ROY ERVIN SOLSTAD

res@lomedia.no

Den 15. desember i fjor omkom en person etter at en buss løp løpsk ved Carl Berner i Oslo. Politiet siktet sjåføren, men henla senere saken da tekniske rapporter viste at det ikke dreide seg om en sjåførfeil. I stedet ble det avdekket at feil på elektronikken gjorde at bussen løp løpsk. Transportarbeiderforbundet hentet også inn flere tilbakemeldinger fra sjåfører som hadde opplevd lignende episoder der bussens bremser ikke oppførte seg slik de burde.

– Min erfaring er at jo nyere buss, desto mer elektronikktull, sier Harald Langstad som var driftsleder for Norgesbuss på Lørenfallet og på Lillestrøm fra 2004 til 2008.

Elektronikkproblemer

I den første perioden hans som driftsleder på Lørenfallet var bussparken til Norgesbuss den eldste på Romerike.

– I 2003 hadde vi bare en driftstans i Lørenfallet, mens de nyere bussene i Lillestrøm hadde masse elektronikkfeil, fortsetter han.

Det kunne blant annet være luftsystemet som ikke klarte å heve og senke bussen, dører som ikke ville åpne seg og bremser som ikke virket. Det gjaldt derimot ikke bare MAN-busser.

– For å si det mildt, så må jeg innrømme at jeg ikke var spesielt imponert over kvaliteten på bussene fra MAN, men vi hadde problemer med busser fra alle produsentene. I forhold til ulykken på Carl Berner, er kanskje det mest interessante at vi fikk masse elektronikkfeil når bussene fikk skader i fronten eller de hadde slått nedi noe. I tillegg økte antall elektronikkfeil når det ble minusgrader, påpeker han.

Journalført

Feil ble systematisk journalført og tatt opp med både leverandørene av bussene og StorOslo Lokaltrafikk som det het den gangen.

– Vi fikk også tilbakemeldinger fra sjåførene om bremsefeil, der sjåføren har sluppet gassen og tråkket på bremsen, men likevel opplevd at bussen har skutt fart. Derfor overrasker det meg veldig når MAN sier de ikke kjenner til at det har vært bremsefeil på deres busser, sier Langstad oppgitt.

Løsningen Langstad og sjåførene kom fram til, var å slå av hovedbryteren en stund.

– Med den feilhistorikken som jeg vet finnes, er det rart de avviser å gjøre noe. I bilindustrien tilbakekaller de biler med en gang de oppdager at det kan være noen feil. Det burde bussprodusentene også gjøre. Bare dokumentasjonen fra Sverige burde få bjellene til å ringe hos mange, inkludert vegvesenet, politiet og havarikommisjonen, sier Langstad.

Akseptert risiko

Han synes det virker som alle ledd aksepterer faren med busser som kan ha skjebnesvangre feil.

– Det er nettopp det som er det mest fortvilende. Som jeg sa til politiet da jeg ble avhørt etter Carl Berner-ulykken, så er det ikke siste gangen vi har en slik ulykke. Det er en katastrofe at man kjenner til slike feil, men ikke gjør noe med det. Da akspeterer man at det kan gå liv. Det er en valgt risiko. Man har lagt liv i potten, noe jeg finner etisk forkastelig, tordner Harald Langstad.

Kjenner ikke tilfellene

I Sverige skjedde en lignende episode som på Carl Berner. Da innrømmet MAN i Sverige at datahjernen som styrer bremsene kunne slutte å virke om den fikk et slag eller lignende, mens den etter en liten stopp kan virke helt normalt igjen som om ingen ting har hendt.

MAN i Norge avviser imidlertid kjennskap til bremsefeil på leddbusser i Norge, eller til episoden fra Sverige.

– Vi kjenner ikke til den omtalte episoden i Sverige og kan derfor ikke kommentere dette. Det gjelder også Politiets egen rapport om Carl Berner-ulykken som vi ikke kjenner innholdet i. Statens Havarikommisjon for Transport har offentliggjort sin rapport. I deres konklusjoner kan de ikke si sikkert om den feilen de sier å ha avdekket (luftlekkasje) på parkeringsbremssystemet har spilt noen rolle for hendelsesforløpet. Rett etter ulykken ble bussen undersøkt på Risløkka Trafikkstasjon uten at det ble avdekket noen tekniske feil, skriver markeds- og kommunikasjonssjef Dag Brekken i MAN Truck & Bus Norge AS til Transportarbeideren i en epost.

Teknisk utvikling

Brekken peker på at bussene i Norge tilfredstiller alle europeiske typegodkjeninnings- og sikkerhetskrav. Til kritikken fra Langstad, sier han at MAN leverte busser til Norgesbuss mellom 2003 og 2005, mens bussen som var innblandet i Carl Berner-ulykken var en del av en leveranse til Nobina i 2012-13.

– Det har naturlig nok skjedd en teknisk utvikling på busser i denne perioden. I våre systemer har vi ikke funnet slike feil, kun vanlige utskiftninger av slitedeler. Skulle det finnes dokumentasjon på noe annet, tar vi gjerne i mot slik og må da selvfølgelig undersøke den, sier Dag Brekken i MAN.

Harald Langstad kjøper derimot ikke forklaringen til Brekken.

– Om det har vært utvikling på bussene, så er det i hvert fall ingenting som tyder på at elektronikken er blitt bedre, understreker han.

res@lomedia.no