Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

På landsmøtet i Arbeiderpartiet i 1969 vedtok partiet å programfeste kvinners rett til selvbestemt abort. Forslaget kom opprinnelig fra Ammerud Arbeiderparti, men hadde hverken fått støtte fra Kvinnebevegelsen i partiet eller redaksjonskomiteen på landsmøte.

Men Ammeruds representant på landsmøte. Grethe Irvoll, ville ikke ta nei for et nei, og tok ordet for å fremme forslaget.

– Det er nå på tide at kvinner blir ansett verdige til selv å treffe avgjørelsen om å kunne gi sine barn rett til å bli født ønsket til verden, sa hun. Ingen andre forlangte ordet. Forslaget ble vedtatt med et «massivt flertall».

Nyinnstiftet pris

Nå 45 år seinere, blir hun hyldet for sin innsats med det nyeinnstiftede prisen, Rchel Grepp-prisen.

Under et arrangement på Kulturhuset på Youngstorget fikk hun prisen som består av 50 000 kroner og et maleri av partileder Jonas Gahr Støre.

Før hun fikk prisen fortalte han ikke bar eom det som skjedde på landsmøtet, men også det som skjedde seinere. For det var skarpe reaksjoner på vedtaket. Etter vedtaket fikk hun sterke reaksjoner mot seg i partiet, mye hets i pressen og trusler i posten. Men hun lot seg ikke «pelle på nesa». I stedet ble hun i 1971 valgt til leder for Kvinneutvalget i Oslo Arbeiderparti og gikk i spissen for å gjøre Arbeiderpartiets kvinnebevegelse til en selvstendig politisk kraft.

– Når jeg får denne prisen, føler jeg at den ikke bare er til meg, men er til alle de jentene som jeg jobbet sammen med, sa Irvoll som følte seg overveldet.

Lyse i bann

Hun bekreftet bildet som Støre tegnet, og føyde til at det var noen prester som også ville lyse henne i band.

Irvoll er den første mottakeren av Rakel Grepp-prisen. Rakel Grepp-prisen er opprettet etter at Rake Grepp Heimen ble nedlagt i 2012. Rakel Grepp var gjennom mange år et svært viktig tilbud for mor og barn i Oslo som et hjem i vanskelige faser i livet. Heimen var oppkalt etter Rakel Grepp. Hun var en av sin tids mest aktive kvinnesaksforkjempere. Gjennom hele første halvdel av 1900-tallet var hun med på å prege norsk arbeiderbevegelse, som politiker og pressekvinne.

Overskuddet

Heimen ble nedlagt for noen år siden og overskuddet av salget ble gjort om til et fond. Prisen kommer fra overskuddet av salget og skal gå til en person eller institusjon fro sitt arbeid for likestilling. Prispengene kan disponeres til studier, som stipend, studietur eller lignende for å forsterke kunnskap og kompetanse om likestilling og politikk eller gis som gave til organisasjon eller institusjon som jobber innenfor samme felt.

Det er styret i Rakel Grepp-stiftelsen som er jury for prisen. Juryen er ledet av Knut Storberget.