bransjen har blitt et stort problem i mange land, sier Øverland.

Hva som skjer med sektoren i Europa er fortsatt uklart. EU skal på bakgrunn av den negative utviklingen legge frem en ny postpolitikk. Den kommer tidligst til våren.

– Vi risikerer med andre ord at Norge vedtar en politikk som andre har konstatert er feilslått, avslutter Øverland.