LEIF MARTIN KIRKNES

Leif.kirknes@lomedia.no

På årets Zerokonferanse varslet Statkraft-topp Christian Rynning-Tønnesen at han ønsket en energirevolusjon. Han peker på at energisektoren står for rundt to tredjedeler av verdens energiutslipp, og at nevnte bransje følgelig må gå sammen for å dra verden i en mer grønn retning.

Samtidig vokser vestens velstand og jordas befolkning generelt i ekspressfart. I kombinasjon gir det en økning energibehovet. Rynning-Tønnesen tror ikke det er mulig å endre verden over natta.

– Det er en lang overgang fra et fossilt dominert system og over til et lavutslippssamfunn i framtiden. Men på sikt er det dit vi skal.

God avkastning

Rynning-Tønnessen ser allerede tegn i sitt eget firmaregnskap på at gresset kan være grønnere på den andre siden. Han håper Statkraft, forhåpentlig sammen med andre norske selskaper, kan bli «det nye Statoil» innen fornybar energi.

– I den modne delen av verden som Norden og Europa endres ikke kraftforbruket så mye. Men forbruket øker veldig i Brasil, India, Kina, Peru og Tyrkia. Statkraft har investert over 60 milliarder kroner utenfor Norge. Til tross for noen overskridelser og problemer underveis, har vi årlig rundt ti prosent avkasting på disse investeringene, sa han til publikum på forrige ukes Zerokonferanse.

– Vi er godt fornøyd med vår avkastning og ønsker oljefondet lykke til, sa han til latter fra salen.

Storinvesteringer fremover

Han mener flere grep må tas i ulike næringer, med mål om å få inn mest mulig fornybare kilder i veksten som vil finne sted. Transportsektoren står for største delen av verdens oljeforbruk i dag og distansetransport må over på biodrivstoff – hydrogen, der det er mulig. På kortdistanse bør en bruke strøm. Den globale kraftproduksjonen må over på fornybare kilder, hvilket er veksten Statkraft mer enn gjerne tar en del av.

– Dette er mer enn bare miljø og klima, dette er også forretning, sier Rynning-Tønnesen.

Han viser til at det forventes en investering på 800 milliarder kroner hvert år innenfor solenergi de neste 15 årene. Det antas å gjøre at antallet installerte solcellepanel i tidsperioden tidobles.

For vindkraft er det tilsvarende forventet at det skal investeres 640 milliarder kroner årlig mot 2030. Det er i så fall en femdobling av vindkraftkapasiteten som i dag er installert.

– Muligheten for vindkraft er enormt. Ressursene er nesten utømmelig. Det vil komme mest på land, men også i økende grad som sjøinstallasjoner.

Innen biokraft alene er det forventet 200 milliarder kroner årlig mot 2030, du kan plusse på 300 milliarder kroner om man medregner biodrivstoff. På lang sikt vil biomaterialet i drivstoff, og ikke i kraft, dominere når det gjelder å utnytte bioressursene, tror Rynning-Tønnesen.

Vannkraft holder koken

Vannkraft vil heller ikke bli glemt, fremhever Statkraft-direktøren. Det vil legges 450 milliarder kroner årlig i det de neste 15 årene.

– De store vannkraftutbygningenes tid er ikke forbi. Vannkraft er i dag den desidert største fornybare kilden vi har for å produsere strøm, og det vil den også være i 2030, selv om vann og sol vil vokse raskere i perioden, sier Rynning-Tønnesen.

Han tror sol blir størst på sikt, men at vannkraft og vindkraft fortsatt vil stå for respektable volum.

– Norge har store muligheter for fortsatt å øke produksjonen av fornybar energi. Men det må gjøres på en balansert måte ettersom vi allerede har nok kraft i landet. Vi bør starte produksjonen av biodrivstoff og øke på med vindkraft og vannkraft etter behov. Og så bør vi øke elektrifiseringen, altså at annet energiforbruk erstattes med strøm, og være flinke på energieffektivisering, sier Statkraft-sjefen.

Må posisjonere oss

Han mener vi må videreutvikle landets metallurgiske industri, med satsning på aluminium, magnesium, silisium og sink. Det er verdens reneste industriklynge, mener han. Også tenker han at vi bør øke datasenter-satsningen, en industri som vil være svær i fremtiden.

– På toppen av det hele er det viktig at vi eksporterer norsk teknologi og kompetanse og sørger for at Norge i fremtiden får en plass i den industrien som det skal investeres like mye i globalt som fire oljefond hvert år, altså den fornybare industrien, sier han.

– I år 2030 - 2050 vil fornybar-industrien være like viktig som oljeindustrien er i dag, og vi må posisjonere oss i den økonomiske veksten dette innebærer.